Unge fremragende menn

Til høsten utlyses nye stipend til Yngre fremragende forskere. Professor Inge Henningsen mener Forskningsrådet bør gjøre en likestillingsvurdering av hele ordningen.
26. juni 2006

Inge Henningsen, professor i statistikk ved Københavns Universitet. (Foto: Marte Ericsson Ryste)
I oktober skal Norges forskningråd utlyse nye stipend til yngre, fremragende forskere. På nettsidene sine skriver rådet at de ønsker seg mange gode kvinnelige kandidater denne gangen. Skal det bli en realitet bør de kanskje lytte til Inge Henningsen, professor i statistikk ved Københavns Universitet. Hun mener Norges forskningsråd kunne ha forutsett den skjeve kjønnsfordelingen ved tildeling av stipend i 2004, da kun 4 av de 26 unge fremragende forskerne som fikk stipend var kvinner.

- Den skjeve kjønnsfordelingen burde ikke ha kommet som en overraskelse, sier hun.- En likestillingsvurdering av utlysningen ville ha forutsett at man ville ende opp med en klar overvekt av menn. Og som en ekstragevinst kunne man også ha forutsett den skjeve faglige fordelingen.

For det var ikke bare kjønnsbalansen som var skjev ved tildelingen av YFF-midlene. Tiltross for at kandidater fra alle fag kan søke på YFF-ordningen var også fordelingen på fag svært ujevn. En stor overvekt av forskere som fikk midler var fra teoretiske fag og fra teoretiske delområder i ulike fag, som fysikk, matematikk og lingvistikk. Tekniske og kliniske fag var derimot nesten ikke representert.

Vurder målgruppe

Det er flere ting som bør være med i en likestillingsvurdering av YFF-ordningen, i følge Henningsen.

- Det første gjelder målgruppa. Ordningen retter seg ikke mot phd-stipendiater og i begrenset grad mot post-doc-stipendiater. Dette er grupper hvor det fremdeles er mange kvinner. Det retter seg i stedet i høy grad inn på et trinn over i karriereløpet, mot førsteamanuenser eller tilsvarende. I dette leddet har første frasortering av kvinner allerede skjedd.

De fleste som er aktuelle for programmet er dermed allerede ansatte i regulære stillinger. Det vil si at ordningen i begrenset grad kan bidra til å motvirke ”the leaking pipeline”, som sorterer bort kvinner ved overgangen til faste stillinger.

Henningsen viser også til at kvinneandelen i YFF ved tildelingen i 2004 var lavere enn både kvinneandelen i førsteamanuensisstillinger og kvinneandelen blant nyansatte professorer i Norge.

- Ut i fra dette kan vi regne med at programmet vil bidra til å holde kvinneandelen blant professorer nede ved at det favoriserer menns muligheter for å kvalifisere seg, slår hun fast.

Navnets betydning

Også selve navnet på programmet, Yngre fremragende forskere, sender i følge Henningsen ut symbolske og konkrete signaler som sier at målgruppa er unge menn fra sterkt teoretiske og abstrakte fag.

- Det er velkjent at både kandidatalder og alder ved oppnådd doktorgrad er lavere i de tekniske fagene og i mat-fys-kjemi-gruppen i realfag. Derfor peker betegnelser yngre direkte mot disse fagene, sier hun og legger til: - Dette er også fag hvor det er en stor overvekt av menn.

I tillegg mener Henningsen alderskriteriet for YFF-stipendet, at søkerne skal være 40 år eller yngre, kan bidra til kjønnsubalansen.

- Det er kulturelle og biologiske faktorer, spesielt i forhold til familiedannelse og barnefødsler, som gjør det vanskelig for kvinner i tredveårene å få fullt utbytte av en tildeling.

Fremragende

Hva så med bruken av ordet ”fremragende”, har det noen betydning for prosessen? – Ja, mener Henningsen.

- ”Fremragende” er et ord, som i den alminnelige akademiske bevissthet er knyttet til de mer teoretiske, gjerne eksakte og målbare fagene. Man kan for eksempel være en fremragende astrofysiker, men neppe en fremragende gerontolog. Ordet ”fremragende” sorterer derfor bort kandidater fra praktiske fag.

Hun mener også at ordet ”fremragende” i den akademiske verden har noen stereotype trekk, som mest gjenkjennes hos menn. Kombineres fremragende med alder, så leder karakteristikken ”yngre fremragende forskere” typisk tankene hen på abstrakte, teoretiske fag, som matematikk og fysikk, hvor talent ofte slår tidlig igjennom.

- I mange humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag kreves det for eksempel en større erfaringsbakgrunn for å gjøre ”fremragende” forskning, og de ”fremragende” forskningsbidragene ytes ofte av litt eldre personer. Mens man har relativt mange eksempler fra matematikk og fysikk på unge menn, som har ytt fremragende bidrag til vitenskapen mens de var i tyveårene.

Ikke enestående

Henningsen mener altså at den skjeve kjønnsfordelingen både blant YFF-søkere og utvalgte unge forskere kommer som et resultat av hvordan ordningen er lagt opp, både i forhold til ordbruk og kriterier. Og da spørs det om Forskningsrådets ønske på nettsidene om flere gode kvinnelige kandidater kan rette opp kjønnsubalansen.

Hun viser også til at kjønns- og fagfordelingen ved tildeling av YFF-midler i Norge ikke er enestående. Den danske programmet ”Unge Eliteforskere”, som ble tildelt i begynnelsen av 2006 fikk et tilsvarende resultat. 7 av de 24 kandidatene som fikk midler var kvinner, få av kandidatene var anvendte forskere. EURYI - European Young Investigator Awards hadde ved siste tildeling 3 kvinner av 25, det vil si 12 prosent, mens det var knapt 25 prosent kvinner blandt søkerne.

- Hver for seg dreier dette seg om et lite antall, men en metaanalyse vil uten tvil bekrefte at kvinner ”faller ut” ved tildelingene, sier Henningsen og avslutter med å peke hvordan satsingen på fremragende forskning og forskere, har laget nye ”superkategorier” i akademia.

- Det typiske er at når kjønnsbalansen er blitt bedre i en del toppstillinger, så lages det nye toppkategorier, der kvinneandelen igjen blir svært lav.

Yngre, fremragende forskere (YFF)

Norges forskningsråd vedtok i 2003 en ordning for fremragende forskere med alder inntil 40 år. Hensikten er å gi forskertalenter så gode vilkår at de har mulighet til å oppnå internasjonal standard i toppklasse. 26 av 218 søkere ble vurdert som fremragende. 22 av disse var menn, fire var kvinner.

Forskningsrådet planlegger nå ny utlysning av ordningen Yngre, fremragende forskere (YFF). Midlene blir utlyst i løpet av sommeren, søknadsfristen er satt til 12. oktober 2006.

Ordningen er beregnet på yngre forskere i starten av forskerkarrieren. Kandidatene forutsettes å ha en viss forskningsproduksjon etter avlagt doktorgrad, men det legges ikke opp til en absolutt øvre aldersgrense. Det vil bli bevilget midler til ca. 10 prosjekt à 2 - 2,5 mill. kroner, og ordningen er åpen for alle fag.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019