Når den treårige prøveordningen med insentivmidler er ferdig, skal forskningsminister Tora Aasland vurdere forlengelse av ordningen, og vurdere å sette inne andre tiltak. (Foto: Stig Weston)

Ubrukte millioner

I tre år har regjeringen bevilget ti millioner kroner årlig for å øke kvinneandelen i toppsjiktet i matematikk, naturvitenskap og teknologi. Tall fra 2010 viser at halvparten av midlene sto ubrukt etter ett år. Mye tyder på at det samme gjelder for 2011. Antall ansettelser har økt med én person fra 2010 til 2011. Hva har gått galt?

23. mars 2012

– Mitt inntrykk er at Kunnskapsdepartementets (KD) kommunikasjon med institusjonene ikke har vært tydelig nok. Slik forklarer Linda Rustad, seniorrådgiver i Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) de svake resultatene. 

– Det ser ut til at KD har hatt høyere ambisjoner enn det disse tallene viser, de har satt av dobbelt så mye ressurser som det er brukt, legger Rustad til.

Departementets ambisjoner

I 2010 starter regjeringen en prøveordning med økonomiske insentivmidler for ansettelser av kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Den skal gjelde for institusjoner som tilbyr doktorgradsutdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag). Målet med ordningen er å øke andelen kvinner i toppstillinger og førstestillinger i fag hvor kjønnsbalansen er svært skjev. Rammen for ordningen er ti millioner kroner per år.

– Tildelingen for én enkelt nytilsetting er inntil 300 000 kroner, forklarer forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

– De nytilsatte skal være kvinner som har tiltrådt i full stilling som professor, dosent, førstelektor eller førsteamanuensis. Ikke gjennom opprykk, understreker hun.

Og resultatet: Det første året blir bare halvparten av pengene brukt opp. Da deler KD ut 5,1 millioner kroner. Fire institusjoner ansetter ingen kvinner i stillinger som utløser insentivmidler i 2010. I 2011 gjelder det tre institusjoner. Totalt i de ni institusjonene som inkluderes i ordningen utløser 17 stillinger insentivmidler i 2010. I 2011 er tallet steget til 18 kvinner. Det indikerer at også 2011 blir et år der halvparten av midlene forblir ubrukt.

– Lite kjent

– Insentivordningen er for lite kjent, og vi har derfor utnyttet mulighetene for lite i 2010 og 2011, sier Seunn Smith-Tønnessen, assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA).


Assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Agder, Seunn Smith-Tønnessen. (Foto: Kjell Inge Søreide)

Hun forteller at teknologimiljøet er ett av fagmiljøene med størst utfordringer. UiA har bare ansatt én kvinne etter insentivmidlene i 2010, ingen i 2011.

– I 2010 ble det ansatt seks kvinner som utløste 1,8 millioner kroner på NTNU, forteller Svandis Benediktsdottir, likestillingsrådgiver i Trondheim.

– Insentivordningen ble tatt opp på et dekanmøte nå i mars. Det kan ha vært med på å øke bevisstheten rundt ordningen, men spørsmålet er hvorvidt fagmiljøene og instituttlederne har den i bakhodet når de ansetter kvinner i disse stillingene, sier likestillingsrådgiveren.

Det samme spørsmålet stilles i Oslo.

Mangelfull informasjon

Ella Ghosh ved Universitetet i Oslo (UiO) påpeker at selv om ordningen er kjent for ledelse og fakultetsledelse ved institusjonen, så kjenner ikke nødvendigvis de enkelte fagmiljøene insentivordningen godt nok.

– Men det er flere utfordringer med ordningen. Det var blant annet usikkerhet knyttet til tolkninger av hvilke ansettelser som utløste insentivmidler, forteller Ghosh. 


Linda Rustad, seniorrådgiver i Komité for kjønnsbalanse i forskning. (Foto: Anne Winsnes Rødland)

– Alle tiltak trenger oppfølging, understreker Rustad i Kif-komiteen, KD må kommunisere bedre med de ni institusjonene.

Men Aasland mener insentivordningen ble gjort kjent gjennom tildelingsbrevene, i stortingsproposisjonen og i brev til de ni institusjonene.

Hvor ligger ansvaret for å gjøre ordningen kjent i de aktuelle miljøene?

– Institusjonene må selv ha rutiner for å sikre at slike ordninger blir kjent internt. Dette er en mulighet utdanningsmiljøene bør gripe, sier Aasland.

Lang behandlingstid

Universitetet i Bergen (UiB) er blant dem som har grepet muligheten.

– Men en svakhet med ordningen er den lange tiden som går fra tilsetting til tildeling, sier likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø.

Aasland argumenterer på sin side for at dette er tiden det tar.

– Tall som viser bruken av ordningen i 2010 foreligger først i 2011. Ubetaling og budsjettuttelling skjer først i 2012. Dette er helt ordinær prosedyre, framhever Aasland.

Klarer ikke å tiltrekke seg kvinner

To av institusjonene har ikke ansatt noen i stillinger som faller inn under reglene for regjeringens insentivordning i perioden ordningen har eksistert. Det er Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet i Stavanger (UiS).

– Vi er kjent med insentivordningen og har en bevisst satsing på å rekruttere det underrepresenterte kjønn, med spesiell vekt på førstekompetansenivå, men ved det teknisk vitenskapelige fakultet er kvinner med førstekompetanse vanskelig å rekruttere. UiS har ikke klart å tiltrekke seg de søkerne som kunne bli omfattet av ordningen, sier Kjetil Kiil Halvorsen, personalrådgiver ved UiS.

– UiS vil i tiden framover ha et særlig fokus på den for å forsikre oss om at den er kjent i alle ledd, og for å prøve å dra nytte av insentivmidlene, avslutter Halvorsen.

Få stillinger

Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Telemark (HiT) har ansatt én kvinne hver i stillinger som utløser insentivmidler.


Kjetil Horgmo, personal- og organisasjonsdirektør ved Høgskolen i Telemark. (Foto: Kay Myhre)

– Problemet hos oss er at det var svært få ansettelser i første- og toppstillinger i 2010 og 2011, forteller personal- og organisasjonsdirektør ved HiT, Kjetil Horgmo, men det er lite sannsynlig at insentivordningen har hatt noen avgjørende betydning.

På tross av dårlig uttelling av insentivmidlene, mener Horgmo at insentivordningen har bidratt til en bevisstgjøring rundt MNT-fag og manglende kjønnsbalanse.

Uklar varighet

Linda Rustad påpeker at insentivordningen krever et mer langsiktig perspektiv.

– Ansettelsesprosesser i denne sektoren tar lang tid, det kan gå halvannet år, sier Rustad.

Det har også hersket usikkerhet til varigheten av tiltaket.

– Visste dere at ordningen skulle vare i tre år da den ble innført i 2010?

– Det var uklart hvor lenge insentivordningen skulle vare. Der var KD for uklare, sier Benediktsdottir ved NTNU.

Rustad fra Kif-komiteen bekrefter at det har vært forvirring rundt tiltaket.

– Det har både vært usikkerhet rundt varigheten og hvem insentivordningen gjelder for, sier Rustad.

Statsråd Aasland svarer på kritikken:

– Vi er gjort kjent med at det kan ha oppstått uklarhet omkring ordningens varighet, men dette ble rettet opp i god tid før rapporteringen for 2011, mener Aasland.

KD opplyser at insentivordningen skal evalueres etter de tre årene. En forlengelse skal vurderes og det skal vurderes å sette inn andre tiltak.

Håper på videreføring

– Nå som vi kjenner ordningen vil den fungere som et ytterligere insentiv. Vi håper derfor ordningen kan videreføres, sier Smith-Tønnessen ved UiA, og får støtte fra Bergen.


Likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandis Benediktsdottir. (Foto: Ragnhild Fjellro)

– Dersom insentivordningen kan virke over tid, vil den kunne markedsføres mer overfor fagmiljøene og dermed fungere bedre, mener Skarsbø ved UiB.

– Insentivordningen har bidratt til å løfte fram viktige prinsipielle spørsmål om rekruttering av kvinner i faste vitenskapelige stillinger i MNT-fag. Som viktigheten av heltidsstillinger framfor deltidsstillinger, mener Ghosh ved UiO.

Ved NTNU er likestillingsrådgiveren usikker på betydningen av insentivordningen.

– En viss betydning kan vi ikke se bort fra at insentivordningen har, mener Benediktsdottir ved NTNU, så i framtiden, når fagmiljøene ser at ordningen gir penger i kassen, vil det muligens ha betydning, mener hun.

Skal vurdere stillingsgrupper

KD skal vurdere effektene av insentivordningen når de avgjør en forlengelse eller ikke.

– Når ordningen skal vurderes, vil vi på nytt gå gjennom hvilke stillingsgrupper ordningen skal omfatte dersom den videreføres, sier statsråden.

Er du fornøyd med tiltaket, og ønsker KD å forlenge ordningen med insentivmidlene?

– Vi er godt fornøyd med tiltaket. Men insentivordningen alene holder ikke for å nå våre mål om en større andel kvinnelige professorer. Vi må vurdere å forlenge ordningen og å sette inn andre tiltak, sier statsråden.

Humaniora og samfunnsvitenskap bør inkluderes

Rustad mener det er flott at KD har tatt initiativ til et stort tiltak som insentivordningen, og minner om at det er nesten ett år igjen av prøveordningen. Hun håper at flere vil benytte seg av denne ordningen i år.

– Kanskje er det dette året som vil vise om ordningen har lykkes, sier hun.

– Det er et smalt tiltak. Jeg tror det er større sjanser for suksess dersom insentivordningen utvides til også å gjelde fag med lav kvinneandel i humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Det er flere fagområder som kan ha nytte av denne ordningen, avslutter hun.

Fakta om insentivordningen

Det er ni institusjoner i den treårige prøveperioden med insentivmidler. Det er satt av til sammen tretti millioner kroner, ti millioner kroner hvert år. De ni institusjonene i prøveordningen er universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø, Agder og Stavanger, NTNU, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Telemark.

NTNU var institusjonen som benyttet ordningen mest de to årene, med seks ansettelser i 2010 og sju i 2011. Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger er de to institusjonene som ikke har ansatt noen kvinner i stillinger som utløser insentivmidler de to første årene av ordningen.

I 2010 var det til sammen 17 ansettelser og i 2011 til sammen 18 ansettelser.

I 2010 ble 5.1 millioner kroner (av ti millioner) benyttet. Antall kvinner ansatt i 2010 ga økonomisk uttelling i budsjett for 2012. Kunnskapsdepartementet opplyser at midlene til insentivordningen for 2011 ikke vil bli bekreftet før budsjettet for 2013 legges fram i oktober i år.

Ti millioner kroner er en øvre ramme for ordningen. Det betyr at en lavere uttelling ett år ikke vil gi noen gjenstående midler til året etter.

Oversikt over kvinner ansatt i stillinger i 2010 og 2011 som har utløst insentivmidler til den enkelte institusjonen: 

  2010 2011
UiO 6 2
UiB 3 2
UiT - -
UiA 1 -
UiS - -
UMB 1 5
NTNU 6 7
HiT - 1
HiG - 1


Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)