Har kvinnelige søkere behov for kjønnspoeng ved alle studier der dette blir tildelt? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Trenger jentene kjønnspoeng?

– Det er viktigere at universitetene blir gode på å markedsføre ingeniørfagene mot jenter, enn at de lager tiltak for å kvotere dem inn. Det mener likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU.

24. juni 2010


Svandis Benediktsdottir er likestillingsrådgiver ved NTNU. (Foto: Kristin Engh Førde).

Ordningen med å gi ekstra tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn ved opptak til studier har vært under debatt denne våren. Flere har tatt til orde for at menn bør få tilleggspoeng ved flere studier. Mens norske kvinner får kjønnspoeng ved 139 studier, får menn bare ekstrapoeng hvis de vil bli veterinær eller dyrepleier.

Nå reises det også spørsmål om hvorvidt kvinnelige søkere har behov for kjønnspoeng ved alle studier der dette blir tildelt.

Ved NTNU får kvinnelige søkere ekstra kjønnspoeng ved flere av sivilingeniørstudiene. Hvor viktige disse poengene er for kjønnsbalansen ved disse fagene er likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir usikker på.

– Mange jenter som velger naturfag har vært enere hele veien. De har gjort målretta valg og har gode karakterer. Slik sett ville de kanskje ha kommet inn uansett, spør hun.

Bedre karakterer

Statistikken over gjennomsnittlige standpunkt- og eksamenskarakterer for grunnskolens avgangselever i 2008 viser at det eneste faget der gutter har bedre standpunktkarakter enn jenter, er kroppsøving (tall fra SSB). Selv om forskjellene for mange fag ikke er store, får jentene i gjennomsnitt bedre standpunktkarakterer enn guttene i alle de andre fagene.

Ifølge Benediktsdottir er dermed ikke problemet at jenter ikke har gode nok karakterer til å komme inn på teknologi og naturfag, men at det er mange fag de ikke søker seg til.

– Fagene klarer ikke å gjøre seg attraktive for jentene. Jeg mener det er viktigere at universitetene blir gode på å markedsføre ingeniørfagene mot jenter, enn at de lager tiltak for å kvotere dem inn. Vi må vise jentene hvordan disse fagene handler om å jobbe med menneskelig utvikling, sier hun. Benediktsdottir forteller også at en del jenter er kritiske til kjønnspoengene. De har alltid klart seg selv, og oppfatter poengene som en slags tvungen rettferdighet som de ikke har bedt om.

– Vi hadde denne debatten i forhold til datafagene ved NTNU for noen år tilbake. Den gang var det flere jenter som oppfattet det som stigmatiserende med slike tilleggspoeng. Det viste seg også at jenter som valgte data hadde så gode karakterer at de ville ha kommet inn på studiene uansett.

Midlertidige tiltak

Benediktsdottir kjenner ikke til om NTNU har oversikt over hvor mange jenter som ville ha kommet inn på studiene uten ekstra kjønnspoeng, men mener det er viktig at institusjonene følger med på dette.

– Dette skal være midlertidige tiltak for å for å øke andelen studenter av det underrepresenterte kjønn. Når målet er nådd må tiltaket også avvikles. Det har vi blant annet gjort på industriell design. Der fikk jentene tidligere kjønnspoeng, men er nå i flertall blant studentene.

Også innenfor et fag som nanoteknologi utgjør kvinnene snart halvparten av studentene, forteller Benediktsdottir.

– Jeg tror mange fag vil få et flertall av kvinnelige studenter hvis universitetene begynner å benytte seg mer av lukkede studier der kun karakterer teller for opptak, sier hun. Mannlige søkere får ikke kjønnspoeng ved søknad til noen studier ved NTNU, men Benediktsdottir forteller at blir diskutert ved universitetet.

– Vi har blant annet sett på hvorvidt det kan bli aktuelt å kvotere inn gutter på studier innen medisin og psykologi, sier hun.

Ifølge tall fra Database for høyere utdanning utgjorde kvinnene i overkant av 62 prosent av de registrerte studentene ved Det medisinske fakultet ved NTNU i 2010. 62 av 76 registrerte studenter innen studieprogrammet ”Barn og unges psykiske helse” var kvinner.

Riktig med tiltak

Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsliv. En viktig strategi for å endre dette har handlet om å få unge kvinner og menn til å ta mer utradisjonelle utdanningsvalg, samt å sette i gang tiltak som støtter opp om disse valgene.

Likestillingsrådgiveren ved NTNU mener det er viktig at begge kjønn utdanner seg innen sentrale fagområder som helse og psykologi.

– Det er yrker der det kan spille en rolle for brukerne at det finnes fagpersoner av begge kjønn. Derfor mener jeg det er riktig at vi iverksetter tiltak på disse utdanningene for å få begge kjønn representert blant studentene.

Hun mener likevel at vi må ha en diskusjon om hvor langt vi er villige til å gå med slike tiltak, og spør om det er fag der kjønnsbalanse er mindre viktig.

– Det er ikke sikkert at likestillingsmålene vi setter passer for alle fag, og da må vi vurdere hvorvidt det å få en jevn kjønnsbalanse alltid er viktig. Vi har for eksempel enkelte fag innen blant annet teknologi der kjønnsbalansen er svært skjev. Her må vi spørre oss hvor langt vi vil gå for å oppnå kjønnsbalanse i disse fagene.


Linda Rustad er seniorrådgiver i Kif-komiteen. (Foto: Anne Winsnes Rødland).

Trenger tiltak for å få kvinner til forskning

Linda Rustad, seniorrådgiver for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), er opptatt av at dette er en debatt som handler om rekruttering til utdanning, ikke til forskning. At kvinner dominerer på utdanningene innenfor fag som medisin og psykologi kan tyde på at disse yrkene vil bli svært kvinnedominerte. For rekrutteringen til forskning har overvekten av kvinnelige studenter innen enkelte fag derimot foreløpig mindre betydning.

– I denne debatten må vi skille mellom forskning og utdanning. Selv om flere kvinner studerer, og kvinner er i flertall blant forskerrekruttene på flere fag, gjenspeiles ikke det blant de vitenskapelige ansatte, sier Rustad.

Hun peker på at kjønnsfordelingen er jevn når det gjelder kandidater som går videre til masternivå, og at et fag som medisin er svært mannsdominert på forskersiden. Dette på tross av at antallet kvinnelige rekrutter er stort. Derfor kan det, ifølge Rustad, være riktig å sette i verk tiltak for å rekruttere flere kvinner til forskning innen dette faget, selv om studentmassen er kvinnedominert.

Det kan være et poeng å få flere mannlige medisinere og psykologer ”ute i felten”, men det er også viktig at begge kjønn er representert blant forskerne i alle fag, mener hun. – Det er viktig for forskningens kvalitet at vi har forskere med ulike innfallsvinkler, og som stiller ulike spørsmål. Det gjelder også for de svært manndominerte fagene innen teknologi i dag, sier Rustad.

Fakta

Med hjemmel i forskrift om opptak til høyere utdanning kan
Kunnskapsdepartementet bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2
tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning.

Kunnskapsdepartementet fastsetter poengreglene etter søknader fra de enkelte lærestedene. Det gis 2 poeng til kvinnelige søkere til følgende studier (139 totalt):

  • 2- og 3-årige ingeniørstudier (unntatt kjemi).
  • Maritime høyskolestudier
  • Landbruksstudier ved statlige høyskoler
  • Integrerte masterstudier i informatikk (5-årige) ved Universitetet i Oslo
  • Integrerte masterstudier (siv-ing) ved NTNU i Trondheim (unntatt Kjemi og bioteknologi og Industriell design).

Det gis 2 poeng til mannlige søkere ved to studieprogrammer: veterinær- og dyrepleierstudier ved Norges veterinærhøgskole.

Kilde: Samordna opptak