Et halvår etter fullført mastergrad har ni av ti fått jobb, men mange har lite relevant arbeid, jobber deltid, eller andre former for mistilpasning. Kvinner fra naturvitenskap og teknologi opplever mye mer mistilpasning enn menn, viser ny undersøkelse. Det samme gjelder kandidater med innvandrerbakgrunn. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Teknologiutdannede kvinner ender opp utenfor bransjen

Kvinner med naturvitenskapelig og teknologisk utdanning er oftere mistilpasset enn sine mannlige kollegaer i overgangen fra masterstudier til arbeid, viser ny rapport. Det gjelder ikke for andre fagfelt.

27. august 2014

Nå er karrierestarten til fjorårets nyslåtte masterkandidater kartlagt – Kandidatundersøkelsen 2013 kom på bordet i begynnelsen av august. Overgangen fra masterutdanning til arbeidsliv er rapportens hovedtema, og den kartlegger dessuten også masterkandidatenes forskningsmotivasjon, lønnsnivå og yrkestilpasning.

– I år har vi fokusert på kjønnsperspektivet i kandidatundersøkelsen i litt større grad enn vi har gjort tidligere i disse rapportene, forteller NIFU-forsker Liv Anne Støren, som er en av forfatterne bak rapporten.

– Ikke fordi kjønnsperspektivet på noen måte kan sies å være fraværende i NIFUs analyser av utdanning generelt, men fordi det tidligere har vært litt fraværende i akkurat rapportene fra kandidatundersøkelsene.

Kvinner fra naturvitenskap og teknologi mest mistilpasset

Kandidatundersøkelsen ble sendt ut et halvt år etter at landets nyutdannede masterkandidater avla siste eksamen våren 2013, og kartlegger blant annet deres situasjon på arbeidsmarkedet.

Resultatene viser at de aller fleste – ni av ti – er i arbeid på dette tidspunktet. Imidlertid er det langt fra alle som har relevant arbeid, altså en jobb som samsvarer med kompetansen de har med seg fra utdanningen. Andre faktorer for såkalt mistilpasning, i tillegg til ikke-relevant jobb og arbeidsledighet, er overutdanning og undersysselsetting.

– Kvinner fra naturvitenskap og teknologi opplever i langt større grad enn menn mistilpasning i starten av karriereløpet, forteller Støren.

Mistilpasningen handler i disse tilfellene oftest om arbeid som er irrelevant for utdanningen, samt undersysselsetting, for eksempel ufrivillig deltidsarbeid.


– Denne kjønnsforskjellen i mistilpasning ser vi bare i naturvitenskap og teknologi, ikke i andre fag, sier forsker ved NIFU Liv Anne Støren. (Foto: NIFU)

– Dette er en kjønnsforskjell vi ikke ser i noen andre fagfelt. Mistilpasningen gjelder spesielt kvinner som har omsorg for barn, men det gjelder også for kvinner uten barn. Innenfor andre fagfelt er tendensen snarere at nyutdannede kvinner noe sjeldnere enn menn er arbeidsledige.

Det er vanskelig å si noe om årsakene til denne mistilpasningen, sier Støren.

– Det kan handle om hvilken utdanning de har tatt innenfor naturvitenskap og teknologi, og det kan handle hvilken type jobber de går til. Vi har ikke tallgrunnlag nok til å undersøke det nærmere i rapporten. Men vi har grunnlag nok til å se en signifikant forskjell, samt fastslå at denne forskjellen ikke finnes i andre fag, sier Støren.

– Når det gjelder kvinner som har omsorg for barn, kan det jo være at de har større problemer med å få relevante jobber, og dermed tar til takke med noe mindre relevant. Det kan være mange individuelle og ulike årsaker til dette, men det er uansett såpass spesielt for natur- og teknologifagene at det er verdt å peke på, mener hun.

– Kjent at kvinner går til andre næringer

Goro Ree-Lindstad ved Likestillingssenteret kan bekrefte tendensen til at en del av de teknologiutdannede kvinnene ender opp utenfor bransjen.

– Likevel er det enkelte ting ved funnene som er litt overraskende – vi hører jo at etterspørselen etter fagkompetanse innen naturvitenskapelige og tekniske fag er så stor, så da er det jo merkelig at det finnes såpass høy risiko for å falle utenfor bransjen når man har kompetansen, sier Ree-Lindstad, som tar forbehold om at hun ikke har lest hele rapporten.

– Samtidig vet vi jo godt at en større andel kvinner enn menn innen dette fagfeltet ender opp med å bli sysselsatt i andre næringer, sier hun.

– Derfor bør det kanskje ikke overraske at denne tendensen vises allerede tidlig i karrieren.

Ree-Lindstad er en av prosjektlederne ved Likestillingssenterets satsing Kvinner i teknologiyrker (KIT). Formålet med prosjektet er å både rekuttere og beholde flere kvinner i teknologiyrkene, som lenge har vært et svært mannsdominert område. De siste årene har kvinneandelen imidlertid vært økende – Universitetet i Agder kan i høst melde at antallet jenter som studerer teknologi hos dem, har økt fra 126 til 362 de siste åtte årene. Universitetet melder dessuten at de nå har 40 prosent jenter på linjen Byggdesign.

Én av årsakene til at det er vanskelig å beholde kvinner med teknologisk kompetanse i teknologinæringen, kan være diskriminering i ansettelsesprosessene, mener Ree-Lindstad.

– Vi antar at det i ansettelsesprosesser kan forekomme holdninger hos ledere om at kvinner i fruktbar alder ikke er like ønsket som arbeidstakere – og at disse holdningene kan være overrepresentert i mannsdominerte yrker. Dette kan gjøre det vanskeligere for kvinner å få innpass.

Hard overgang?

Ree-Lindstad påpeker også at overgangen fra studier til jobb kan være hard dersom man ikke er forberedt på diskriminerende mekanismer i arbeidslivet. Blant annet handler et flertall av klagesakene til Likestillings- og diskrimineringsombudet om diskriminering ved graviditet.

– I dagens samfunn tror vi langt på vei at vi er likestilte. Man forklarer ofte manglende likestilling med at det er våre egne valg som begrenser oss, sier hun.

– Jenter som da faktisk har valgt en utradisjonell utdanning der jobbmulighetene finnes i mannsdominerte miljøer, vil kanskje oppleve at det er forskjell på teori og praksis i møte med virkelighetens jobbmarked. Det kan være snakk om fordommer, holdninger og kultur på de enkelte arbeidsplassene som ikke er forenlig med ideen om at kjønnene er likestilt.


Goro Ree-Lindstad, prosjektleder ved Likestillingssenterets satsing på kvinner i teknologiyrker, mener kjønnsforskjellen i mistilpasning bør bekymre arbeidsgivere. (Foto: Likestillingssenteret)

Et av KITs satsingsområder er å gjøre mannsdominerte arbeidsplasser mer familievennlige, men Ree-Lindstad understreker at kjønnsubalanse i teknologiyrkene er et problem som også må tas tak i lenge før, fra barnehage og skole.

– Samtidig vet vi hvor viktig det er for likestillingen at bedriftene tilrettelegger for et familievennlig arbeidsliv. Stilles det forventninger til overtid og tilgjengelighet utover arbeidstiden, er ikke det familievennlig. Det kan støte fra seg kvinner som søkere, og bør bekymre arbeidsgivere, sier Ree-Lindstad.

Uutnyttet potensial – også blant innvandrere

Liv Anne Støren påpeker også det paradoksale i at man snakker om mangel på kompetanse innen naturvitenskap og teknologi, når man ser at enkelte grupper er ekstra utsatt for arbeidsledighet eller andre former for mistilpasning innenfor akkurat på dette fagfeltet.

– Vi vet jo også at særlig masterkandidater med innvandrerbakgrunn har stor risiko for arbeidsledighet, og det viser seg at dette gjelder særlig innen naturvitenskap og teknologi, forteller hun.

– Til sammen virker jo dette ganske paradoksalt, i og med at det sies fra næringslivshold at vi har en mangel på kompetanse innen naturvitenskap og teknologi, mener hun.

– Dette tyder jo på at vi har et stort uutnyttet potensial på dette feltet.

Mange vil bli forskere

En annen ting nytt av året for kandidatundersøkelsen er en kartlegging av de nyutdannedes motivasjon for videre forskerkarriere, etter oppdrag fra Forskerforbundet. Her fant forfatterne ingen forskjell mellom kjønnene – heller ikke innen de naturvitenskapelige og teknologiske fagene.

– Vi ser at forskning oppleves som en attraktiv karrierevei for mange masterkandidater, og dette er jevnt fordelt mellom kvinner og menn, forteller Støren.

– Og dette gjelder altså også de teknisk-naturvitenskapelige fagene. Andelen kvinner med mastergrad fra dette feltet som oppga at de ønsket å forske, var faktisk litt større enn andelen menn med denne typen mastergrad. Her er det et stort potensial for kvinnelige forskere, sier hun.

Lønnsforskjellene øker etter hvert

Rapporten viser også at kvinner har noe lavere lønn enn menn i starten av karrieren, og at dette gjelder uansett fagområde og sektor.

– Vi fant at lønnsforskjellen mellom kjønnene var på fire prosent et halvår etter avlagt mastergrad, og dette er altså tallet vi fikk etter å ha kontrollert for fagfelt og sektor, sier Støren.

– Men generelt kan vi si at vi sjelden finner noen særlige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn et halvt år etter mastergradseksamen. De forskjellene øker snarere mer utover i karrieren.  

Kandidatundersøkelsen

Kandidatundersøkelsen er en årlig undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og kartlegger de nyutdannedes tilpasning på arbeidsmarkedet.

NIFU har gjennomført kandidatundersøkelser siden 1972. Undersøkelsene kartlegger blant annet hva kandidatene tjener, deres omfang av sysselsetting, arbeidsledighet, hvor kandidatene jobber og hva slags yrke de har. De siste årene har undersøkelsen også omfattet spørsmål om vurdering av utdanningens kvalitet og relevans.

Kandidatundersøkelsen 2013. Mastergradsutdannedes arbeidssituasjon og vurdering av utdanningen et halvt år etter fullført utdanning foreligger nå, og kan lastes ned her.

Se også

Kvinner i teknologiyrker

Kvinner i teknologiyrker (KIT) er et prosjekt igangsatt av Likestillingssenteret, og har som formål å rekruttere og beholde flere kvinner i teknologibransjen.

Et satsingsområde er å endre kulturen på mannsdominerte arbeidsplasser og gjøre dem mer familievennlige. Prosjektet utfører også likestillingsanalyse av teknologibedrifter for å gi dem oversikt over status, holdninger og hindringer når det gjelder kvinner i virksomheten.

Prosjektet står blant annet bak rapporten Trivsel, mangfold og likestilling i tre teknologibedrifter fra 2011.

Likestillingssenteret er grunnfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og arbeider blant annet med informasjon, pådriverarbeid, analyser, utredninger og kunnskapsutvikling for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Les mer på Likestillingssenterets hjemmesider og KITs prosjektside i lenkene under.

Se også