– Flere kvinnelige kandidater sier at de ikke hadde tatt doktorgrad hvis det ikke var for næringsdoktorgraden, sier seniorrådgiver i Forskningsrådet Annette Linda Vestlund. (Foto: Kristin Aukland)

Ta doktorgraden hos en bedrift

– Nærings-ph.d. er perfekt for den som både har lyst til å jobbe i en bedrift og ta doktorgrad samtidig, sier Annette Linda Vestlund i Forskningsrådet. Foreløpig er det flest menn som benytter seg av tilbudet.

27. mars 2015

– Det er en helt vanlig doktorgrad, bare organisert på en litt annen måte, forteller Vestlund.

– Dersom en bedrift vil satse på deg, konkurrerer du ikke med mange andre, slik man vanligvis gjør når man søker en stipendiatstilling ved et universitet, sier seniorrådgiveren i Forskningsrådet, som nylig fortalte om programmet Nærings-ph.d. på konferansen Talenter i spill.

– Men næringsdoktorgrad gir ikke bare gode muligheter for den enkelte kandidat. Bedriftene får også en stor mulighet til forskning i egen organisasjon.

– En annerledes doktorgrad

Forskningsrådets mål med næringsdoktorgraden er å øke samarbeidet mellom akademia og næringslivet. Universitetene foretar den vitenskapelige vurderingen av søknadene, og Forskningsrådet vurderer etter kriterier som hvordan organisasjonen har lagt opp doktorgraden, om kandidaten har veileder i bedriften og om kravet til oppholdstid er oppfylt.

Nærings-ph.d.-ordningen har mye til felles med den såkalte offentlig sektor-doktorgraden, som at midlene ikke gis som personlig stipend til kandidaten, men som prosjektstøtte til bedriften som søker. Det er de samme kvalitetskravene med næringsdoktorgrad som en vanlig doktorgrad.

– For at bedriftene skal satse på Nærings-ph.d., er det viktig at kandidatene kvalifiserer vitenskapelig, ut fra universitetenes kriterier, sier Vestlund.

Stabile kjønnsforskjeller

Det har helt siden oppstart av programmet vært et flertall av menn i ordningen, men de tre siste årene har det ligget relativt stabilt på en fordeling med i underkant av 40 prosent kvinner og i overkant 60 prosent menn.

– 36 prosent kvinner og 64 prosent menn er et øyeblikksbilde fra mars måned, men siden det er en løpende søknadsfrist vil tallene forandre seg hele tiden, sier Vestlund.

Ifølge evalueringen fra 2013 sammenfaller kjønnsfordelingen i næringsdoktorgradene med kjønnsfordelingen i fagene generelt i Norge, og siden teknologi så langt er faget som har dominert innenfor ordningen, er det en noe skjev kjønnsfordeling.

Vurderingen av søknader i Nærings-ph.d. skiller seg fra mange andre programmer i Forskningsrådet, og det betyr også at policyen for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning ikke anvendes på samme måte for denne ordningen, forteller Vestlund:

– Andre programmer rangerer søknader, men vi kan ikke gi rangere eller gi noen en fordel, simpelthen fordi vi ikke vurderer søkerne opp mot hverandre, men bare gir et godkjent eller ikke godkjent-stempel.

Les saken Fra likestilling til kjønnsbalanse

– Det er likevel interessant at flere kvinnelige kandidater, blant andre Soffi Westin, sier at de ikke hadde tatt doktorgrad dersom det ikke var for at næringsdoktorgrad var en mulighet.

Kvinner bruker lenger tid enn menn

Kandidatene kan bruke tre eller fire år på næringsdoktorgraden Dersom de bare jobber med doktorgraden er det beregnet tre år, mens hvis de også skal jobbe, kan de ta den over fire år.

Dobbelt så mange menn som kvinner velger prosjektperiode på tre år. Et flertall av kvinnene bruker fire år.

– Vet dere noe om hvorfor flest menn velger tre-årig prosjekt og flest kvinner velger fire-årig prosjekt?

– Nei, det er noe av det som blir spennende med en ny evaluering. Vi vet at størrelsen på bedriftene kan ha noe å si for valg av prosjektperiode, men vi vet ikke om det er systematiske forskjeller på om kvinner og menn er i store eller små bedrifter. Noen endrer også tidsperspektivet underveis, og både bedrifter og kandidater kan tenke forskjellig om tidsbruk. Men dette blir bare spekulasjoner, og noe vi forhåpentligvis får vite mer om ved neste evaluering, sier Vestlund.

Selv om Forskningsrådet ikke har noen systematisk oppfølging av kandidatene etter fullført doktorgrad, har Vestlund noe kontakt med dem som stiller opp som rollemodeller. De fleste kandidatene går tilbake til bedriften, mens noen går til akademia, forteller hun.

Bruker rollemodeller bevisst

Det er både flest kvinner og flest menn med teknologifag blant dem som tar næringsdoktorgrad. Rundt en tredjedel av kandidatene er utenlandske forskere, uten at Forskningsrådet har gjort et poeng ut av det.

– Vi bruker kvinnelige rollemodeller bevisst. Vi tar i bruk de virkemidlene vi har for å rekruttere både kvinner og menn, så når Kunnskapsdepartementet spør oss om gode rollemodeller, trekker vi ofte fram kvinnelige kandidater, forteller Vestlund.

Jobber med rekruttering

– Vi har holdt informasjonsmøter, deltatt på karrieredager, besøkt universiteter og bedrifter, men det er nok mange som fortsatt ikke kjenner til næringsdoktorgraden, sier hun.

Det var en topp med 53 søknader i 2014 og det er stadig et høyt antall søknader og en jevn pågang.

– Vi har enda ikke måttet si nei til noen som har fått godkjent – en næringsdoktorgrad er en flott mulighet for både kvinner og menn som ikke ser for seg den vanlige universitetsløsningen.

Hun mener at for universitetene kan denne typen doktorgrad være en måte å beholde studenten i forskergruppa på, og for bedriftene en måte å få nye resultater på.

– Studenter kan allerede på masternivå begynne å tenke på ideer som kan presenteres for bedrifter de skal jobbe for etter hvert, mener Vestlund.

Nærings-ph.d.

Forskningsrådet startet med en pilot i 2008, men fra 2009 ble Nærings-ph.d. et eget program i Forskningsrådet. Det første året var det 10 prosjekter, det neste året var det 20.

I år fikk Forskningsrådet 51 millioner kroner til Nærings-ph.d., 26 millioner fra Kunnskapsdepartementet og 25 millioner fra Nærings- og handelsdepartementet. Det holder til mellom 20 og 25 prosjekter i 2015. Forskningsrådet planlegger for 30-35 prosjekter i år, inkludert overførte midler fra tidligere år.

Det er totalt 55 avsluttede næringsdoktorgrader så langt i programmet.

Se også

Nettverkskonferansen 2015

Universitetet i Agder (UiA) arrangerte konferansen, Talenter i spill, sammen med Senter for likestilling, 12.-13. mars 2015.

Seniorrådgiver i Forskningsrådet Annette Linda Vestlund var en av innlederne på konferansen og holdt innlegget Hvor fører nærings-ph.d.-ene oss? 

Se også