Fra likestilling til kjønnsbalanse

– Vi går et skritt videre med denne policyen, og målene er mer håndfaste og etterprøvbare enn tidligere, sier divisjonsdirektør Jesper Simonsen.

Den nye policyen bærer navnet Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, og gjelder for årene 2013−2017. Ifølge Simonsen peker også tittelen på en viktig endring.

− Vi har byttet ut ordet «likestilling» med «kjønnsbalanse», og det har vi gjort ut fra en erkjennelse av at det ikke lenger bare handler om å skaffe like rettigheter eller bekjempe formell og strukturell diskriminering, sier han.

– Nå handler det snarere først og fremst om å oppnå kjønnsbalanse i alle fag og på alle nivåer. Vi har kommet så langt at det ikke bare er et rettighetsspørsmål, men mer et kvalitetsspørsmål. Vi oppnår mye mer i forskningen når det er kjønnsbalanse.

Der den forrige likestillingspolicyen var mer analytisk og i større grad fokuserte på de demokratiske utfordringene ved kjønnsskjevhet, er denne mer konsentrert om konkrete tiltak.

− Den forrige hadde en god analyse som vi fortsatt bygger på, men nå skal det bli lettere å måle om vi har oppnådd det vi ville, sier Simonsen.

Eksempler på konkrete tiltak er målet om at minst 40 prosent av alle nye prosjektledere skal være kvinner innen 2017, samt en videreføring av forslaget om at alle nye programmer skal vurdere å integrere kjønnsperspektiver i forskningen.

Nye krav

− Men hvem er det som skal ta vurderingen, er det forskerne eller Forskningsrådet som skal bestemme om det trengs kjønnsperspektiver i et forskningsprogram?

− Det er programmenes administrasjon, programplanutvalg, programstyre og divisjonsstyre som har ansvar for å vurdere om det finnes relevante kjønnsperspektiver, som da i så fall skal skrives inn i programplanen, sier Simonsen.

− Og så er kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver konkrete vurderingskriterier i all søknadsbehandling hos Forskningsrådet, og vurderes av vår administrasjon, fageksperter og programstyrer.

− Har forskerne selv noe ansvar for å foreta denne vurderingen?

− Nei, men forskerne bør nevne kjønnsperspektiver i søknaden når det etterspørres i programplan og utlysninger.

Lise Christensen, spesialrådgiver ved Forskningsrådet og fagansvarlig for likestilling og kjønnsbalanse i forskning, understreker også at programmene har et ansvar for å vurdere om kjønnsperspektivet er relevant.

− Alle nye satsinger, uansett fagområde, skal gjennom en konkret vurdering av hvorvidt et kjønnsperspektiv er relevant for forskningen, sier hun.

− Men det er klart at en sånn vurdering krever en viss kompetanse, så det er opplagt at Forskningsrådet har ansvar for forarbeidet som gjør at man kan ta kvalifiserte beslutninger.

Konkrete forslag før sommeren

− Vi har nå et internt prosjekt som ser på hvordan vi skal operasjonalisere de målene som er satt, fortsetter Christensen.

− Før sommeren skal vi fremme et forslag for ledelsen i Forskningsrådet, og deretter vil det bli mulig å si noe mer konkret. Utfordringen er at vi har mye på plass på papiret – hvilket selvfølgelig er bra, men the proof of the pudding er selvsagt hva vi får til i praksis, påpeker hun.

− Vi har mange gode ideer, og jeg tror det kan komme spennende overraskelser.

− Det første målet vi har satt oss, er å høyne vår egen kompetanse, og så sette oss tydeligere og tydeligere mål i prosessen. Vi er litt i startgropa når det gjelder implementeringen av policyen, men flere av målene er veldig tydelige og forplikter, sier hun.

Hun mener policyens konkrete mål og krav også retter et skarpere blikk på Forskningsrådet utenfra, og påpeker at den allerede har fått internasjonal oppmerksomhet.

− Da må vi også levere, sier hun. 

Må styrke egen kompetanse

Christensen kan også fortelle at de har konkrete planer om kursing og opplæring som skal styrke kompetansen på kjønnsperspektiver.

− Vi må øke kompetansen både blant Forskningsrådets ansatte og de som sitter i de forskjellige programkomiteene og i forberedende utvalg for å integrere dette bedre i måten vi jobber på, sier hun.

− Innovasjonsfeltet, teknologiforskningen og klimaforskningen er eksempler på områder hvor kjønnsdimensjonen er viktig, men ikke ligger langt fremme.  Dette må vi gi mye mer oppmerksomhet framover, mener Christensen.

Inkluderer innovasjon

Jesper Simonsen mener i likhet med Christensen at teknologiprogrammene og felter som berører klimaforandringer, står overfor en utfordring når det gjelder implementering av kjønnsperspektiver.

− I en gjennomgang av alle programmene våre har vi sett at det står om kjønnsperspektiver i veldig mange av dem. Men det dreier seg stort sett om programmer der det er nokså åpenbart at et sånt perspektiv er relevant, for eksempel innenfor helsefag, velferd, utdanning og så videre.

− Innen teknologiprogrammene og forskning på hvordan klimaendringer påvirker samfunnet, derimot, er det ikke like lett å se hva som er kjønnsperspektivet, og man må være skolert for å se det, mener Simonsen.

Et eksempel på et teknologiområde der kjønnsperspektivet omsider har våknet til, er kjønn og dataspill, som Ressursbanken tidligere omtalte i en artikkel om prosjektet Gendered Innovations. At kjønnsperspektiver på innovasjonsfeltet også er en viktig, men i norsk sammenheng nokså upløyd mark, understrekes av at Forskningsrådet denne gangen også inkluderer innovasjon og ikke bare akademisk forskning – og med det hele Forskningsrådets virksomhet.

Simonsen varsler at den konkrete gjennomføringen av retningslinjene i større grad vil bli overvåket.

− Retningslinjene om å vurdere kjønnsperspektiver på alle områder har allerede vært implementert i et par år, men det vi skal jobbe mer med nå, er å sjekke at det virkelig blir gjennomført. Vi skal utarbeide systemer som gjør at vi virkelig får undersøkt at fagområdene har tatt den vurderingen, forteller han.

Frykter for grunnforskningen

Denne såkalte mainstreamingen av kjønnsperspektiver til all forskning har vakt skepsis i blant annet kjønnsforskningsmiljøet. På kjønnsforskningsprogrammets avslutningskonferanse i fjor påpekte flere den mulige faren for fragmentering og manglende grunnforskning på kjønn – idet kjønnsforskningsprogrammet ble avsluttet omtrent samtidig som denne mainstreamingen ble vedtatt. Simonsen mener imidlertid at skepsisen er grunnløs.

− Det stemmer at det gamle kjønnsforskningsprogrammet ble avsluttet nokså sammenfallende i tid med at vi vedtok denne planen, og det stemmer nok også at vi nå har større vekt på å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, og mindre vekt på tiltak for å støtte kjønnsforskning som et eget fag, sier Simonsen.

− Men det er rett og slett slik at vi ikke opererer med permanente virkemidler for å støtte egne fag. Vi bruker virkemidler når vi skal løfte et område opp til et rimelig godt nivå, og deretter må området konkurrere med alle andre fag om bevilgninger. Og dit var vi kommet for kjønnsforskningens del, følte vi, forteller Simonsen, som understreker at det dessuten er muligheter for grunnforskning innenfor kjønnsforskning i form av fri prosjektstøtte innenfor blant annet samfunnsvitenskap, humaniora og sentre for fremragende forskning.

− Vi har dessuten også sagt at dersom vi ser at feltet ikke klarer seg, vil vi vurdere å gjeninnføre tiltak, sier Simonsen.

− I policyen står det tydelig at vi skal evaluere kapasitet og kvalitet innenfor kjønnsforskning med sikte på å utvide feltet. Så vi har ikke glemt at det er viktig med grunnleggende forskning.

Hvordan partikkelfysikk kan bli kjønnet

Lise Christensen tror de aller fleste fagområder vil ha godt av å innføre et kjønnsperspektiv, om enn ikke nødvendigvis på fagets innhold.

− Det er klart at innen generiske vitenskaper som partikkelfysikk vil det ikke være så relevant med et kjønnsperspektiv. Det relevante i slike tilfeller vil i så fall bli hvem som forsker, og hvorfor ett kjønn er underrepresentert, men da ligger jo kjønnsperspektivet utenfor fagets innhold, og er egentlig et spørsmål om kjønnsbalanse og ikke kjønnsperspektiver, sier Christensen.

− Samtidig vil jo manglende kjønnsbalanse også kunne påvirke hvordan faget presenteres, og selv ukjønnede disipliner som partikkelfysikk eller matematikk kan pakkes inn på måter som er kjønnet, og på den måten virke mer attraktive for noen grupper enn andre, mener hun.

− Så selv om vi skiller mellom kjønnsperspektiver i faget og kjønnsbalanse i forskningen, er det klart det også er noe overlapp mellom disse to tingene.