Assistenter i laboratoriet kan gjøre oppgaver som gravide ikke bør utføre, og på den måten mister ikke stipendiatene tid på Institutt for biovitenskap. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com)

Suksess med likestillingstiltak

Mer selvtillit, motivasjon og flere publikasjoner er resultatet når et universitet og et forskningsinstitutt satte i gang tiltak for bedre kjønnsbalanse blant forskerne.

19. september 2014

– Noen kvinner var ikke motivert for å sikte mot professorater fordi de trodde det var utenfor rekkevidde, eller at det ikke var aktuelt for dem, forteller Lynn Nygaard ved PRIO.

– Vi ser ganske store endringer allerede nå, sier hun.

Nylig holdt Senter for tverrfaglige kjønnsstudier (STK) seminaret Kjønnsbalanse og likestilling – hvor går vi nå? Bakgrunnen for møtet var at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) kontaktet STK med ønske om et tverrfaglig seminar for å ta opp den store kjønnsubalansen.

Nettverk og reisestipend i biovitenkap

Institutt for biovitenskap (IBV) ved Universitetet i Oslo delte erfaringer fra sitt arbeid med likestilling. IBV, som er ett av åtte institutter ved MatNat, har iverksatt flere likestillingstiltak andre institutter kan la seg inspirere av. I forbindelse med fjorårets sammenslåing av Biologisk institutt og Institutt for molekylær biovitenskap ble det etablert en møteplass for kvinner i vitenskapelige stillinger fra de to instituttene.  

– Formålet var at ved å bli kjent med hverandre og hverandres forskning vil kvinnelige forskere være en ressurs for hverandre og for instituttet, forteller Kate Bronndal, HR-rådgiver ved IBV.

Til tross for 70 prosent kvinnelige studenter ved IBV er kun 23 prosent av professorene kvinner. Bronndal mener derfor det er viktig og nødvendig med bevissthet rundt dette.

– Som MatNat-fakultetet for øvrig har vårt institutt også svakere publikasjon fra kvinnelige forskere enn fra mannlige, sier Bronndal.

Blant årets iverksatte tiltak er reisestipend for kvinnelige doktor- og postdoktorstipendiater, med mulighet for å få dekket inntil tre måneders utenlandsopphold. Målet er at de skal oppdatere seg faglig og etablere kontakt med internasjonale nettverk.

Familievennlig med lab-assistenter

I tillegg har IBV jobbet målrettet med tilrettelegging for gravide doktorgradsstudenter, for å forhindre sykemeldinger og dermed forsinkelser i forskningsarbeidet.

– Tiltakene på IBV har kommet i stand etter forslag fra våre kvinner i midlertidige stillinger ut fra deres behov. Det er fortsattt kvinner som går gravide og har lengst permisjon, og dette gjør at de mister verdifull forskningstid forklarer Bronndal.

– Ved å ansette assistenter til å utføre oppgavene i laboratoriet som gravide ikke bør utføre, trenger ikke stipendiatene miste tid fordi de selv ikke kan gjøre dette, sier hun.

I år ble dette tiltaket utvidet til å også gjelde forskningsassistanse til kvinner når de kommer tilbake etter fødselspermisjon. I inntil to måneder skal assistentene støtte forskerne ved å holde progresjonen i gang og minske etterslepet i forskningsarbeidet etter permisjonen.

– Det er for tidlig å si konkret om de har publisert mer på grunn av disse ordningene, men det bidrar i alle fall til å opprettholde forskningsaktiviteten deres, sier Bronndal.

I 2015 håper IBV blant annet å sette igang et tiltak hvor de kan tilby kvinnelige postdoktorer og forskere eksperthjelp for veiledning til karriereplanlegging og kvalifiseringsstøtte. Det skal utvikles en tiltaksplan for alle kandidatene om hvordan målene deres om å kvalifisere seg til en videre karriere i akademia kan nås.

Bronndal gir eksempler på karrierefremmende tiltak som tilrettelegging for opphold på egnet sted utenfor instituttet, prosjektlederkurs og støtte for å få tid til å skrive publikasjoner.

– IBV har også hatt en workshop med flere samlinger i løpet av året for kvinner som skal søke midler fra Det europeiske forskningsrådet, forteller Bronndal.

Viser karrierevei på PRIO

I fjor fikk Fredsforskningsinstituttet PRIO midler fra Forskningsrådets BALANSE-program og satte i gang med en rekke tiltak som har båret frukter. Undersøkelser i forkant av prosjektet viste at noen av kvinnene ikke virket motivert for professorater og var usikre på hva det innebar. Noen trodde at det var vanskeligere og mer utenfor rekkevidde enn det var. Dette har endret seg radikalt.


Lynn Nygaard. (Foto: PRIO)

– Vi startet prosjektet med å arrangere en åpningssamling med formelle og uformelle diskusjoner om vitenskapelig produksjon, lederskap, professorater og manglende selvtillit hos kompetente kvinnelige forskere, forklarer Lynn Nygaard, spesialrådgiver og prosjektleder ved PRIO.

– Intervjuer og samtaler viste at overraskende mange av deltagerne ikke egentlig kjente til kriteriene for professorat – det ble sett på som noe fjernt og uoppnåelig, sier hun.

En del av prosjektet gikk ut på å informere om og normalisere professorat som en naturlig del av forskernes karriereløp, involvere mentorer og tilrettelegge for søknader, evaluering og tilbakemeldinger.

– Dette bidro til økt motivasjon blant flere deltakere, og noen har latt seg inspirere til å søke professorat som en følge av prosjektet, forteller Nygaard.

Matthew- og Matilda-effekten

PRIO har fått merke flere positive utslag av den første samlingen. Skriveverkstedene resulterte i flere publikasjoner, og uformelle nettverk så ut til å skape større bevissthet og selvtillit blant deltagerne.

Nygaard påpeker at kvinner bør nettverke og sampublisere mer, og beskriver Matthew- og Matilda-effekten: Matthew-effekten viser til hvordan en etablert forsker vil få mer anerkjennelse for et arbeid enn det en ukjent forsker vil – selv om arbeidet har lik verdi. Mathilda-effekten er den systematiske underkjennelsen av kvinnelige forskeres arbeid, og viser at kvinners arbeid ofte tilskrives til deres mannlige kolleger.

– PRIO ønsker å bruke dette prosjektet som et pilotforsøk for å se hvilke forandringer vi kan implementere permanent for å skape god likestillingskultur, sier Nygaard.

– Noen tiltak er dyre og krever støtte, men andre, som for eksempel mentorprogrammer og å ansette kvinnelige ledere trenger ikke være det, og har vist å gi mye effekt for lite penger.

– Vi har økt antall kvinnelig prosjektledere bare ved å se kritisk på prosjektsøknader og ved å spørre oss om det finnes en kvinne som er kvalifisert til å være leder, påpeker hun.

MatNat vil skape balanse


Solveig Kristensen. (Foto: UiO)

Kvinner produserer svakere enn menn på MatNat, ikke bare på IBV, og årsakene til dette er mange og sammensatte, ifølge Solveig Kristensen og Mona Bratlie fra dekanatet på MatNat. Det finnes handlingsplaner, rapporteringssystemer og databaser med tallmateriale – men det er fortsatt kunnskapsmangel og behov for mer forskning for å finne ut hva som er de konkrete årsakene til ubalansen og hvordan den kan rettes opp.

– Vi vil samarbeide med STK og søke Forskningsrådet om BALANSE-midler nettopp for å rette opp i kjønnsubalansen som finnes på store deler av fakultetet og få mer kunnskap om tiltak som gir resultater, sier Kristensen.

Fakta

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO) arrangerte seminaret Kjønnsbalanse og likestilling – hvor går vi nå? 9. september.

Det finnes både eksisterende og pågående forskning om kjønnsbalanse ved UiO. STK har gitt ut to relevante rapporter, og én som er under arbeid:

  • I 2012 ble det gitt ut en rapport om mentorordningen: Kjønn og karriere. En rapport om kvinners karriereutvikling med utgangspunkt i mentorprogrammet ved Universitetet i Oslo.
  • I 2013 kom det en rapport om kjønnsbalanse på faget og faglig utbytte: Kjønnsbalanse og læringsutbytte. En studie av betydningen av kjønns(u)balanse for masterstudenters opplevelse av læringsutbytte og studiekvalitet.
  • Til neste år kommer Veiledning, kjønn og omsorgsansvar, en tverrfaglig rapport med informanter fra Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, om omsorgsansvar, rolleforståelse og rollemodeller.

Forskningsrådets BALANSE-program har som hovedmål å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak. I høst lyser Forskningsrådet ut inntil 40 millioner kroner til BALANSE-prosjekter for å fremme kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Søknadsfristen til denne utlysningen er 15. oktober.

Les om rapportene og utlysningen i lenkene under.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019