Strid om dansk likestillingssatsing

Danmark må ta bedre vare på kvinnelige forskertalenter, mener vitenskapsminister Helge Sander. I februar arrangerte han rundebordssamtale om likestilling i forskning. Det er likevel ikke alle som har tro på ministerens tiltak.

29. april 2009
Vitenskapsminister Helge Sander på rundebordssamtalen 5. februar (foto: Nana Reimers).

– Hele veien opp den akademiske karrierestigen skjer det et betydelig tap av kvinnelige forskertalenter. På tross av at flere kvinner enn menn i dag oppnår en kandidatgrad på universitetet, er kun hver fjerde lektor kvinne, og kun tolv prosent av alle professorer er kvinner, sier Helge Sander, vitenskapsminister i Danmark.

Nå håper han rundebordssamtalen han inviterte til i februar vil snu trenden.

– Vi hadde et godt og konstruktivt møte som avfødte mange konkrete forslag til hvordan vi kan bli bedre til å holde på kvinnelige forskertalenter, sier han.

Sander forteller at det på møtet ble foreslått en innsamling av eksempler på ’beste praksis’, og at forslaget følges opp av hans departement. De vil utvikle en handlingskatalog som kan fungere som et kvalifisert diskusjonsopplegg ved landets universiteter. Katalogen skal være ferdig i midten av mai.

– Vi behøver en flerstemt innsats, og her spiller universitetsledelsene en avgjørende rolle. Det er deres ansvar å sikre fleksible arbeidsforhold, romslige arbeidsmiljøer, pleie av talenter, attraktive karriereveier og en reell konkurranse om stillingene, sier Sander.

Mange løsninger

– Er det enighet om hvilke tiltak som er fornuftige?

– De fleste av oss kan bli enige om at det systematiske tapet av kvinnelige forskertalenter er et problem som har mange årsaker. Derfor er det også mange ulike forslag til løsninger på problemet, sier han.

Sander trekker fram to eksempler som allerede ser ut til å fungere: Syddansk Universitet har ansatt en likestillingskonsulent som skal iverksette et mentorprogram for å hjelpe yngre kvinnelige forskere på vei, mens Aarhus Universitet har valgt en annen metode. Der stilles det krav om at det er kvinner i bedømmelsesutvalg, og at det tas hensyn til produktivitet, ikke bare produksjon, når forskeres cv-er bedømmes.

– Også på nasjonalt nivå har man i årenes løp tatt en rekke initiativer for å få flere kvinner inn i dansk forskning. Danmarks Frie Forskningsråd valgte å avsette 34 millioner kroner til utvikling av kvinnelige forskningsledere i 2008, og rådet avsetter ytterligere 70 millioner kroner til samme formål i 2009, sier han.

Fra rundeborssamtalen (foto: Nana Reimers).

Henger etter

Sett i forhold til nabolandene er danskene i bakleksa. I Norge var andelen kvinnelige professorer 18 prosent i 2007, det samme gjelder for Sverige i 2009.

– Hvorfor henger danskene etter?

– Jeg tror det skyldes at vi til nå har vært for lite oppmerksomme på de utfordringene kvinnelige forskningstalenter står overfor. Nå vil vi skape bedre overensstemmelse mellom de forventningene disse kvinnene har til arbeidslivet og de kravene som stilles til en forskningskarriere, sier han.

Samtidig skal kvinnene i høyere grad identifiseres, motiveres og støttes i deres personlige kompetanseutvikling.

– Det er viktig at de søker midler, og det er viktig at de står til rådighet når forskerstillinger og andre poster i den akademiske verden besettes, sier Sander.

Mot særbehandling

– Vurderer dere noen form for kvotering?

– Det er viktig at vi blir bedre på å holde på de kvinnelige forskertalentene. Men like avgjørende er det at dette ikke skjer gjennom positiv særbehandling i form av for eksempel kvotering. Jeg mener ikke at kvoter nødvendigvis er uforenlig med kvalitet, men det må aldri kunne sås tvil om at både stillinger og midler tilfaller de dyktigste forskerne. Derfor skal vi bryte med vanetenkningen og fokusere på hvilke andre former for tiltak som kan gjøre noe med det betydelige tap av talenter vi i dag opplever, sier han.

Han mener det haster med å få på plass tiltak som gjør at de beste forskerne blir innen akademia.

– Det store tapet av kvinnelige forskertalenter er et problem fordi vi ikke har råd til å miste dem. Det er den danske regjeringens målsetning at det offentlige i 2010 skal investere en prosent av BNP i forskning og utvikling. Det betyr at mange flere forskere og forskerstudenter skal rekrutteres til de danske universitetene, og at vi evner å rekruttere og holde på flere kvinnelige forskertalenter, sier han.

Dogmatisk holdning

Men langt fra alle deler ministerens optimisme. Inge Henningsen er professor i matematikk ved Universitetet i København og har i en årrekke forsket på kjønn og likestilling i akademia. Hun tviler på at Sanders virkelig ønsker å få til en endring.

Inge Henningsen, professor ved Københavns Universitet (foto: Grete Stuevold Danielsen).

– Er du enig i Sanders vurdering av kvotering som virkemiddel?

– Kvotering dekker et bredt spekter av virkemidler. Når Helge Sander på forhånd avviser enhver diskusjon om kvotering, ser jeg det mest som uttrykk for en dogmatisk holdning og som et bidrag til å bevare status quo, sier hun.

Henningsen mener det finnes mange eksempler på at intelligent kvotering i en overgangsperiode kan være et utmerket virkemiddel.

– Vi har jo både i Danmark og Norge hatt veldig gode erfaringer med å stille krav om rettferdig kjønnssammensetning for eksempel i komiteer og utvalg. Det går bra å få kvinner inn i norske selskapsstyrer, mens det i Danmark nesten ikke skjer noe, fordi det skal baseres på ”frivillighet”, sier hun.

Henningsen mener Sanders argumenter mot bruk av kvotering ikke henger på greip.

– Helt merkelig blir det når Helge Sander avviser kvotering med henvisning til, at ”det må aldri kunne sås tvil om at både stillinger og midler tilfaller de dyktigste forskerne” samtidig med at han peker på det ”store tapet av kvinnelige forskertalenter ”, som vel nettopp er uttrykk for at stillinger og midler ikke alltid tilfaller de beste talentene, sier hun.

Mangler stillinger

– Hva mener du det er nødvendig å gjøre for å holde på kvinner i akademia?

– Jeg mener at formuleringer  som ”å holde på kvinner i akademia” og ”tapet av kvinnelig forskertalent” misrepresenterer kvinnenes situasjon i det akademiske systemet. I virkeligheten forlater de fleste kvinner det akademiske systemet fordi det ikke er noen stillinger de kan søke, blant annet fordi dimensjoneringene i forskningssystemet favoriserer de områdene hvor det er mange menn, sier hun.

Henningsen mener mye av forklaringen er å finne i en strukturell komponent i underrekrutteringen av kvinner.

– Det er for eksempel et faktum, ikke bare i Danmark men også i de andre nordiske land, at der er mange dyktige og forskningsinteresserte kandidater – fortrinnsvis på områder innen humaniora og samfunnsvitenskap – som ikke kan få et doktorgradsstipend selv om de gjerne vil. Samtidig er det vanskelig å  finne kvalifiserte og interesserte kandidater til å fylle alle plassene i de  naturvitenskapelige og tekniske fagene. I et likestillingsperspektiv skal det understrekes at det også i visse fag er mange høyt kvalifiserte mannlige kandidater som ikke får mulighet til en forskerutdannelse – men skjevheten er større for kvinner enn for menn, sier hun.

Forsømmer kvalifiserte kvinner

– Det virker ikke hensiktsmessig at den norske regjering på lik linje med den danske bruker så mange ressurser på å rekruttere kvinner til NMT-fagene, mens man forsømmer områder hvor det finnes mange kvalifiserte kvinner. For meg ser det ut som om man fokuserer mer på rekrutteringsproblemene i MNT-fagene enn på likestilling når man bruker så stor innsats på å rekruttere kvinner til fag som mennene heller ikke gidder gå inn i.

Hun mener det er problematisk at mange kvinner etter endt forskerutdannelse opplever at det ikke finnes faste stillinger innenfor de områdene  de har utdannet seg, og at de kun har mulighet for å bli i akademia hvis de aksepterer en lang rekke løse ansettelser.

– Dette siste er spesielt et problem innen medisin. Å betegne dette som tap av kvinnelig talent er ikke dekkende språkbruk.
 

Rundeborssamtale om kvinner og forskning

Vitenskapsminister Helge Sander avholdt torsdag 5. februar 2009 en rundebordssamtale for å drøfte hva som kan gjøres konkret for å sikre flere kvinner i forskning i Danmark. Blant de inviterte var deltakere fra danske universitet, forskningsrådssystemet og det private næringsliv.

 

Se også