Støtter studentene

Gerd Bjørhovde, leder i Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning, ønsker den nye debatten om øremerking av stillinger til kvinner velkommen. Hun håper Kunnskapsdepartementet vil engasjere seg i spørsmålet.

11. september 2007

Prorektor Gerd Bjørhovde, leder av Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning. Foto: Beret Bråten

- Jeg synes det er flott at studentene engasjerer seg i denne saken, og jeg håper at departementet følger opp dette videre. Det er all grunn til å være glad for de signalene vi nå får fra flere hold om at Norge har lagt seg på en for restriktiv linje i forhold til øremerking, sier Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø og ny leder i Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning.

Komiteen er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og skal bidra til å fremme likestilling i forskning. Bjørhovde tror hun har departementet med seg på laget når hun ønsker denne debatten velkommen igjen. 

- Vårt inntrykk i komitéen er at statsråden er interessert i øremerking, og jeg tror den politiske ledelsen i departementet har lyst til å komme videre i saken.

Midlertidige tiltak

Men Bjørhovde understreker likevel at man må se på i hvilken form øremerking av midler eller stillinger til underrepresenterte kjønn i akademia kan benyttes. 

- Det er mulig Norsk Studentunion har gjort saken for enkel når de mener at Norge igjen skal åpne for øremerking av faste vitenskapelige stillinger til kvinner med støtte i FNs kvinnekonvensjon. Ifølge konvensjonen kan man åpne for “midlertidige særtiltak”, og det spørs hvordan dette skal tolkes. Jeg tror det er feil strategi å gå rett mot EFTA-dommen, og bare lyse ut igjen de øremerkede stillingene. Det tror jeg også det er vanskelig å få juridisk støtte for.

I stedet mener komitélederen vi må tenke mer kreativt, og se på hvordan øremerking kan brukes kombinert med mer midlertidige tiltak. 

- Det finnes flere eksempler fra andre europeiske land på virkemidler som innebærer ulike former for øremerking som kan være interessante for oss. Ta for eksempel Universitetet i Groningen i Nederland der de lyser ut stipendmidler til kvinner, med mulighet for kvalifisering til faste professorstillinger. Les: Øremerker i EU

Øremerke post.doc

I Norge vil dette, ifølge komitélederen kunne brukes som modell ved at man lyser ut øremerkede post.doc-stillinger til kvinner, som er midlertidige stillinger. Deretter kan institusjonene velge å kalle aktuelle kvinnelige kandidater til professorstillinger. 

- Å kalle kvalifiserte personer til professorstillinger er fullt lovlig i Norge, og brukes både for mannlige og kvinnelige kandidater. Dette er også noe vi har benyttet oss av ved Universitetet i Tromsø. De siste årene har vi kallet en rekke kvinnelige forskere til professor II stillinger ved universitetet. Les sak i Tromsøflaket - Kvinne-kalling ga resultater

Men selv om Bjørhovde er glad for at spørsmålet om øremerking har kommet på dagsorden igjen er hun også opptatt av at dette tiltaket ikke må bli ansett som det eneste.

- Øremerking kan være viktig, men vi må jobbe på flere måter. Det gjøres mye bra ved flere institusjoner nå, og det ville være synd om øremerking skulle erstatte dette.

Ikke døve ører

At tilhengerne av øremerking muligens ikke taler for døve ører i denne saken viser flere uttalelser fra kunnskapsministeren. På NRK Dagsnytt 30. august sa ministeren at han er åpen for å vurdere nye virkemidler for å øke andelen kvinnelige professorer i Norge – også øremerking, og at Norge vil følge praksis fra andre EU-land.

Allerede under en interpellasjon på Stortinget i oktober i fjor fortalte Djupedal at departementet var gjort kjent med at enkelte EU-land benytter seg av økonomiske virkemidler for å rekruttere det underrepresenterte kjønn. Kunnskapsdepartementet skulle ifølge ministeren vurdere hvilke muligheter Norge hadde for å innføre slike tiltak. Ministeren sa også at departementet var i kontakt med EU om dette.

Borgelig støtte

Denne redegjørelsen ble møtt med støtte også fra flere av de borgelige partiene.

- Jeg skulle ønske vi kunne se på ordningene med øremerkede vitenskapelige stillinger for kvinner igjen, at det var juridisk mulig, men jeg er også positiv etter å ha hørt statsråden i dag si at man vurderer å se på andre tiltak innenfor den rammen et lovverk gir oss, sa Dagrunn Eriksen fra Kristelig Folkeparti etter ministerens redegjørelse. Hun fikk følge av Venstres Odd Einar Dørum.

- Min erfaring med EU-regler er at det alltid er noen som finner tilpasninger vi ikke har oppdaget i Norge. Å sette noen på denne formen for stille etterforskningsarbeid vil jeg i hvert fall kraftig støtte.

Også daværende utdanningsminister Kristin Clemet beklaget avgjørelsen i EFTA-domstolen i 2003.

- Jeg beklager at vi blir hindret i å anvende et tiltak som har vist seg å være godt for å øke kvinneandelen i ledende stillinger på dette området, sa hun til forskning.no.

Nye regler

FNs kvinnekonvensjon artikkel fire lyder: «Når konvensjonspartene vedtar midlertidige særtiltak for å fremme faktisk likestilling mellom menn og kvinner, skal dette ikke anses som diskriminering etter denne konvensjon, men det skal heller ikke føre til at det blir opprettholdt ulike eller særskilte normer. Disse tiltak skal falle bort etter at målene for likhet i muligheter og behandling er oppnådd.»

Det er inkorporeringen av denne konvensjonen i EUs regelverk som kan ha skapt en ny situasjon i forhold til spørsmålet om øremerking av stillinger til kvinner.

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019