Større kjønnsforskjeller i rike land

Det er lite som skiller ghanesiske jenter og gutter i deres interesse for naturfag og teknologi. I Norge, Sverige, Finland og England er det derimot store kjønnsforskjeller i hva elevene er opptatt av.

18. desember 2008

Det er forskjeller mellom interessen jenter og gutter har for naturfag og teknologi. Men forskjellen mellom kjønnene er slett ikke like store overalt. Dette er konklusjonen i to nye studier om ungdommers holdning til realfag.

To nye masteroppgaver ser på ungdoms interesse for naturvitenskap og teknologi i 7 forskjellige land (illustrasjonsfoto: colourbox.no)

I en doktoravhandling fra 2006 undersøkte Camilla Schreiner hvordan kjønn og konstruksjon av identitet påvirker norske ungdommers interesse for naturfag i skolen. Konklusjonen var at kjønn er viktig for å forstå elevenes forhold til realfag.

Men da arbeidet var ferdig satt Schreiner igjen med flere ubesvarte spørsmål. Ett av dem var om de norske funnene også er gyldig for andre land.

Den tråden har både Fredrik Jensen og Fazilat Siddiq Ullah nøstet videre på i sine masteroppgaver. Svarene de gir er svært ulike. Ikke minst når det gjelder hvilken rolle det spiller om du er gutt eller jentene når du skal lære realfag.

Ligner Norge

– Det er slående hvor like svarene fra ungdommene i Norge, Sverige, Finland og England er, forteller Fredrik Jensen.

I likhet med Schreiner har han tatt utgangspunkt i en internasjonal undersøkelse uført av forskningsprosjektet ROSE (The Relevance of Science Education). Her har omtrent 50.000 elever fra i overkant av 40 land i Europa, Afrika, Sør-Amerika og Asia besvart et spørreskjema om oppfatninger og holdninger til naturfag.

Med utgangspunkt i besvarelsene fra de norske elevene laget Camilla Schreiner fem karakteristiske elevtyper: Den selektive jenta, den selektive gutten, den motvillige, den likegyldige og den entusiastiske. De tre sistnevnte typene er ikke kjønnsspesifikke.

Fredrik Jensen (foto: Fazilat Siddiq Ullah ).

Jensen har studert svarene fra 15-åringene i Sverige, Finland og England. For hvert av landene har han identifisert de samme elevtypene som Camilla Schreiner gjorde i det norske materialet, med unntak av ”den likegyldige”.

Kjønnsforskjeller

Et fellestrekk ved Norge og de tre landene Jensen har studert er at de to kjønnsspesifikke elevtypene ”selektiv jente” og ”selektiv gutt” skiller seg svært fra hverandre i svarene.

– Begge elevtypene er veldig interesserte i noen av temaene som listes i undersøkelsen. Selektive jenter er interessert i helse, medisin og mystiske ting som tankeoverføring, drømmer og hva som skjer når vi dør. Selektive gutter har toppinteresser rundt ting som smeller og ødelegger, som bomber og våpen, men også ting knyttet til universet og teknologi, forteller Jensen, som beskriver at kategoriene som dominerer de selektive guttenes topp-15-liste stort sett er helt fraværende i topp-15-listen til de selektive jentene.

Han understreker at han ikke hadde kjønn som utgangspunkt da han gjorde analysen, de kjønnsspesifikke elevtypene kom av seg når han grupperte svarene.

Mest interesserte

Fazilat Siddiq Ullah har brukt svar fra det samme forskningsprosjektet som Schreiner og Jensen. Hennes full ligner imidlertid ikke på Schreiners. Ullah har ikke kunnet identifisere de samme elevtypene som Schreiner, og hun har ikke funnet de samme kjønnsforskjellene mellom elevene.

Mens Jensen har studert land som ligner Norge kulturelt og økonomisk har Fazilat Siddiq Ullah sett på fire land med et annet velstandsnivå: Ghana, Uganda, Malaysia og Trinidad og Tobago. De to første har lave verdier på FNs utviklingsindeks (HDI), mens de to andre begge er industrialiserte land med et middels velferdsnivå.

I Uganda går 20 prosent av landets 15-åringer på skole, mens dette gjelder 40 prosent i Ghana.

– I analysene av Uganda og Ghana begynte jeg med seks elevprofiler, men forskjellene mellom elevene i disse gruppene var så små at profilene ikke ga mening. Derfor kuttet jeg i profiler til jeg satt igjen med to; én gruppe med elever som var veldig interesserte i alle temaene som ble tatt opp i undersøkelsen, og én gruppe elever som også var interesserte, men som hadde en mer selektiv respons.

Gruppene som Ullah kalte ”veldig interessert” og ”selektiv middels interessert” besto begge av nesten like mange jenter og gutter, hun fant altså ingen betydelige kjønnsforskjeller mellom valgene elevene gjorde. Men hun fant at disse elevene generelt hadde større grad av interesse for alle temaene som er listet i undersøkelsen enn elevene i de vestlige landene.

I midten

Ungdommene i Malaysia og Trinidad og Tobago vokser opp i et mer velstående samfunn enn det elevkollegene i Uganda og Ghana gjør. Svarene deres skiller seg både fra de norske svarene, og fra svarene ungdommene i Uganda og Ghana gir.

Svarene fra ungdommene i Malaysia og Trinidad og Tobago skiller seg både fra de norske svarene, og fra svarene ungdommene i Uganda og Ghana gir (illustrasjonsfoto: colourbox.no).

– I disse landene fant jeg fire profiler som var stabile og meningsfulle. Tre av interesseprofilene, som jeg kaller ”lite interessert”, ”middels interessert” og ”veldig interessert” angir grad av interesse. Disse har en nokså jevn fordeling av gutter og jenter

Men for begge disse landene fant Ullah også én kjønnsspesifikk profil. I Malaysia identifiserte hun gruppen ”selektiv gutt”, i Trinidad og Tobago gruppen ”selektiv jente”.

– Det er interessant at disse landene som ligger midt mellom de vestlige landene Jensen har studert, og de afrikanske landene jeg har sett på når det gjelder velstandsnivå, også legger seg i midten når det gjelder profilene. Gutte- og jenteprofilene som jeg fant i disse to landene ligner de vestlige, men alle elevene er likevel mer interesserte i naturfag enn det de vestlige elevene er, sier Ullah.

Hun legger til at funnene av de to tydelige gutte- og jenteprofilene overrasket henne, men at hun ikke har ikke kunnet studere hva som ligger bak disse innenfor rammen av oppgaven.

Identitet

Ullah og Jensen har samarbeidet nært i arbeidet med masteroppgavene, de har bevisst valgt samme typen forskningsspørsmål og studert land med ulike verdier på FNs utviklingsindeks. Dette har gjort det mulig for dem å sammenligne resultatene på tvers av velstandsnivå, og studiene viser tydelig hvordan ungdommenes svar varierer med landenes kultur og velstandsnivå.

Ett funn er at interessen for naturvitenskap og teknologi er høyere desto lavere landene skårer på FNs utviklingsindeks.

– Elevene i Uganda og Ghana viser generelt større grad av interesse for alle temaene som er listet i undersøkelsen enn elevene i for eksempel Norge og Sverige. Og Malaysia og Trinidad og Tobago plasserer seg omtrent midt i mellom disse landene når det gjelder elevenes interesse, forteller Ullah.

I tillegg indikerer altså funnene at avstanden mellom jenters og gutters interesser innen naturfag og teknologi øker med landenes velstandsnivå. Jo høyere velstandsnivå, desto større er avstanden mellom de to kjønnenes interesser.

– Elevene i Uganda og Ghana viser stor grad av interesse for naturvitenskap og teknologi, og en mulig tolkning av dette kan være at elevene i disse landene ser på kunnskap som en vei til bedre levekår, sier Jensen.

Når det gjelder kjønnsforskjellene peker han på at ungdommene i de vestlige landene i større grad kan velge sin egen identitet, og at kjønn er en av faktorene som ser ut til å spille inn som en viktig del av denne identiteten. Her skiller de vestlige ungdommene seg fra ungdommer i andre land hvor faktorer som foreldre og familiebakgrunn betyr mer for identiteten.

– I vestlige land er selvrealisering og det å utvikle egen identitet viktig. Mens i fattigere land kan yrker innen naturvitenskap og teknologi være en vei ut av fattigdom, andre behov er viktigere, og derfor svarer nok gutter og jenter mer likt også, supplerer Ullah.

Fredrik Jensen og Fazilat Siddiq Ullah har studert ungdoms interesse for naturvitenskap og teknologi i 7 forskjellige land (foto: Mona Eek-Jensen).

Bedre kvaliteten

Både Ullah og Jensen er opptatt av at resultatene fra deres studier kan brukes til bedre kvaliteten i realfagsundervisningen i skolen.

– Studiene gir verdifull informasjon om hva ungdom er opptatt av. Det er jo egentlig en studie av ungdomskultur, som gir oss bedre forståelse av moderne ungdom. Når man skal gjøre undervisning kan det være relevant å ta utgangspunkt i disse funnene, sier Jensen.

Ullah legger til at hun mener en universell læreplan eller felles bøker innen naturvitenskapelige fag ikke er noen god idé. For selv om hun mener naturvitenskapens lover og regler er universelle og bør undervises likt i alle land med tanke på blant annet internasjonalt forskningssamarbeid, mener hun framstillingen av denne kunnskapen må tilpasses landene det skal undervises i for å fange elevenes interesse og øke forståelsen deres.

Hun forteller at hun gjennom svarene fra elevene i Uganda og Ghana ble oppmerksom på at det var en del spørsmål elevene ikke forsto eller ikke fant relevante. Det handlet om det Ullah karakteriserer som vestlige fenomen, som soling, plastisk kirurgi, kloning og spiseforstyrrelser.

Ved å sammenlikne ROSE-spørsmålene som Ullah tolker som ”vestlige” med oppgaver som er frigitte fra PISA og TIMSS, finner hun noen likheter.

– PISA-oppgavene inneholder også spørsmål som jeg kaller vestlig orienterte der elever fra afrikanske land scorer lavt. Dette er oppgaver som passer i vestlige land, men som ikke uten videre oppleves som relevante i andre land, avslutter hun.

Masteroppgaver

Fazilat Siddiq Ullah har skrevet masteroppgaven Små kjønnsforskjeller blant ungdom i mindre moderniserte land? ved Universitetet i Oslo (2008).

Fredrik Jensen har skrevet masteroppgaven Velstand øker avstanden mellom jenter og gutter? ved Universitetet i Oslo (2008).

Se også

ROSE - The Relevance of Science Education

ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som vil arbeide for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfull, interessant og relevant for elevene. Prosjektet vil innhente empiri fra elever i en lang rekke ulike land og kulturer, og det vil innhente teori og erfaringer fra forskere fra hele verden. På et slikt grunnlag kan man fremme en informert og kritisk debatt om skolens NT-fag og arbeide for å lage undervisning som kan oppleves som meningsfull og relevant av alle elever. Et mer relevant naturfag for alle vil kunne øke rekrutteringen og fremme likestilling mellom de to kjønn.

Se også

Camilla Schreiner

Camilla Schreiner har skrevet doktorgradsavhandlingen Exploring a ROSE-garden: Norwegian youth’s orientations towards science – seen as signs of late moderen identites, basert på det internasjonale forskningsprosjektet “ROSE – The Relevance of Science Education”.

I denne avhandlingen har Schreiner laget fem karakteristiske norske elev-typer innen naturfag: Den selektive jenta, den selektive gutten, den motvillige, den likegyldige og den entusiastiske.

Se også

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019