Norskfødte med innvandrerforeldre tar i snitt lenger og høyere utdanning enn den øvrige befolkningen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Sterkt utdanningsdriv blant minoriteter

Mange norskfødte med innvandrerbakgrunn satser på høyere utdanning, men hva skjer etterpå?

03. juni 2015

Vi har noe kunnskap om utfordringer og muligheter minoriteter møter under utdanning, litt mer om hvordan det er i arbeidslivet, men lite om høyere nivåer i akademia.

Først lavere karakterer, deretter lenger utdanning

– Hovedbildet er positivt, forklarer Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Norskfødte med innvandrerforeldre griper utdanningsmulighetene som finnes ved norske læresteder.

Birkelund og forskningsgruppen hennes har arbeidet med undersøkelser av etniske forskjeller basert på registerdata med fokus på skoleprestasjoner, frafall og utdanningsvalg.

I et avsluttet prosjekt, Educational Careers, hadde forskerne særlig fokus på norskfødte med innvandrerforeldre, deres utdanningsløp og veien inn i arbeidslivet.


Professor i sosiologi, Gunn Elisabeth Birkelund har forsket på overgangen fra utdanning til arbeidsliv blant minoriteter. (Foto: UiO)

– Norskfødte med innvandrerforeldre har i gjennomsnitt noe lavere karakterer enn den øvrige befolkningen. Samtidig har denne gruppen også et sterkt utdanningsdriv, de tar i snitt lenger utdanning og er overrepresentert på prestisjestudier som medisin og odontologi sammenlignet med den øvrige befolkningen. På høgskoler velger de i stor grad teknologi- og ingeniørfag.

Hindringene kommer når de skal ut i arbeidslivet.

Formalisering forebygger diskriminering

– Når vi ser på hovedfunnene ved overgangen fra utdanning til arbeidsliv finner vi diskriminering, forteller Birkelund.

Birkelund leder et prosjekt om diskriminering i arbeidslivet. I en studie publisert i Sosiologisk tidsskrift i fjor, gjengir forskerne hovedfunn fra to felteksperimenter i arbeidslivet. Basert på utsendte likelydende jobbsøknader med typisk pakistanske og typisk norske navn, dokumenterte responsen fra arbeidsgiverne at det foregår systematisk forskjellsbehandling i favør av søkere med norsk navn.

– Forekommer denne diskrimineringen også i akademia?

– Vi har ikke undersøkt om det foregår diskriminering i akademia. I utgangspunktet vil formaliserte ansettelsesprosesser hindre favorisering av bestemte grupper, så jeg vil anta at det er mindre diskriminering i forskningssektoren enn i mange andre sektorer. Men det ville være naivt å utelukke at diskriminering kan forekomme, også i akademia, mener hun.

– Det tar litt tid å klore seg fast i akademia, og andregenerasjons innvandrere er fortsatt unge. Med tiden vil vi få større og sikrere tall å forholde oss til.

Etterlyser statistikk

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) har siden de fikk utvidet mandat etterlyst kunnskap og statistikk på feltet mangfold i akademia. Skal mangfold i forskning settes på dagsordenen, er det nødvendig å vite hvor utfordringene finnes.

– Vi vet ikke hvor mange personer med minoritetsbakgrunn som jobber i teknisk-administrative eller vitenskapelige stillinger. Vi er vant til å se på kjønn, men om minoriteter vet vi lite. Det er ikke tilstrekkelig å se på dem som tar doktorgrad, vi trenger å vite hvor mange som går videre. Kartlegging er viktig for å se hva den reelle situasjonen er, understreker Ella Ghosh, seniorrådgiver i Kif-sekretariatet.

Komiteen skal være en ressurs til hjelp og bistand for forskningssektoren, men for å kunne være det, trenger de å vite hvor skoen trykker. 

Må gå systematisk til verks

– Vi får ikke jobbet strukturelt på en fornuftig måte hvis vi bare ser på enkelterfaringer. Vi trenger et solid bilde av situasjonen. Hvor er minoriteter overrepresentert, hvor er de underrepresentert? Og hvilke fag gjelder det, spør hun.

– Det er ikke noe automatikk i at mangfold fører til innovasjon eller positive utfall; det må lages en ramme der folk føler at de blir hørt og respektert tross forskjeller. Som vi kjenner fra kjønnsbalanse får man ikke automatisk inn alternative perspektiver hvis man får inn en person som skal representere mangfoldet.


Seniorrådgiver Ella Ghosh er spent på den kommende utredningsrapporten. (Foto: Beate Sletvold Øistad)

Hun er tydelig på hva hun mener det viktigste universiteter og høgskoler kan gjøre for å få mangfold inn i forskningssektoren:

– Ledelsen må sette det på dagsorden, man er nødt til å kartlegge status på egen institusjon og se hvor de har gode tiltak og hvor de har mangler.

– For å fremme likestilling må vi vite hvorvidt det faktisk finnes en underrepresentasjon, om det finnes særskilte barrierer for etniske minoriteter. Uten den kunnskapen er det vanskelig å argumentere for at det er legitimt å lage særtiltak for en bestemt gruppe – det gjelder ikke bare etnisitet, men også andre grupper.

– Kartlegging, handlingsplan og tiltak. Alle disse punktene må jobbes systematisk med. Man trenger en egenevaluering for å se hvilke tiltak som må settes inn hvor – og det må skje målrettet, understreker hun.

Stor interesse for utredning

I vår utlyste Kif et utredningsoppdrag som skal sørge for økt kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter personer med innvandrerbakgrunn møter med hensyn til karriereutvikling i akademia.

Les også: Vil ha mer kunnskap om mangfold i akademia

– Det er vanskelig å komme med gode innspill når vi ikke har godt nok kunnskapsgrunnlaget og forskningsbasert kompetanse å bygge på. Vi har fått inn mange søknader på kartleggingsoppdraget, som vil gi oss nytt innblikk i hvordan tilstanden er, hvilke barrierer etniske minoriteter møter og hva institusjoner kan gjøre. Vi håper denne undersøkelsen kan hjelpe oss å være en ressurs for sektoren videre, sier Ghosh.

Faktaboks

12. og 13. mai ble arrangementet Intercultural Cities – Building the future on diversity arrangert i Oslo.

Konferansen inneholdt workshoper, blant annet om universitetenes rolle i å fremme mangfold, og om å sikre like muligheter i et mangfoldig samfunn.

Gunn Elisabeth Birkelund holdt innlegget Education, social mobility and discrimination – the case of Oslo.

Ella Ghosh fra Kif holdt innlegget Diversity in research – mainstreaming diversity in universities and research institutions.

Se også