Spør kunnskapsministeren om likestilling
Hva vil statsråd Øystein Djupedal gjøre for å få fortgang i likestillingsarbeidet i universitets- og høyskolesektoren?
08. august 2006
Det lurer AP-stortingsrepresentant og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Gerd Janne Kristoffersen på. Rett før sommerferien leverte hun inn en interpellasjon til statsråden, der hun etterlyser en innsats for å rette opp kjønnsskjevhetene i akademia.
Gerd Janne Kristoffersen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.Demokratisk problem
- Det er oppsiktsvekkende at det kun er 17 prosent kvinnelige professorer i Norge. Det er sikkert mange forklaringer på hvorfor det er slik, men det er likevel ikke noe vi kan leve med, sier Kristoffersen. Hun vektlegger at den lave kvinneandelen er et demokratisk problem, som også kan få konsekvenser for hvilke forskningsprosjekter som prioriteres.
- Det er blant annet flere som mener at dette får konsekvenser innen medisin, ved at kvinnesykdommer undervurderes og psykologiseres.
Kristoffersen ønsker seg en offensiv i forhold til likestilling i forskning nå, med nye blikk på hva som reproduserer kjønnsskjevhetene, og hvilke virkemidler som fungerer.
Ingen kritikk
Men selv om Kristoffersen retter dette spørsmålet mot kunnskapsministeren vil hun ikke si at Djupedal har gjort for lite på dette området.
- Jeg oppfatter at Djupedal er interessert i å gjøre noe med kjønnsskjevhetene innen forskning. Derfor tror jeg også det er lurt at han får dette spørsmålet, slik at han kan presentere hva han har tenkt til å gjøre, sier hun.
Bruk agn
Selv er Kristoffersen opptatt av at pisken må byttes ut med positive virkemidler i likestillingsarbeidet.
- Vi må komme fram til virkemidler som stimulerer og belønner de som gjør en innsats. Vi må rett og slett bruke agn i likestillingsarbeidet, sier representanten, som ikke ser bort i fra at økonomisk belønning av universitet som får gode likestillingsresultater kan være en god idé.
Spørsmålet fra Gerd Janne Kristoffersen til kunnskapsministeren skal i følge forslagsstilleren opp i Stortinget i oktober. For alle som er spente på regjeringens planer på dette området, kan det være et svar å vente på.
– Leiarar må få opplæring i korleis oppnå kjønnsbalanse
– Leiarar må få opplæring i korleis oppnå kjønnsbalanse
Professor Vivian Anette Lagesen leia utvalet med å finne ut korleis ti menn kunne få ti kunngjorde stillingar i filosofi ved NTNU. Evalueringa av rekrutteringsprosessen er blant temaa for nettverkssamlinga for likestillingsarbeidarar i mars.
Mest lest i 2019
Mest lest i 2019
De to mest populære sakene handler om kravet om en verdirevolusjon av akademia og hva eksperter mener er den største seieren for likestilling og mangfold.
Går vi mot et mer likestilt Europa?
Går vi mot et mer likestilt Europa?
På tross av mange bekymrede miner: Europas forskningspolitikk har ambisiøse likestillingsmål. Det kom fram på 20-årsjubileet for EUs arbeidsgruppe for likestilling.
Kronikk:
Uvitenhetens makt – seksualitet og rettferdighet i akademia
Uvitenhetens makt – seksualitet og rettferdighet i akademia
Det trengs både kartlegging av seksuell trakassering og forskning på seksuell trakassering, skriver Øystein Gullvåg Holter og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen i denne kronikken.
– Kvinner blir ikkje diskriminerte når dei har like god cv som menn
– Kvinner blir ikkje diskriminerte når dei har like god cv som menn
Kvinner og menn har like sjansar til å gjere karrierehopp i akademia som heilskap. Likevel finst det fleire systematiske skilnader.
Taushet om seksuell trakassering er fortsatt et problem i akademia
Taushet om seksuell trakassering er fortsatt et problem i akademia
Spørsmål om seksuell trakassering er fortsatt ikke med i den nasjonale arbeidsmiljøundersøkelsen to år etter #metoo. Kunnskapsdepartementet vil ikke ta stilling.
Åtvarar mot mangfald utan inkludering
Åtvarar mot mangfald utan inkludering
Kjønnsbalanse og mangfald i akademiske organisasjonar er viktig for å utnytte tilgjengeleg kompetanse best mogleg, heiter det. Så kva når ein har oppfylt måltala for mangfald, og forskarane likevel ikkje blir meir kreative?
– Europa vil ha mer forskning på kjønn
– Europa vil ha mer forskning på kjønn
Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.
Kif-medlemmene:
– Vi må ta i bruk kvinner og menns talenter, uavhengig av etnisk bakgrunn
– Vi må ta i bruk kvinner og menns talenter, uavhengig av etnisk bakgrunn
Kjønnsbalanse og mangfold er avgjørende for å finne gode løsninger på de store samfunnsutfordringene, mener Kif-komiteen.
Kronikk:
Barrierer mot mangfold i akademia
Barrierer mot mangfold i akademia
Norske kunnskapsinstitusjoner sliter fremdeles med å komme videre i arbeidet for mangfold. Det er for få konkrete tiltak, få ansatte med ansvar for å fremme mangfold og et stort behov for mer kunnskap, skriver Curt Rice og Ella Ghosh fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif).
Kva gjer vi når teknologien diskriminerer?
Kva gjer vi når teknologien diskriminerer?
Vi veit no at maskinlæringssystem er like diskriminerande som menneska som laga dei. Ved University of Bath skal doktorgradsstudentar få opplæring i å lage kunstig intelligens på betre måtar.
– Filosofihistorien er ikke skrevet i stein
– Filosofihistorien er ikke skrevet i stein
Det er fullt mulig å ta en omkamp om kvinnelige filosofers plass på pensum, mener to professorer i filosofi.
– Akademia bør gå i front for avkolonisering
– Akademia bør gå i front for avkolonisering
Gjennom historien har akademia bidratt til å opprettholde en negativ fremstilling av urfolk. Nå har tiden kommet for å endre dette, mener forskere.
Ros og ris til Forskningsrådets nye planer for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver
Ros og ris til Forskningsrådets nye planer for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver
Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.