Skylder på detaljerte krav

Likestillings- og diskrimineringsombudets rapporteringskrav er for detaljerte. Det mener de fem institusjonene som ifølge LDO har brutt likestillingslovens rapporteringsplikt. 

27. april 2010

Kjønnsdelt statistikk på institutt- og stillingsnivå er greit, men på avdelingsnivå blir det for detaljert, mener konserndirektør i SINTEF, Ernst Kristiansen. (Foto: SINTEF)

– Jeg tror ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet helt har skjønt omfanget av de detaljene de nå krever rapportering på.

Det sier konserndirektør i SINTEF, Ernst Kristiansen.

– De kunne ha kommet med kriteriene før de begynte å kritisere oss, sier likestillingsrådgiver ved Universitetet i Agder (UiA), Ragnhild R. Gansmo Lager.

– Jeg har jo satt hele personalavdelingen i sving for å framskaffe statistikk nå, sier hun nesten litt lattermild.

Mange reagerer

Reaksjonene kommer etter at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) like før påske fant grunn til å kritisere fem forskningsinstitusjoner for å bryte likestillingslovens redegjøringsplikt. Det er første gang LDO har gjennomført en slik kontroll av forskningsinstitusjonenes rapporteringsplikt, og av de fem institusjonene som ble undersøkt, får altså alle fem stryk.

Ved siden av SINTEF og UiA har Universitetet i Oslo (UiO), International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Høgskolen i Bodø (HiBo) fått stryk av Ombudet. Nå reagerer institusjonene på detaljrikdommen i de kravene LDO har kommet med.

Et av kravene Ombudet stiller, er rapportering på kjønnsdelt statistikk over lønnsforhold helt ned på avdelingsnivå. Det får Kristiansen ved SINTEF til å reagere.

– Kjønnsdelt statistikk på institutt- og stillingsnivå kan vi framskaffe, men på avdelingsnivå blir det for detaljert, sier han.

Han er medlem av den regjeringsoppnevnte rådgivningsgruppa Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) og sier han aldri før har hørt at det skal være slik detaljrikdom i rapporteringen.

– Detaljer ned på avdelingsnivå kan kobles opp mot den enkelte ansatte, og da kan det gå på personvernet, sier Kristiansen.

Og Kristiansen er ikke den eneste som reagerer. Ressursbanken har vært i kontakt med alle de fem institusjonene som er kritisert av Ombudet. Samtlige reagerer på det de mener er svært detaljerte rapporteringskrav fra LDO.

– Dette er ikke det eneste området vi rapporterer på, sier en noe oppgitt personaldirektør ved Høgskolen i Bodø, Anna Berg.

Også prorektor ved Universitetet i Oslo, Inga Bostad, mener rapporteringskravene er for detaljerte.

– Om vi skal gjøre alt det Ombudet nå ber oss om, vil vi ende opp med en 600 siders rapport, og det tror jeg ikke de nødvendigvis er interesserte i å lese, sier Bostad.

IRIS-sjef Anna Aabø synes rapporteringskravene er for detaljerte for en årsberetning. (Foto: IRIS)

IRIS-sjef Anna Aabø uttrykker det på denne måten:

– Vi syns det er litt rart at de ikke har vurdert innholdet, men bare har sett på hvordan det er rapportert. Vi er mye mer opptatt av realitetene.

Ber om utdyping

Universitetet i Oslo har allerede hatt et møte med Ombudet om saken. Det vil også IRIS, SINTEF og HiBo be om. I et svarbrev til LDO beklager SINTEF at årsrapporten ”for 2008 ikke tilfredsstiller de krav LDO stiller”, og ber samtidig om et møte med LDO for å ”enes om hva som skal rapporteres og på hvilken måte.”

Prorektor Bostad forteller at det absolutt er et mål for UiO å få til bedre materiale enn de har i dag.

– Men vi vil at aktivitetsplikten skal stå i forhold til gevinsten. Ellers blir folk bare utmattet av enda mer rapportering, sier hun.

– Det blir litt absurd å skulle hente fram alle detaljene fra mellom syv og åtte tusen ansatte. Det som er viktig, er å analysere dataene, og bruke dem aktivt for å sammenlikne med hensyn til tiltak, konkluder Bostad.

Hun får støtte av personal- og organisasjonsdirektør Berg ved HiBo:

– Dette handler mye om kløkt for å finne de rette indikatorene å se etter. Vi er mer ute etter kvaliteten enn mengden, sier hun.

Flere av dem Ressursbanken snakker med, mener rapporteringskriteriene ikke har vært tydelige.

– Kriteriene har ikke vært tydelige nok, og de kom ikke i tide i forhold til rapporteringen for 2008. Nå kjenner vi kriteriene, og nå vil vi ta dem på alvor, sier likestillingsrådgiver Gansmo Lager ved UiA.

Mener dere at likestillingsloven ikke har vært tydelig nok på dette punktet?

– Loven er grei nok den, men det står jo ikke detaljert der hva man skal rapportere på, sier likestillingsrådgiveren.

Kriteriene kom ikke i tide til rapporteringen for 2008, forklarer likestillingsrådgiver ved UiA, Ragnhild R. Gansmo Lager. (Foto: privat)

Syns du kravene fra Ombudet er for detaljerte?

– Ja. I hvert fall med tanke på at dette er første gang vi skal rapportere på denne måten. Vi ser absolutt verdien av å ha skikkelig og dokumentert statistikk, og nå som vi kjenner kravene, blir det nok lettere å rapportere framover, sier hun.

Også Inga Bostad ved UiO mener kravene i likestillingsloven har vært uklare.

– At vi ikke har systematisert dette i stor nok grad, skyldes at loven ikke trådte i kraft før 1.1 2009. Nå sier Ombudet at det har stått i forarbeidene hele tiden, men det har ikke vært tydelig nok, sier Bostad.

Vil diskutere realitetene

– Vi oppfatter dette som en formaliasak. Dette er et spørsmål om hvordan man skal nå offentligheten med den informasjonen man har, sier IRIS-sjef Anna Aabø.

– Vi har utarbeidet en rapport med alle de detaljene Ombudet etterspør, men vi så det ikke som hensiktsmessig å legge en slik detaljert rapport sammen med styrets årsberetning, forklarer hun.

Syns dere rapporteringskravene er for detaljerte?

– For en årsberetning syns vi bestemt det. Vi har dataoversikt på alt det Ombudet etterspør, så her er det bare et spørsmål om hvordan dette skal presenteres.

Anna Berg ved Høgskolen i Bodø sier de tar kritikken til etterretning og beklager at skolen ikke har tilfredsstilt rapporteringskravene.

– Dokumentasjon er viktig. Ikke bare for å tilfredestille Likestillingsombudet, men det er viktig i det videre arbeidet vårt, for å kunne avgjøre i hvilken grad tiltakene vi setter i verk, har effekt.

– På den annen side er det som skrives i brevet fra Ombudet, uvanlig omfattende. Det mener vi det er grunn til å stille spørsmål med, sier Berg.

– Dette er ikke det eneste området vi rapporter på. Vi vil ha en dialog med Ombudet for å finne ut hva vi er best tjent med for å tilfredsstille kravene, samtidig som vi gjør det rasjonelt og kostnadseffektivt.