Skal fortsatt ikke spørre

Seksuell trakassering blir ikke tema i den nye nasjonale arbeidsmiljøundersøkelsen for universitets- og høgskolesektoren. Leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning er skuffet.

24. august 2012


HR-direktør ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for arbeidet med den nye nasjonale arbeidsmiljøundersøkelsen, Anita Sandberg. (Foto: Ståle Skogstad/UiO)

– Vi har diskutert å ta inn spørsmål om seksuell trakassering i den nasjonale arbeidsmiljøundersøkelsen, men har valgt å ikke gjøre det, sier HR-direktør ved Universitetet i Oslo (UiO) og prosjektleder for arbeidet med den nye undersøkelsen, Anita Sandberg.

Fra 2013 vil det for første gang være en ny nasjonal arbeidsmiljøundersøkelse til fri bruk for hele universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren).

Universitets- og høgskolerådet (UHR) startet arbeidet med undersøkelsen i 2011, med SAK-midler fra Kunnskapsdepartementet (KD). En kompetansegruppe bestående av deltakere fra de fire største universitetene, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og UiO, driver prosjektet.

Unik mulighet

Som Ressursbanken tidligere har omtalt, mener forskere og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) det er viktig at arbeidsgivere innhenter kunnskap og tør å spørre om seksuell trakassering. Svenske utdanningsinstitusjoner tar opp seksuell trakassering, blant annet i medarbeidersamtaler og -undersøkelser.

Nå har man en unik mulighet til å få seksuell trakassering på agendaen med den nye arbeidsmiljøundersøkelsen, både for å signalisere åpenhet, og for å avdekke hvor stort problemet er. Men gruppa som utarbeider undersøkelsen ønsker ikke å ta med seksuell trakassering, blant annet fordi undersøkelsen besvares anonymt.

– Når undersøkelsen er anonym kan man ikke identifisere hvem som har svart hva, og kan derfor ikke sette i gang målrettede tiltak, ifølge Sandberg.

Professor og leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), Gerd Bjørhovde, ser helt annerledes på det:

– Ved å unnlate å spørre, stigmatiserer eller særbehandler man hele begrepet seksuell trakassering og kan slik bidra til å gjøre problemet større. Ved å spørre, alminneliggjør man det å si fra. Seksuell trakassering er én av flere viktige utfordringer med arbeidsmiljøet.

– Jeg synes det er en logisk brist her. Hva er de redde for ved å ta opp seksuell trakassering. Tror de at problemene er så enorme, spør Bjørhovde.

Ønsker bredere perspektiv

UH-institusjonene skal ha rutiner for å iverksette tiltak ved varsel om seksuell trakassering. Dét er en annen grunn til å ikke ta med seksuell trakassering i arbeidsmiljøundersøkelsen, ifølge Sandberg.

– Hva tror dere kan være fordeler og ulemper ved å spørre direkte om seksuell trakassering i arbeidsmiljøundersøkelser?

– Det kan være en fordel at temaet bringes fram og det blir oppmerksomhet rundt seksuell trakassering. Det kan være forebyggende at flere har oppmerksomhet rettet mot problemet fordi flere kan oppdage at dette skjer og det kan være lettere å få satt i verk tiltak. Ulempene er hovedsakelig knyttet til anonymitetsproblematikken. I tillegg har flere virksomheter erfart at direkte spørsmål om seksuell trakassering tar all oppmerksomhet, og arbeidet med undersøkelsen i et bredere utviklingsperspektiv hemmes, hevder Sandberg.

Kif-komiteen har tatt opp seksuell trakassering i flere sammenhenger og leder Bjørhovde skjønner ikke argumentasjonen.

– Vi får selvsagt ikke løst alle problemene med å ta spørsmålet om trakassering opp i en arbeidsmiljøundersøkelse, men det vil være en start, mener Bjørhovde.

Ifølge forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Morten Birkeland Nielsen, har det vist seg at det på landsbasis er rundt 20 prosent av yrkesaktive som eksponeres for handlinger som kan oppleves trakasserende. Og det er ingen grunn til å tro at akademia er noe unntak. Både Birkeland Nielsen og LDO har tidligere uttalt til Ressursbanken at det er uheldig både for kartlegging og forebygging av seksuell trakassering hvis arbeidsgivere ikke undersøker fenomenet.

På spørsmål om det er problematisk med anonyme medarbeiderundersøkelser, sa Birkeland Nielsen dette til Ressursbanken:

– Nei, medarbeiderundersøkelser kan danne grunnlaget for videre undersøkelser. Selv om de ikke sier noe om hvor problemet ligger, kan de brukes som et utgangspunkt for å øke fokus på problemet og skape en basis for tiltak mot seksuell trakassering.

– Jeg støtter forskerne og LDO; problemene forsvinner ikke selv om vi lukker øynene, sier Bjørhovde.

– Opp til UHR

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementets Universitets- og høgskoleavdeling, Jana Weidemann, mener lovverket skal sikre at institusjoner tar arbeidet med seksuell trakassering alvorlig. KD stiller klare krav til institusjonenes oppfølging og forutsetter at lovverket følges.

– Departementet er fornøyd med at UHR er i ferd med å utarbeide en nasjonal undersøkelse om arbeidsmiljø, sier Weidemann.

– Har KD en oppfatning om hvordan seksuell trakassering kan forebygges, utover å følge lovverket?

– KD har tillit til at UHR utformer sin arbeidsmiljøundersøkelse etter beste skjønn, og legger seg ikke opp i hvordan denne utformes. KD stiller klare krav til institusjonenes oppfølging, noe som viser et tydelig engasjement fra departementet. Hvilke temaer denne undersøkelsen skal ta opp, er opp til UHR å vurdere, sier hun.

Weidemann avviser ikke å ta opp seksuell trakassering, og mener at arbeidsmiljøundersøkelser er ett mulig virkemiddel.


Professor Gerd Bjørhovde. (Foto: Erik Martiniussen)

– Seksuell trakassering er en utfordring i alle deler av samfunnet, også for universiteter og høgskoler. Vi vet at slike saker kan være både utydelige, uklare og ikke minst ubehagelige, men vi må likevel sette dem på dagsorden. Seksuell trakassering og mobbing er ikke individuelle problemer, men et ansvar for arbeidsgiver, og hver enkelt institusjon må legge sin strategi for å hindre seksuell trakassering og mobbing, mener hun.

Likevel fastholder Weidemann:

– Institusjonene har stor autonomi, og det gjelder også innenfor personalpolitikken. Det vil ikke være riktig å gi detaljerte føringer fra departementets side.

Bjørhovde undrer seg over KDs syn på saken.

– KD snakker om autonomi, men hvor er det blitt av KDs og regjeringens ansvar i forhold til egen politikk og egne prioriteringer, spør Bjørhovde, og fortsetter:

– Weidemann gir en god beskrivelse av situasjonen når hun understreker hvor viktig det er å sette slike saker på dagsorden, men da er det synd at ”sjefen sjøl” det vil si staten/departementet, ikke ønsker å gi et tydeligere signal til institusjonene.

– En naturlig del

Sandberg mener universitetene og høgskolene best kan oppfylle plikten til å forebygge seksuell trakassering ved å bygge gode arbeidsmiljøer der alle føler trygghet til å si fra dersom de opplever noe krenkende.

– Og den nye arbeidsmiljøundersøkelsen er ett av flere verktøy, mener Sandberg.   

– Hvordan tenker dere at den nye arbeidsmiljøundersøkelsen kan bidra til å skape et arbeidsmiljø der man tør å si fra om for eksempel seksuell trakassering?

– Det at en begynner å snakke om hvordan arbeidsmiljøet oppleves, vil kunne bidra til at også vanskelige tema kan berøres. De viktige “feedback”-møtene alle medarbeidere blir invitert til lokalt når resultatene fra undersøkelsen foreligger, representerer slike arenaer.  I tillegg vil det bli fokus på ledelsens ansvar, sier hun.

Leder for Kif-komiteen er enig i at det er bra at institusjonene samarbeider om en nasjonal arbeidsmiljøundersøkelse.

– Over tid kan gjentatte arbeidsmiljøundersøkelser gi muligheter for sammenligninger og oppfølginger som igjen kan føre til bedre arbeidsmiljø. Men avdekking av seksuell trakassering burde være en naturlig del av dette arbeidet, sier Bjørhovde.

Artikkelserie

Ressursbanken setter søkelyset på seksuell trakassering i akademia. Dette er den tredje saken i serien. I lenkene under kan du lese de andre sakene i serien.

Les mer

Arbeidet med en ny nasjonal arbeidsmiljøundersøkelse for universiteter og høgskoler startet i 2011 med et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. HR-direktør Anita Sandberg er prosjektleder. Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag samt representanter fra forskjellige fagmiljøer har deltatt i referansegruppe.

Prosjektet har mottatt 1 250 000 kroner i SAK-midler for 2011 og 2012. SAK-midler er penger fra Kunnskapsdepartementet til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Arbeidsmiljøundersøkelsen skal kunne tas i bruk i 2013 og inneholder blant annet et spørreskjema, utarbeidelse for resultat, opplegg for tilbakemeldinger og arbeid med utvikling av tiltak og evalueringer.

Prosjektet om kartlegging av arbeidsmiljø og organisasjonsklima inngår i UHRs satsing på ledelse, og hensikten med tiltaket er å bidra til kunnskapsbasert arbeidsmiljøutvikling i UH-sektoren.

Kilder: UiO/KD/UHR

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) skal ta opp seksuell trakassering i møte 28. august.

Det har ikke lyktes Ressursbanken å komme i kontakt med forskere i gruppa for å høre mer om deres faglige vurderinger bak beslutningen om å ikke spørre om seksuell trakassering.

Se også