Sier nei til positiv særbehandling

Kjønn skal ikke lenger telle ved opptak til svenske universiteter og høgskoler. Sveriges høgskole- og forskningsminister Tobias Krantz sier at positiv særbehandling på grunnlag av kjønn særlig har rammet studiebegavede kvinner.

17. juni 2010

Den svenske regjeringen har fjernet muligheten til å la kjønn telle ved opptak til høyere utdanning. Endringer gjelder fra 1. august og vil få betydning fra og med inntaket vårterminen 2011.

Siden 2006 har det vært forbudt å drive med kvotering ved opptak til høyere studier i Sverige. Det vil si at det ikke har vært lov å foretrekke kandidater med dårligere meritter på grunnlag av faktorer som kjønn og etnisitet. Ifølge en bestemmelse i den svenske høgskoleloven har institusjonene derimot hatt lov til å bruke kjønn som et utvalgskriterium når søkere ellers står likt, og målet er å oppnå en mer kjønnsbalansert studentmasse. En rekke universiteter og høgskoler, som Karolinska institutet, Göteborgs universitet og Lunds universitet, har benyttet seg av dette ved opptak til enkelte av sine studieprogram.

Det er denne bestemmelsen som fjernes nå. Begrunnelsen er at bruken av kjønn som et kriterium i opptaksprosessen, i praksis har fungert diskriminerende.

– Systemet har slått helt feil. Målet var å motvirke forskjeller i skolen, men det har i stedet virket motsatt og slått ekstra hardt ut mot studiebegavede kvinner, uttalte den svenske høgskole- og forskningsminister Tobias Krantz 18. mars, da regjeringen la fram sin beslutning om å fjerne muligheten til å bruke kjønn som kriterium. 2. juni orienterte regjeringen om beslutningen i den svenske riksdagen.

Gavnet mannlige søkere

Ifølge en rapport fra Centrum för rättvisa i oktober 2009 har denne typen positiv særbehandling særlig gavnet mannlige studenter innen medisin, tannlege, psykologi og juss. De har undersøkt landets læresteder og kommet til at 29 av 35 universiteter og høgskoler i Sverige har hatt dette som en del av sin inntaksordning. I rapporten skriver de at 5375 personer har fått dårligere konkurransevilkår på grunn av sitt kjønn ved inntak til høyere utdanning i Sverige i 2009. I 95 prosent av tilfellene er det snakk om kvinnelige søkere.

– Kvinner har høyere karakterer og søker seg i større grad til høyere utdanning. Det er grunnen til at det er de som blir rammet av dette, sier Gunnar Strömmer, jurist ved Centrum för rättvisa.

Selve inntaksordningen kom i offentlighetens søkelys i Sverige etter at en kvinne som ikke kom inn på veterinærstudiet, meldte saken inn for det tidligere svenske Jämställdhetsombudsmannen (JämO).

– Hun hadde høyeste karakterer, men visste at konkurransen var hard, og at hun ikke hadde noen garanti for å komme inn. Det var først når hun fikk se søkerlista og oppdaget at alle guttene var plassert øverst på lista, at hun reagerte, forteller Strömmer.

Saksøkt for diskriminering

Faksimilie fra Aftonbladet

Dette ble opptakten til en toneangivende rettssak. I 2007 saksøkte 44 kvinner Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) for ulovlig kjønnsdiskriminering. Kvinnene hadde alle søkt veterinærprogrammet i 2006 og 2007, innenfor en egen folkehøgskolekvote, og hadde høyeste karakterer. Likevel kom ingen av dem inn noen av årene. Årsaken var at universitetet benyttet seg av såkalt vektet loddtrekning ved inntaket. De mannlige søkerne var i mindretall og fikk gjennom vektningen seks ganger større mulighet til å få en studieplass sammenlignet med kvinnene. Resultatet var at det kun ble tatt opp menn via folkehøgskolekvoten. Kvinnene vant saken, og de ble tilkjent 35 000 kroner hver i oppreisning.  Både tingretten og Svea lagmannsrett slo i den forbindelse fast at praksisen brøt mot diskrimineringslovgivningen. (Les mer om saken hos Sveriges universitetslärarförbund.)

– Når søkerne hadde like bra meritter, ble det i praksis kjønn som avgjorde hvem som fikk studieplassene. Ettersom alle som kom inn måtte ha høyeste karaterer, ble det bare gutter som kom inn. På den måten fungerte inntaket akkurat som om det var blitt satt av en egen kvote for guttene, sier Strömmer.

Han og hans kolleger ved Centrum för rättvisa har de siste tre årene ført saker for rundt 70 kvinner som mener de har blitt nektet studieplass på grunn av deres kjønn.

Mot lovendringen

Det er stor enighet i Sverige om at de dømte institusjonene ikke har hatt en god praksis i måten de har latt kjønn telle i opptaksprosessen. Alle er likevel ikke enige i at det er riktig å fjerne bestemmelsen som åpner for positiv særbehandling. Diskrimineringsombudsmannen (DO) er blant høringsinstansene som uttalte seg negativt om lovendringen.

– Vi mener institusjonene har opptrådt lovstridig i de omtalte sakene. Det betyr likevel ikke at vi må utelukke muligheten for alle typer positiv særbehandling ved opptak til studier, sier Marie Nordström ved DO.

DO skriver i sin høringsuttalelse at det er feil å fjerne alle muligheter for å drive positiv særbehandling på grunnlag av sakene som har vært. De peker på at EU-retten og den svenske diskrimineringsloven gir høgskoler og universiteter muligheter til å bruke en svakere form for positiv særbehandling. Ifølge DO kan dette være en bra metode for å fremme likestilling i utdanningssektoren, men at dette må gjøres på en sånn måte at det ikke kommer i strid med prinsippene om ikke-diskriminering.

Nordström peker på at lovendringen har vært lite utredet i forkant, og at nettopp spørsmålet til EU-retten er viktig i denne sammenheng.

– Ifølge EU-retten kan man ta hensyn til kjønn ved ansettelser, men det skal inngå i en helhetlig vurdering av samtlige meritter. I hvilken grad denne praksisen er overførbar også til opptakssituasjonen ved institusjonene, vet vi lite om enda, sier hun.

Hva slags tiltak dette kan bety i praksis, vil ikke Nordström uttale seg om, men hun mener det er viktig prinsipielt at det finnes en åpning for å benytte seg av positiv særbehandling. I stedet for en lovendring ønsket DO derfor at svenske universiteter og høgskoler skulle få en orientering om hvilke lovlige tiltak de kan benytte seg av for å fremme likestilling i studentmassen.

Marginale muligheter

Gunnar Strömmer kritiserer DO for å være en av få høringsinstanser som gikk i mot endringen av lovgivningen. Han mener det er svært uklart hva slags type positiv særbehandling ombudet mener institusjonene kan bedrive, og sier det ikke har vært mulig å få et klart svar fra dem om dette.

– Praksisen som har blitt dømt ulovlig, var svært utbredt blant lærestedene i Sverige. Det viser at DO ikke har vært i stand til å informere om hvilken type særbehandling de kunne bruke. Slik jeg ser det, kan kjønn først være med i vurderingen når to individuelle søkere med helt like meritter står opp mot hverandre. Det er svært sjelden dette vil være tilfelle ved opptak til studier, og slik sett er dette et marginalt tiltak. Derfor reagerer jeg også på at DO mener det er så viktig å beholde det.

Gunnar Strömmer er jurist ved Centrum för rättvisa. (Foto: Centrum för rättvisa)

– Hva mener så dere bør gjøres for å få jevnere kjønnsfordeling mellom studentene ved de ulike fagene?

– Diskriminerende inntaksregler kan, slik jeg ser det, aldri være en ok metode for å oppnå mål om jevnere kjønnsfordeling. Det er ikke ved opptaket at kjønnsubalansen blir til, mønsteret skapes før det. Skal man sette inn tiltak, må de rette seg inn mot det som foregår på grunnskolenivå.

– Jeg mener også at vi må stille spørsmål ved om jevn kjønnsbalanse alltid er et mål i seg selv. På noen utdannelser, som førskolelærer og psykologi, kan det være et poeng at man utdanner både kvinner og menn. Men hvorfor er det et problem at flere kvinner enn menn vil bli veterinærer? spør Strömmer.

Studentene mot lovendring

Den nasjonale studentorganisasjonen, Sveriges förenade studentkårer (SFS), har vært kritiske til lovendringen. På samme måte som DO mener de at inntakspraksisen som er blitt dømt ulovlig, ikke har handlet om positiv særbehandling, men heller om en form for kvotering. De skriver i sin høringsuttalelse at urimeligheten i de nevnte tilfellene ikke må overskygge det viktige instrumentet som positiv særbehandling kan være.

SFS ser også en risiko for at debatten og dommene i Sverige kan føre til at institusjonene blir redde for å jobbe aktivt med likestilling. Klas-Herman Lundgren, leder i SFS, skriver i sin blogg at likestilling i universitets- og høgskolesektoren er viktig for arbeidet med likestilling i samfunnet som helhet. Han etterlyser derfor nye forslag på effektive metoder for å jobbe strukturelt med likestilling i høgskolen.

Klas-Herman Lundgren, leder Sveriges förenade studentkårer (foto: SFS).

 

Fakta

Sverige har endret sin lovgivning knyttet til opptak ved høyere utdanning. Fra og med inntaket vårterminen 2011 får ikke kjønn brukes som et utvalgskriterium ved svenske utdannelsesinstitusjoner hvis to søkere til en studieplass står likt.

Dette kommer som en konsekvens av at den svenske regjeringen har endret Högskoleförordningens syvende kapittel, som åpnet for å bruke kjønn som et kriterium for søkere med ellers like meritter.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019