Ser til Sverige

Universitetet i Oslo har de senere årene jobbet for å integrere likestillingsarbeidet i alle ledd ved institusjonen. Det betyr at likestilling skal inngå i all saksforberedelse enten det gjelder utdanning, forskning eller formidling. I Sverige har Mälardalens högskola og Linköpings universitet jobbet mye med nettopp dette. Første uken i april dro derfor en delegasjon fra Oslo over grensa for å hente inspirasjon og utveksle erfaringer.

Utvitende kompetent

Mälardalens högskola er en av Sveriges største høgskoler med campus i Västerås och i Eskilstuna. Der presenterte Torbjörn Messing, tidligere prosjektleder for Verka Jämställt i Östergötland - nå likestillingsrådgiver ved høgskolen, tankegangen bak likestillingsarbeidet ved institusjonen.

– Alle ledd i organisasjonen må være involvert i arbeidet for at det skal lykkes, slo han fast.

– Det er behov for systematikk og styring, samt kompetansebygging. Målet er å gå fra uvitende inkompetent, via vitende inkompetent og vitende kompetent, til uvitende kompetent, fortalte Messing videre.

To rådgivere jobber med likestilling på heltid ved høyskolen, den ene i personalavdelingen, mens den andre er tilknyttet rektors kontor. Å være to med dette ansvaret ser ut til å gi mer enn dobbel effekt, mente Messing.

– Det er lettere å nå ut til andre avdelinger når man er to. Man kan samarbeide og dra nytte av hverandres kunnskap og erfaringer og man kan jobbe med et spekter av ulike typer likestillingsspørsmål. I tillegg drar vi fordeler av at vi er plassert ulike steder i administrasjonen, sa han.

– Gjennom Gunnel Lundin, som sitter på rektors kontor, får jeg kjennskap til, og påvirkningskraft i saker, aktiviteter og strategier som jeg ikke ville gjort fra personalavdelingen - og motsatt.

Kvalitetssikrer

Via en likestillingskomité, hvor arbeidsgiverrepresentanter, arbeidstakerorganisasjon, studentrepresentanter og ledere er representert, samt en kontaktgruppe for likestillingsspørsmål som består av personer fra hvert institutt og fra de sentral administrative avdelinger, sikrer Lundin og Messing at alle enhetene følger opp strategien for likestillingsintegrering.

– Hensikten med en slik organisering er at vi ønsker å nå ut til og ansvarliggjøre alle ledd i organisasjonen i forhold til hvordan likestillingsperspektivet kan ivaretas, eksempelvis i tilknytning til eksterne relasjoner, interne personalspørsmål eller i forhold til undervisningssituasjoner, forklarte Lundin.

I tillegg til en strategiplan for likestilling, har Mälardalens högskola tiltaksplaner rettet mot kjønn, etnisk og sosialt mangfold, seksuell legning og funksjonshemming. Planene gjelder for ansatte og studenter og revideres hvert år.

– Vi mener det er en sammenheng mellom ulike former for diskriminering, og mellom arbeidsmiljø og likestilling, sa Messing.

Høyskolen har også satset på kvalitetssikring på likestillingsfeltet.

– Det har i lang tid eksistert et kvalitetssikringssystem for arbeidsmiljø, og nå har vi også laget et kvalitetssikringssystem for likestilling: Hvert år gjennomfører vi en ”likestillingsrunde” til alle enhetene, hvor vi sammen med leder og kontaktperson går gjennom tiltaksplanene og oppfølging av dem, og så setter vi karakter ut fra hvor god oppfølgingen har vært. Karakterskalaen går fra glovarm til iskald og vi har enheter i begge ender, sier Lundin.

– Og det fungerer, ingen liker å være dårligst!

For å nå målene har Mälardalens högskola satt av 175 000 kr årlig. – Det meste av midlene går til brosjyrer og informasjonsmateriell som vi sender til alle enhetene, i tillegg til foredragsholdere. Enhetene må selv finansiere lokale tiltak. – De skal ikke kun gjøre noe ekstra når de får betalt for det, sier Gunnel.

Genuslektorer

Som et ledd i å integrere likestillings- og kjønnsperspektiver i ordinær virksomhet, har både Mälardalen högskola og Linköpings universitet ansatt såkalte genuslektorer, som skal jobbe med å innføre kjønnsperspektiv i utdannelsen. I 2005 ble fire genuslektorer ansatt i 25 % stilling hver ved de fire fakultetene ved Linköpings universitet.

– De var de første i sitt slag, og representerte et steg fra teori til praksis, fortalte Elisabeth Samuelsson, koordinator for genuslektorene.

I den første fasen brukte genuslektorene mye tid på å sette seg inn i arbeidet ved det aktuelle fakultet, de leste likestillings- og strategiplaner, de fikk selv kompetanseheving; samt at genuslektorene brukte tid på å bli godt kjent med hverandre. Andre fase bestod hovedsaklig av å synliggjøre genuslektorene ved fakultetene, blant annet gjennom å delta på kurs og seminarer. De besøkte også enhetene hvor de fortalte om oppdraget sitt og forventinger til lokal ledelse. Tredje fase bestod i konkret arbeid og utarbeide forslag til tiltak.

Stina Backman, genuslektor og universitetslektor ved det filosofiske fakultet, fortalte at hun har gått gjennom kursplanene i elektronikk ved LiU, med det formål å se hvordan kjønn og likestilling er ivaretatt.

– Jeg ser det som viktig å jobbe med hvordan vi behandler ulike grupper i en undervisnings- og studiesituasjon, hvordan blir kvinner og menn fremstilt og fremhevet.  

Mandatet til genuslektorene er bredt, og hva genuslektoren skal prioritere, eksempelvis kursing av forelesere i hvordan kvinnelige og mannlige studenter behandles i en undervisningssituasjon, fagområder det kan fokuseres spesielt på, eller lederopplæring mv, avgjøres i samarbeid med dekanene.

– Jeg har jevnlige møter med min dekan, hvor vi forteller om våre planer og forventninger til hverandre og hva vi har tenkt å få til dette semesteret. Det er veldig viktig for meg at jeg får oppdrag fra dekanen, da har jeg støtte når jeg går ut til de ulike instituttene og pålegger dem å gjennomgå sine kursplaner for eksempel, sa Backman.

– For å lykkes som genuslektor er det også veldig viktig å ha et nettverk og andre personer som jobber med dette å dele erfaringer med.

Kursing i hvordan likestilling kan integreres i kursplaner er også et tiltak genuslektorene har gode erfaringer med.

På et kurs gikk vi først gjennomgikk vi teori, deretter delte vi inn i grupper på 4-5 personer hvor de sammen med en kurslærer skulle jobbe med case. Dette ble veldig konkret og praktisk, og godt mottatt. Til nå har 1500 personer gått gjennom utdanningen ved LiU, deriblant instituttlederne, forteller Samuelsson.

Gullmedalje og likestillingspris for studentene

Linköpings universitet har to ganger fått Högskoleverkets gullmedalje for likestillingsarbeidet sitt. For å oppmuntre studentene til likestillingsarbeid deler LiU ut en likestillingspris til en student eller studentgruppe som har gjort en ekstraordinær innsats for å øke likestillings- og kjønnskompetansen ved universitetet. I 2007 ble Per Böhlin tildelt prisen for sitt prosjekt med å utdanne labassistenter i hvordan maktrelasjoner slår ut i forhold kvinner og menn blant studenter og ansatte som jobber på lab.

– Vi har gjennomført kurs for veiledere, pedagogisk personell og andre som jobber på lab om hvordan hersketeknikker kan slå ut ulikt for kvinner og menn. For eksempel blir gutter behandlet som individer mens jenter som gruppe, fortalte Per Böhlin.

– Dette er et pilotprosjekt det har tatt 1,5 år å bygge opp, og jeg håper universitetet og andre studentorganisasjoner følger opp når jeg går ut av studentunionen.