Ser etter virkemidler i EU

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vektlegger bruk av forskjellsbehandling for å få flere kvinner til topps i akademia, og ser til EU etter virkemidler. Men han får kritikk for budsjettet fra opposisjonen.

11. oktober 2006

Kunnskapsminister Øystein Djupedal. Foto: CF-Wesenberg

Øystein Djuepedal introduserte seg som en forsiktig optimist da han tirsdag forrige uke svarte på spørsmål i Stortinget om kvinner i forskning. Kunnskapsministeren viste til en rekke tiltak på feltet (se egen boks), og trakk fram universitetene i Oslo og Bergen som foregangsuniversiteter på området. Men han understrekte også at det går alt for seint med å øke kvinneandelen i toppstillingene.

Kvinnene forsvinner

Djupedals uttalelser kom som svar på en interpellasjon om kjønnsubalansen i universitets- og høgskolesektoren fra Gerd Janne Kristoffersen, medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

- Dagens kvinner vil ikke finne seg i gammeldagse holdninger til kjønn eller la seg stoppe av en «vente og se»-strategi. Da vil de bare forsvinne til konkurrerende virksomheter og forlate forskningen. Det har ikke Norge som kunnskapsnasjon råd til, sa Kristoffersen i sitt innlegg. Hun vektla at hun er utålmodig i denne saken, og etterspurte nye og alternative virkemidler.

Vurderer særbehandling

Svaret Kristoffersen fikk varslet at Kunnskapsdepartementet kan komme til å initiere nye tiltak for likestilling i akademia.

- Regjeringen fastslo i Soria Moria-erklæringen at den er villig å forskjellsbehandle det underrepresenterte kjønn for å oppnå en bedre kjønnsbalanse, noe det også adgang til i henhold til dagens likestillingslov, sa Djupedal i sitt svar til Kristoffersen og la til at dette er et virkemiddel som departementet arbeider med.

- Kunnskapsdepartementet vurderer nå ulike virkemidler for særbehandling av det underrepresenterte kjønn, fortalte han.

I dialog med EU

Det snart fire år siden EFTA-domstolen slo fast at øremerking av stillinger for kvinner er i strid med EØS-avtalen og likebehandlingsdirektivet, likevel er spørsmålet om øremerking av stillinger, og hvilken praksis som rammes av dommen fremdeles aktuelt. Djupedal fortalte i sitt innlegg at Kunnskapsdepartementet er i gang med å gjennomgå praksisen i andre EU-land for å vurdere hvilke muligheter som finnes innenfor dagens virkemidler.

- Departementet er gjort kjent med at enkelte EU-land benytter seg av økonomiske virkemidler for å rekruttere det underrepresenterte kjønn. Kunnskapsdepartementet ser nå på hvilke muligheter vi har for å innføre slike tiltak, og vi er i kontakt med EU om dette. Aktuelle virkemidler må være robuste og utformet på en måte som gjør at de ikke kommer i strid med internasjonale konvensjoner og direktiver som Norge har forpliktet seg til å følge.

Støtte fra flere

For dette høstet departementet skryt fra flere hold under debatten i Stortinget.

- Jeg skulle ønske vi kunne se på ordningene med øremerkede vitenskapelige stillinger for kvinner igjen, at det var juridisk mulig, men jeg er også positiv etter å ha hørt statsråden i dag si at man vurderer å se på andre tiltak innenfor den rammen et lovverk gir oss, sa Dagrunn Eriksen fra Kristelig Folkeparti, og fikk følge av Venstres Odd Einar Dørum.

- Jeg synes også at statsråden var på kreativ og ryddig jakt innenfor EØS- og EU-området da han lette etter «søskenbarn av Kristin Clemet», som Bondevik II-regjeringens forsøk på å ha rekrutteringsstillinger, altså økonomiske incentiver. Jeg vil bare heie på det. Jeg er sikker på at det arbeidet vil bli gjort. Min erfaring med EU-regler er at det alltid er noen som finner tilpasninger vi ikke har oppdaget i Norge. Å sette noen på denne formen for stille etterforskningsarbeid vil jeg i hvert fall kraftig støtte.

Budsjettkritikk

Det var likevel ikke bare lovord til regjeringens politikk. Det er ikke mange dagene sidene samarbeidsregjeringens første statsbudsjett ble lagt fram, og fra opposisjonen kom det kritikk mot at fordelingen av midler i det henger dårlig sammen med målet om å få flere kvinner til topps i akademia. Gunnar Gundersen fra Høyre var klar i sin tale.

- Det er jo underlig å se at vi nå har fått framlagt et statsbudsjett som er helt uten nye stipendiatstillinger. Å sørge for at man får tilgang på nye stillinger ville jeg tro var et av de viktigste tiltakene for faktisk å rekruttere også kvinner inn i akademia. Målet er faktisk 1 100 doktorander utdannet i året. Vi er langt unna det. Hvis vi ikke har stillinger til å ta imot dem, blir problemet enda større. Her må det til rammebetingelser som stimulerer både antall personer som utdannes og kvinneandelen av det, sa Gundersen

Galt med kvotering

Motstand mot kvotering som virkemiddel ble vektlagt av Fremskrittspartiet, som mente holdningsarbeid er et bedre virkemiddel for likestilling. Her fikk de også støtte fra Venstre, som fastslo fokuset i større grad må være på skjæringspunktet mellom jobb og familie.

- For min del vil jeg gjerne si at det å mene at kvinner må kvoteres inn i disse stillingene, må være helt gal tenkning. Når man ser hvordan kvinner rykker fram på bred front i alle former for høyere utdanning, er det nettopp andre ting man må lytte til. Man må lytte til det stipendiatopprøret vi hadde i vår, som nettopp gikk på de praktiske forholdene. Hva skjer hvis man er småbarnsforeldre, småbarnsmor, og f.eks. ikke har en god nok permisjonsordning, ikke for å lure seg unna stipendiatstillingen, men fordi man ikke fanger opp disse sidene ved livet, spurte Dørum.

Barnehager og seksuell trakassering

Dagrunn Eriksen fra Kristelig Folkeparti mente også at det var viktig å fokusere på de sosiale betingelsene som hindrer kvinner i å gjøre akademisk karriere. Blant annet snakket hun om viktigheten av full barnehagedekning og arbeid mot seksuell trakassering i arbeidslivet som viktige tiltak.

- Tall viser at vitenskapelig ansatte arbeider gjennomsnittlig 48,5 timer pr. uke. Dermed tas fritiden ofte i bruk for forskningsarbeid, og mange kommer i den velkjente tidsklemma. En slik arbeidsbelastning kan vanskeliggjøre en vitenskapelig karriere for familier med små barn. Derfor er det nødvendig å legge til rette for praktiske og sosiale ordninger knyttet til rettigheter ved svangerskap, og også barnehageplasser, sa hun.

Venter på rapporten

”Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning” ble nedsatt for en treårsperiode av forrige forsknings- og undervisningsminister, Kristin Clemet. Ved årsskiftet skal komiteen levere sin sluttrapport. Flere av representantene sa at de ventet på anbefalingene fra denne, og ga ros til Djuepdals forgjenger for å ha nedsatt komiteen.

Djupedal sa også at han synes komiteen gjør et veldig godt arbeid, og understrekte at sluttrapporten ville bli viktig for departementet.

- Vi vil gå nøye gjennom forslagene og vurdere om og hvordan disse tiltakene kan iverksettes, sa Djuepedal og vektla at det finnes midler til nye tiltak på dette området.

- Når Kvinner i forskning kommer med sin rapport, har vi allerede avsatt midler til å kunne følge opp tiltak.

Noen tiltak som Kunnskapsministeren nevnte:

  • I forbindelse med hovedtariffoppgjøret pr. 1. juli i år ble partene enige om at det skal innføres en opprykksordning fra førstelektor til dosent.
  • Flertallet av de statlige høyskolene har førstelektorprogram med mål om å heve den faglige kompetansen til de ansatte. .
  • I revidert nasjonalbudsjett i år bevilget Regjeringen 11,9 mill. kr til førstelektorprogram i sykepleierutdanningene.
  • I forbindelse med utlysningen i 2005 av midler til nye sentre for fremragende forskning, har Forskningsrådet presisert sine ambisjoner om likestilling. Søkerne blir bedt om å integrere likestilingshensyn i planleggingen av nye sentre og oppgi måltall for likestilling. Forskningsrådet har dessuten øremerket en del av avsetningen til sentrene for likestillingstiltak.
  • Kunnskapsdepartementet tar systematisk opp likestilling som tema på etatsstyringsmøtene med universitetene og høyskolene.

Interpellasjonen hadde følgende ordlyd:

“Menn utgjør i dag ca. 83 prosent av alle professorer. Situasjonen var lik i 2003. Rekruttering av kvinner i ledende stillinger i universitets- og høyskoleverdenen representerer en stor utfordring, og dette arbeidet bør intensiveres. Mangelen på likestilling i akademia får konsekvenser både for forskning, undervisning, deltakelse i komiteer, og for internasjonalt samarbeid. Det er et demokratisk problem for prioritering og setting av dagsorden innen forskningen, og for rekruttering av studenter. Utdanningsinstitusjonene har i tillegg til myndighetene et stort ansvar for å rette opp skjevhetene. Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i likestillingsarbeidet og rette opp skjevhetene i universitets- og høyskoleverden?”