Protest mot kjønnsubalanse ga resultater

Curt Rice ba representantskapsmøtet om å forkaste innstillingen om to menn i UHR-ledelsen. Det gjorde de ikke, men et benkeforslag sikret kvinnelig nestleder.

Curt Rice og Kif-komiteen reagerte på at to menn og ingen kvinner var innstilt på toppen av styret i Universitets- og høgskolerådet. (Foto: Benjamin A. Ward / HiOA)

I forrige uke var ett av punktene på dagsordenen i representantskapsmøtet valget til Universitets- og høgskolerådets (UHR) styre for 2016. To menn var foreslått i de sentrale rollene som leder og nestleder av UHRs styre.

Da Curt Rice, leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ble kjent med innstillingen, ba han i et brev til generalsekretæren ved UHR representantskapet se bort fra valgkomiteens innstilling og heller velge en kvinnelig leder.

Delte meninger om valgresultatet

Helt slik gikk det ikke, men et benkeforslag sikret i hvert fall kvinnelige nestleder.

– Fornøyd med det, Curt Rice?

– Vi er ikke fornøyde, nei. Dette er femte gang på rad at Universitets- og høgskolerådet har en mannlig styreleder. Det vil jeg beskrive som skandaløst. Det burde ha vært en kvinne denne gangen, slår Kif-lederen fast.

– Når det er sagt, har Kif-komiteen ikke tenkt at vi behøver å mase. Jeg forutsetter at styret hos UHR legger opp til en saklig debatt om krav om likestilling i ledelsen og at Kif-komiteen blir bedt om å bistå styret. Signalene fra den nye styrelederen er positive, sier Rice.

Rice viser til Khronos sak: Styreleder Haanes: Ønsker åpenhet og kjønnsbalanse.

Louise Dedichen, sjef ved Forsvarets høgskole og en av deltakerne på representantskapsmøtet forrige uke, er likevel relativt fornøyd med valgresultatet:

– Alt tatt i betraktning ble det en god kjønnsbalanse i det nye styret, men jeg skulle selvsagt også ønske at det ble motsatt, altså at vi fikk en kvinnelig leder og en mannlig nestleder.

– Men utover resultatet hadde vi i representantskapsmøtet godt av denne diskusjonen. Det setter likestilling og mangfold på dagsordenen, og jeg tror at deltakerne tar det med tilbake til sine egne institusjoner, noe som igjen kan påvirke framtidige prosesser og innstillinger, sier Dedichen.

Uenig i at kjønn alltid må vike

Til Khrono, som skrev om UHR-valget forrige uke, sa Dag Rune Olsen, leder av valgkomiteen, at det var så mange hensyn som måtte tas at kjønnsbalanse ble nødt til å vike. Blant annet skal både små og store, private og offentlige institusjoner være representert i UHR-styret, fortalte Olsen i saken Mannstungt i UHR-toppen.

– Størrelse og type institusjon har betydning, mens kjønn ikke ser ut til å nå høyt nok opp i diskusjonen om ny styreleder og nestleder. Hvorfor må kjønn alltid vike, Rice?

– Det er ikke slik at kjønn alltid må vike. Mange i Norge er meget opptatt av likestilling når forskjellige grupper skal settes sammen. Da jeg stilte til valg som prorektor i Tromsø i 2008, var det et krav om at både UiT og Høgskolen i Tromsø – som skulle innlemmes året etterpå – måtte være representert i teamene som stilte til valg som rektoratet ved den nye institusjonen. Det var likevel utenkelig at noen skulle stille med et lag som ikke hadde kjønnsbalanse, sier Rice.

– At kjønn har måttet vike hos UHR er nettopp fordi det har hatt fokus på størrelse og type institusjon. Men saken viser bare at likestilling ikke skjer av seg selv, selv i et så progressivt land som Norge. Uten at man er bevisst på kjønnsbalanse, går det i glemmeboken. Vi vet fra utallige undersøkelser at når ledelsen er opptatt av likestilling går det bedre, mens hvis ledelsen ikke er opptatt av det, blir det dårligere kjønnsbalanse.

At det likevel ble kjønnsbalanse i UHR-ledelsen, kan også påvirke lignende prosesser i framtiden, mener Louise Dedichen, sjef ved Forsvarets høgskole. (Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret)

Hvordan sikre likestilling og kjønnsbalanse i topposisjonene?

Louise Dedichen var én av dem som var til stede under representantskapsmøtet.

– Hva synes du om Curt Rices forslag om å forkaste valgkomiteens innstilling og heller få en kvinnelig rektor som leder i UHRs styre?

– Det var veldig positivt og et betimelig initiativ, som jeg også opplever at ble veldig godt mottatt. Det avstedkom faktisk to benkeforslag, og ett av disse gikk gjennom slik at vi fikk en kvinnelig nestleder. Samlet sett ga initiativet et tydelig budskap til representantskapsmøtet og framtidige valgkomiteer, sier Dedichen.

– Hva synes du om valgkomiteens prosess i dette valget?

– Jeg kjenner ikke prosessen, men har stor respekt for at komiteen har hatt mange hensyn å ta og å veie opp mot hverandre.

– Hva kan gjøres for at kjønnsbalanse og likestilling også skal få betydning i valg av slike topp-posisjoner?

– Vi bør ha likestilling og god kjønnsbalanse i styret som et uttalt mål. I tillegg må vi tørre å ta utradisjonelle valg. Historien har vist oss at det å ta tiden til hjelp ikke fungerer tilstrekkelig når vi ønsker endring. Det klassiske argumentet om at vi bare må være tålmodige og vente, så vil det bli kjønnsbalanse, er ikke lenger holdbart.

– Dersom det vi alltid har gjort ikke virker, må vi bruke andre metoder. Så enkelt er det, sier Dedichen.

Hvorfor skal Kif blande seg i UHR-valg?

Selv om ikke Rice hadde mulighet til å delta under selve valgmøtet, sendte han på vegne av Kif-komiteen, dagen før valget, brevet til UHRs generalsekretær med anbefalingen om å velge en kvinnelig leder.

– Men hvorfor er disse vervene viktige for Kif-komiteen?

– UHR representerer sektoren i mange sammenhenger. Rollen som styreleder er et viktig og synlig nasjonalt verv. For å sikre mangfoldige perspektiver, og ikke minst for å kommunisere tydelig at også kvinner hører hjemme i sektorledelsen, er det viktig å holde et øye med likestilling. Det har UHR åpenbart ikke hatt sitt hovedfokus på, og det skulle da bare mangle at ikke Kif-komiteen påpeker det. Jeg anser det som en del av vårt mandat, sier Rice.

Når et benkeforslag om kvinnelig nestleder får flertall, viser det at det er flere enn Kif-komiteen som er opptatt av bedre kjønnsbalanse i ledelsen i UHR-styret.

– Benkeforslaget førte til en mannlig leder og en kvinnelig nestleder. Tror du at din og Kif-komiteens interesse i valget påvirket resultatet? 

– Representantskapsmøtet så ikke bort fra innstillingen av styreleder, men byttet derimot ut den foreslåtte mannlige nestlederen med en kvinnelig nestleder. Kif-komiteens arbeid og brev bidro til at saken ble tatt opp, men det var sikkert mange av de andre representantene på møtet som delte Kif-komiteens syn. Dersom vi ikke hadde skrevet dette brevet, regner jeg med at andre hadde tatt opp problemet med manglende kjønnsbalanse, sier Rice.

Les mer

Universitets- og høgskolerådet (UHR) ledes av et representantskap og et styre. Representantskapet er det øverste organet for UHR, og styret er UHRs talerør utad. Generalsekretæren i UHR er Alf Rasmussen.

Etter at det kom fram at menn var innstilt både som leder og nestleder i UHR, engasjerte Kif-komiteen seg ved leder Curt Rice. Under representantskapsmøtet endte valget med en mannlig leder og en kvinnelig nestleder.

Vidar L. Haanes, rektor ved Det teologiske Menighetsfakultet, ble valgt til ny leder i UHR under UHRs representantskapsmøte 18. - 19. november, og Liv Reidun Grimstvedt, rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund ble valgt som nestleder for UHR.

Nettavisen Khrono har skrevet flere saker om valget, se lenker under. Les også om UHR-styrets nye sammensetning fra januar 2016.

Se også:

Brev til UHRs generalsekretær fra Curt Rice og Kif-komiteen

Brev sendt 17. november 2015:

Som medlem av Representantskapet har jeg via utsendte sakspapirer forstått at valgkomiteen til UHRs styre fremmer forslag om en mannlig kandidat som ny styreleder på møte i Representantskapet i morgen.

Dette vil i så fall være den 5. mannlige styreleder på rad og en situasjon der fem av syv styreledere i UHR har vært menn.

Vervet som styreleder i UHR er et synlig og viktig verv og det høyeste vervet man kan ha i denne sektoren i Norge.

Da sier det seg selv at kjønnsbalanse er ekstremt viktig uten at jeg ser det som nødvendig å gå inn i argumentasjonen.

Som leder av Kif-komitéen, jobber jeg innenfor rammen av et mandat der det står bl.a. følgende:

Komiteen skal støtte opp om, og gi anbefalinger om, tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og dermed medvirke til økt mangfold blant personale og i forskningen. Komiteen skal bidra til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering i forskningssystemet.

Jeg fremmer med dette, på vegne av Kif-komiteen, en oppfordring til å se bort fra valgkomiteens innstilling om ledervalg og heller velge en kvinnelig rektor til vervet som styreleder i UHR.