På kryss og tvers

- Å bygge nettverk mellom kvinner er noe av det viktigste jeg gjør, mener Svandís Benediksdóttir ved NTNU.

14. mars 2006

Svandís Benediktsdóttir, likestillingsrådgiver ved NTNU. Foto: Marte Ryste

Med hovedprofil innen teknisk-naturvitenskapelige fag har NTNU store utfordringer både når det gjelder å få opp kvinneandelen blant studentene på enkelte fag, og blant de vitenskapelig ansatte. Derfor har de valgt å satse på flere særtiltak for kvinner.

- Vi har lenge hatt prosjektet ”Jenter og data” som arrangerer ulike tiltak av sosial og faglig art for jenter på Datateknikk, Kommunikasjonsteknologi og Informatikk. Dette tiltaket har økt gjennomføringsgraden for jenter på studiet betraktelig.

- Dette prosjektet har en overføringsverdi til andre fagområder også. Derfor har vi nå ”Jenter og teknologi”-prosjekter innen flere studieprogrammer, blant annet ved Institutt for Marin teknikk, der vi har prosjektet ”Kvinner til rors”. Dette instituttet har ingen kvinner i vitenskapelige stillinger.

Likestillingsrådgiveren forteller også om gruppa Piker med spiker (PMS) som startet opp i 2002 på Byggstudiet. Denne gruppa har nå over hundre medlemmer. Navnet valgte jentene som en reaksjon på at de ikke fikk bruke verktøy når de var ute i felten. Og i regi av denne gruppa møtes studentene blant annet til jobbsøkerkurs, pottestøperkurs med forskaling, bilmekkekurs og ost og vin.

Benediktsdóttir forteller også fornøyd at alle studieprogrammene innen teknologi nå er representert på Jentedagen i juli. Denne dagen blir alle jenter som har søkt seg inn på disse fagene invitert til universitetet for å bli kjent med faget og studiemiljøet.

Opprykkskurs

Men det er ikke bare de kvinnelige studentene som følges opp spesielt. I år har likestillingsrådgiveren også invitert kvinnelige førsteamanuenser på kurs i hvordan skrive opprykkssøknad til professor.

- Det begynte med at jeg hørte en kvinne snakke om hvor arbeidssomt det er å søke om opprykk til professor. Det første jeg tenkte da var at det ikke må være søknadsprosessen som stopper oss i å få kvinnelige professorer.

Resultatet ble et kurs med 18 deltakere fra samtlige fakulteter.

- Veldig inspirerende og interessant, fastslår likestillingsrådgiveren.

Mentorvirksomhet

Som flere av de andre universitetene satser NTNU på mentorprogrammer for kvinnelige stipendiater.

- Vi har hatt tre mentorprogrammer, og er nå i gang med det fjerde. For hvert program skaffer jeg nye mentorer slik at flest mulig i organisasjonen skal vite hva vi driver med. I dag har 50 professorer fra alle fakultetene deltatt i mentorprogrammet. Jeg vet at de snakker med hverandre om dette, og at de verver hverandre – så mentorprogrammet bidrar også til å bevisstgjøre professorene og synliggjøre likestillingsarbeidet vårt.

Hver måned arrangerer rådgiveren samlinger med ulike tema for alle adeptene slik at de får et nettverk seg i mellom.

- Det kan være en ensom oppgave å skrive doktorgrad. Derfor er det viktig å la folk møtes på tvers, det bidrar også til flere spennende faglige koblinger.

Likestillingsrådgivere forteller at mentroprogrammene blir evaluert i etterkant, og at tilbakemeldingene tyder på at det er et meget vellykket program.

- Når flere deltakere forteller at de ville ha hoppet av arbeidet med oppgaven om det ikke var for mentorprogrammet, så vurderer jeg det som en suksess.

Anbefaler nettverk

Men det er ikke bare adeptene som møtes på tvers. Likestillingsrådgiveren har også egne nettverk for førsteamanuenser som mottar kvalifiseringsstipend og kvinner som mottar startpakker på mannsdominerte områder.

- Det er veldig bra at disse kvinnene møtes på tvers. De kommer fra ulike institutter, med ulik praksis og kultur. Det at de møtes gjør at de får innspill til sitt institutt og kan sammenligne praksisen, mener Benediktsdóttir.

Hun er sikker på at nettverkene er viktige for kvinnene ved universitetet og er tydelig i sin anbefaling – dette er tiltak som bør prøves av andre også.