Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning har støttet nettverksaktiviteter for kvinnelige forskere med 600.000 kroner denne våren. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Ny interesse for nettverk

– Vi ser vi fyller et hull,  sier Laila Bokhari, koordinator for Women and security. Dette er ett av 15 nye og eksisterende nettverk som får ny giv med midler fra Kif-komiteen denne våren.

11. mai 2009


Laila Bokhari. (Foto: NUPI)

Med støtte fra Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen), dannes det nå nye nettverk for kvinnelige forskere innen flere mannsdominerte fag i Norge. I tillegg styrkes flere eksisterende nettverk. Bakgrunnen er at komiteen har fordelt 600 000 kroner til nettverk og nettverksaktiviteter for kvinnelige forskere over hele landet. Av 58 søknader om støtte ble 15 innvilget av komiteen.

– Vi ser vi fyller et hull, sier Laila Bokhari, koordinator for Women and security og forsker ved NUPI. Nettverket hun er en del av samler kvinner som er aktive på feltet utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har tidligere fungert på uformell basis. Ved hjelp av økonomiske midler fra Kif-komiteen er målet å formalisere aktiviteten.

Målet for Women and security er å heve kompetansen og å støtte nettverksdeltakernes kunnskapsutvikling.

– Konkret vil vi skape et tverr-departementalt, tverr-institusjonelt og tverrfaglig miljø hvor vi åpner opp debattene, kan tipse hverandre, bli kjent med hverandres kompetanse, oppmuntre og støtte hverandre og samarbeide. I tillegg vil vi bruke nettverket for å få oversikt over hvem som driver med hva både i Norge og internasjonalt, fortsetter Bokhari.

Begynte som lunsjgruppe

Nettverket består av kvinner fra blant annet akademia, ulike departement, media og internasjonale organisasjoner.

– Vi håper å bidra til mer synlighet av kvinner og deres kompetanse, også på disse tradisjonelle mannsdominerte områdene, sier Bokhari.

Hun forteller at Women and security har utviklet seg til å bli et levende nettverk av likesinnede. Samtidig tror Bokhari at nettverket også kan bidra til rekruttering av flere kvinnelige forskere – først og fremst i form av kompetanseheving og formidling av kompetanseområder. Nettverket kan også bidra til synliggjøring av forskningsresultater og kunnskap om personer som kan uttale seg til media eller forelese.

Bokhari forklarer at Women and security begynte som en uformell lunsjgruppe og et løst nettverk.

– Den økonomiske støtten betyr at nettverket kan formaliseres, sier hun videre.

– Vi kan tenke mer kreativt på hvordan vi skal møtes, hvilke temaer som skal tas opp, men også at vi nå har mulighet til å hente inn ressurspersoner og bruke mer tid på å utvide nettverket, avslutter Bokhari.

Ut av tankestadiet

Elsa Solstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad, er en av initiativtakerne til Nettverk for kvinnelige forskere i økonomiske og administrative fag som også er blitt tildelt midler. Hun mener at den økonomiske støtten gjør en forskjell for nettverket.

– Den økonomiske støtten betyr at vi kommer i gang, vi er ikke bare på tankestadiet lenger.

–Vi skal ha vårt første møte og ta kontakt med kvinner ved de andre institusjonene i Nord-Norge, forteller hun.

Nettverket kom i gang etter at Solstad og Trude Høgvold Olsen, også fra Høgskolen i Harstad, tok kontakt med Dorthe Eide ved Handelshøgskolen i Bodø. Disse tre er blant få kvinner som jobber innen økonomiske og administrative fag i universitets- og høgskolesektoren i Nord-Norge. 


Elsa Solstad. (Foto: privat)

– Vi sitter på ulike institusjoner og med hver vårt fagområde, og i tillegg er institusjonene i Nord-Norge små.

– Dette øker behovet for nettverk på tvers av institusjonene, sier Solstad.

Hun mener nettverket kan tilfredsstille flere ønsker – nettverket kan samle oss og være et faglig forum, men også et nettverk for sosial støtte.

– Rent konkret ønsker vi å bruke nettverket til å orientere hverandre, presentere artikler for hverandre, arrangere seminarer og løfte oss litt.

– Dette nettverket er et tilleggsnettverk til de enkelte forskernes nasjonale og internasjonale faglige nettverk, påpeker Solstad.

– Nettverket kan bidra til at vi finner felles prosjekter mellom instituttene, eller produserer artikler sammen. – Mange av kvinnene er på samme stadium i et kvalifiseringsløp og vil kunne motivere hverandre.

– Vi sitter i veldig mannsdominerte miljøer, og terskelen er høyere for at kvinner søker om professorkompetanse, enn at menn gjør det, sier Solstad avslutningsvis.

Nytt fagområde

Nettverk for kvinnelige forskere innen fagområdet helseinformatikk er også tildelt midler fra Kif-komiteen. Gry Seland, som er en av fire initiativtakere til nettverket, påpeker problemet med at det er få kvinner øverst på karrierestigen i dette faget. Seland er forsker ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, i tillegg til at hun er tilknyttet NSEP (Norsk senter for elektronisk pasientjournal).

– Helseinformatikk er et forholdsvis nytt fag i norsk sammenheng, og det er relativt mange kvinner på master-, doktor- og postdoktornivå, men ingen over.

– Vi må støtte hverandre, vi er ikke så mange sier hun videre.

Seland ønsker at de i nettverket kan ha diskusjoner om midlertidige stillinger ved universitetet i forhold til faste stillinger utenfor universitetet. – Det er få faste stillinger som utlyses og lite utskiftning ved universitetene. – Dersom det dukker opp ledige jobber kan nettverket stimulere til at kvinner kvalifiseres som førsteamanuensis eller professor.

– I første omgang ønsker vi å etablere et lokalt nettverk, men på lengre sikt ønsker vi også å utvikle regionale, nasjonale og internasjonale kontakter.

Kvinnene i dette nettverket har også et mål om å samarbeide, ifølge Seland. – Målet med nettverket er at kvinnene kan møtes og knytte kontakter. – For å kunne jobbe sammen må vi bli kjent først, avslutter hun.


Det er få kvinner øverst på karrierestigen innenfor helseinformatikk. (Foto: Ole Andreas Alsos)

Stor bredde

Karen-Lise Knudsen ved Universitetet i Agder og medlem i  Kif-komiteen, satt i gruppa som vurderte alle søknadene om nettverksstøtte. Hun forteller at veldig mange søkte om støtte til tverrfaglige treffpunkter og støtte til å leie inn innledere.

Komiteen forholdt seg til noen kriterier i tildelingsprosessen, blant annet at nettverkene skulle være i mannsdominerte miljøer og at nettverkene skulle være åpne. Noen av nettverkene hadde et uttalt mål om å kvalifisere nettverksdeltakerne for opprykk, eller for å rekruttere kvinnelige forskere. Andre var mer orientert mot det å det å treffe kvinnelige kolleger ved andre institusjoner eller i andre land, forteller hun.

– Det var veldig fint med stor bredde, både blant de som søkte, og blant de 15 nettverkene som mottok støtte. – Også frittstående institusjoner og høgskoler var blant dem som fikk støtte, fortsetter Knudsen.

– Jeg tror det er veldig viktig å møtes, dyrke nettverk og bruke kontaktene. Nettverk skal være nyttige, ikke bare hyggelige fremholder hun, som også mener behovet for nettverk kan si noe om ensomhet blant kvinnelige forskere i mannsdominerte miljøer.

– Det er positivt at mange av institusjonene selv bevilger penger til det enkelte nettverket, fordi det betyr at nettverket blir mer langsiktig. Samtidig kan det være ekstra viktig at Kif-komiteen bevilger støtte der hvor institusjonene ikke ser verdien av nettverket og ikke bevilger penger, påpeker Knudsen avslutningsvis.

De som har mottatt nettverkstøtte er:

  • Institutt for fysikk ved Universitetet i Oslo
  • Norsk institutt for skog og landskap
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Høgskolen i Østfold
  • Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen
  • Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Kvinner i helseinformatikk ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU
  • Matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Realfag ved Universitetet i Tromsø
  • PRIO og NUPI
  • Idrettshøgskolen
  • Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Bodø
  • Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo
  • Institutt for nevromedisin ved NTNU
  • Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Kif-komiteen mottok totalt 58 søknader om nettverksstøtte. Utlysningen kom i gang etter en undersøkelse som viste stor interesse for nettverk. Til sammen ble kr 600.000,- utdelt til 15 forskjellige nettverk.
 
Summen den enkelte har fått tildelt varierer fra 20 000 til 50 000 kroner.