Flere viktige aktører skal nå på banen for å øke den norske deltakelsen i ERC-programmene, og kjønn vil være en viktig dimensjon i arbeidet, forteller Kristin Danielsen, internasjonal direktør i Forskningsrådet. (Foto: Forskningsrådet / Sverre Jarild)

Norge – likestillingssinke i Europa

Norske forskere er ikke særlig flinke til å søke på de høythengende ERC-stipendene – og ser vi på kjønnsbalansen blant stipendmottakerne, havner vi på en dundrende jumboplass.

05. april 2016

Norge er taperen i Europa når det gjelder kjønnsbalanse blant stipendmottakere fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Bare litt over seks prosent av de norske forskerne som ble tildelt et av de høythengende stipendene i perioden 2007-2013, var kvinner.

– Vi synes dette er ordentlig ille, og vi lurer veldig på hvorfor vi kommer så dårlig ut, sier Kristin Danielsen, internasjonal direktør i Forskningsrådet.

– Vi har ikke noe kunnskapsbasert svar på hvorfor det er slik ennå, siden vi ikke har rukket å gjøre noen studie på dette. Men dette skal undersøkes nærmere, og vi har allerede hatt mange diskusjoner om dette internt i Forskningsrådet, forteller hun.

– Vi vet det er mange kvinnelige norske forskere med potensial til å motta ERC-stipend, og Forskningsrådet oppfordrer derfor kvinnelige forskere med gode prosjekter til å søke. Det er ingen grunn til at de skal komme dårligere ut enn menn, understreker Danielsen.

Lav kvinneandel over hele Europa

Det er i ERCs egne og omfattende rapport over stipender, søknader og mottakere i perioden 2007–2013  det fremgår fremgår at Norge har den desidert laveste andelen kvinnelige ERC-stipendmottakere i Europa.

ERCs rapport viser også at det er færre kvinner enn menn som søker disse stipendene i alle de europeiske landene: Av alle søkerne på de to grunnleggende stipendtypene – Starting Grants og Consolidator Grants – er 30 prosent av søkerne kvinner når man ser på Europa under ett. Kvinneandelen halveres og synker ned til 15 prosent når det gjelder søknader til såkalte Advanced Grants, som retter seg mot erfarne kandidater og er ment å finansiere fremragende og banebrytende forskning.

Den labre kvinneandelen over hele kontinentet hindrer altså ikke de nordiske landene i å komme dårligst ut: Mens Norge ligger helt nederst og Ungarn får nestsisteplassen med 8 prosent, deltar våre naboland Danmark og Sverige også i bunnsjiktet med henholdsvis 12,8 og 13 prosent kvinner.

Verst på toppnivå

Det er spesielt på nivået for Advanced Grants vi sliter med kjønnsbalansen: Her er kvinneandelen blant norske søkere på rundt 21 prosent, i tillegg til at det er svært få av disse igjen som faktisk mottar stipendet: i underkant av 6 prosent. Hvorfor lykkes så få av de kvinnene som faktisk søker?

Danielsen vet ikke hvorfor det ser ut til å være dårligere muligheter for kvinnelige søkere enn for mannlige søkere, men svarer:

– Det er viktig å huske på at dette er små tall – det deles ut få Advanced Grants og det er generelt få søkere, så det er vanskelig å vite hva som er tilfeldigheter og hva som ikke er det, sier hun.

Når få kvinner søker stipendene på dette nivået, kan det også komme av at det per i dag fortsatt er færre kvinner som er kvalifiserte – noe som reflekteres i den lave kvinneandelen på professornivå. Her er det nærliggende å håpe på en endring på sikt, påpeker Danielsen.

– Doktorgradsstatistikken for 2015 viste at 53 prosent av kandidatene var kvinner, så dette er forhåpentligvis – som så mye annet – også et spørsmål om tid. Likevel skal vi jobbe aktivt og gjøre vårt beste for at det bedrer seg i ERC-søknadene, sier hun.

Danielsen kan også fortelle at man arbeider med kjønnsbalansespørsmålet internt i ERC: De har en likestillingsplan som erklærer at de blant annet skal jobbe aktivt med å rekruttere flere kvinnelige søkere, og etterstrebe kjønnsbalanse i fagfellevurderingene. På Advanced Grants-nivå, der søkerne må vise til betydelige meritter og en aktiv forskerkarriere de siste ti årene, skal det tas hensyn til lengre fraværsperioder i forbindelse med fødselspermisjon.

– Vi ser dessuten en positiv endring blant norske søkere allerede – tallene du opererer med her, er gjennomsnittet, og vi ser at kvinneandelen den siste tiden har økt noe. Men vi har fortsatt en utfordring, sier Danielsen.

Nordisk trend med få kvinner

Danielsen kan fortelle at de allerede har diskutert problemstillingen på nordisk nivå.

– Tallene viser jo at dette tilsynelatende er en nordisk trend – noe som bare gjør det rarere, for de skandinaviske landene ligger godt an når det gjelder kjønnsbalanse på andre måter. Mange ville nok heller gjettet at disse landene skulle være i topp, men så deler vi altså bunnplasseringene. Én mulig forklaring kan kanskje være at forskere i Norden i større grad enn resten av Europa kombinerer karriere med familieliv, sier Danielsen.

Siden mange land har svært få søkere og mottakere av ERC-stipendene, spesielt på det høyeste nivået Advanced Grants, kan det være vanskelig å være sikker på hvilke prosenttall som er utslag av rene tilfeldigheter, og hvilke som viser til reelle statistiske forskjeller. Derfor vurderer Forskningrådet nå å analysere hele Norden under ett når den dårlige kjønnsbalansen skal undersøkes. 

– Vi vurderer om vi skal betrakte det som et «nordisk problem» i de videre undersøkelsene av dette – ikke bare fordi vi på mange måter er ganske like samfunn og at vi alle kommer såpass dårlig ut av det, men også for å unngå for små tall.

Danielsen vil ikke peke på konkrete tiltak for å bedre eller undersøke årsakene til den dårlige kjønnsbalansen ennå, men hun understreker at det er på trappene.

– Vi er i tenkefasen nå, og vi har diskutert tallene med Kif-komiteen og leder Curt Rice. Først og fremst må vi undersøke om det er noen barrierer som er større for kvinner – i søknadsprosessen eller i tildelingsprosessene – og så må vi se nærmere på hva vi kan iverksette av tiltak særskilt rettet mot kvinner når det gjelder ERC-stipendene.

– Kan de lave tallene skyldes at de øvrige støtteordningene for forskere er så gode i Norge og Norden – at vi rett og slett er litt bortskjemte på hjemmebane?

– Gode støtteordninger i Norge og Norden kan absolutt være en faktor, men det forklarer bare den lave andelen søkere generelt, ikke den dårlige kjønnsbalansen.

Den lave andelen norske ERC-stipendiater er nemlig ikke bare et kjønnsproblem, påpeker Danielsen:

– Vi har for få menn som mottar disse stipendene, også – vi er generelt altfor dårlige til å søke.


– Vi støtter kandidater aktivt ved UiO, ser på CV-ene deres og oppfordrer dem til å prøve, sier biolog Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo. (Foto: Eva C., Simensen, Universitetet i Oslo)

Noe bedre ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) skiller seg ut i positiv forstand både når det gjelder søknadsvilje og kjønn: De har langt de fleste tildelte ERC-stipendene i Norge – i tillegg til at kjønnsbalansen er bedre. I perioden som er undersøkt i ERC-rapporten, hadde UiO godt over halvparten av Norges ERC-stipendiater med 24 tildelte stipender. Av disse var tre kvinner – altså over 12 prosent – en betydelig høyere kvinneandel enn på landsbasis.

– Jeg tror UiO skiller seg ut fordi vi lokalt har en god kampanje der vi sørger for at alle dyktige forskere som har mulighet, søker. Vi støtter kandidater aktivt, ser på CV-ene deres og oppfordrer dem til å prøve, sier biolog Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo.

Stenseth er professor ved UiO, leder av Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) og styremedlem i ERCs vitenskapelige råd.

– Jeg er ikke så opptatt av kjønn, jeg er opptatt av at dyktige folk skal komme seg dit de burde. Det vi gjør, er at vi har en pågående og aktiv holdning der vi informerer om ERC og Horisont2020. Vi identifiserer potensielle kandidater, oppfordrer dem til å søke og bistår dem aktivt i søknadsprosessen på ulike måter. Vi har sett at dette fungerer på fakultetsnivå – på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO har vi jobbet målbevisst mot dyktige forskere, ikke minst kvinner. Det er for tidlig å vurdere effekten av dette arbeidet, men jeg tror det har hatt en effekt, sier han.

Stenseth er helt enig med Danielsen i at det er for få norske forskere som søker uavhengig av kjønn, og han er opptatt av at norske forskere henter inn langt færre ERC-stipender enn vi kunne ha fått.

– Vi gjør det dårligere enn vi burde i ERC, og vi sender inn færre søknader enn vi har grunnlag for, understreker han.

Samarbeid om kjønnsbalanse

Flere viktige aktører skal nå på banen for å øke den norske deltakelsen i ERC-programmene, og kjønn vil være en viktig dimensjon i arbeidet: Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) har startet et trepartssamarbeid med Forskningsrådet for å ta tak i situasjonen og få opp søkertallene, og Kif-komiteen er kalt inn for å komme med ideer til bedring av kjønnsbalansen. Komiteen kommer til å involvere seg i UHRs arbeid og se nærmere på kjønnet statistikk og analyse.

– Vi har hatt flere samtaler med Curt Rice fra Kif-komiteen om dette problemet, og han har vært svært tydelig på at de ønsker å være en del av diskusjonen. Det er veldig bra, sier Kristin Danielsen.

– Vi legger til grunn at det særlig er på Advanced Grants-nivået vi sliter med kvinneandelen, og det er spesielt på dette grunnlaget vi kommer til å sette inn en innsats, sier hun, og legger til at Forskningsrådet jevnlig holder seminarer på de norske utdanningsinstitusjonene med veiledning i hvordan man skriver gode ERC-søknader.

– De neste seminarene er i april ved NTNU – da har vi ett seminar om å søke Starting Grants og Consolidator Grants, og deretter et eget seminar som tar for seg søknader om Advanced Grants, forteller Danielsen. 

ERC-stipend

  • Det europeiske forskningsrådet (ERC) deler ut stipender til støtte for fremragende forskning til individuelle forskere i Europa. Et ERC-stipend regnes for å være blant de mest prestisjetunge bevilgninger en forsker kan motta.
  • ERC opererer med tre typer søknader: Starting Grants som deles ut til yngre, lovende forskere, Consolidator Grants som gis til lovende forskere som har demonstrert potensial for uavhengig forskning, og Advanced Grants som er ment å støtte fremragende, etablerte forskere. Det finnes også en Proof of Concept-kategori som kan søkes som tilleggsbevilgning til forskere som allerede har fått ERC-stipend. Les mer om ERC-stipendene her .
  • Landene som sender flest søknader er henholdsvis Italia, Tyskland og Storbritannia.
  • Kvinneandelen er lav blant søkere fra alle land: Av alle søkerne på Starting Grants og Consolidator Grants er 30 % kvinner. På Advanced Grants-nivå stuper den samlede kvinneandelen blant søkerne ned til 15 %.
  • Storbritannia, Tyskland og Frankrike har flest stipendmottakere sett under ett.
  • Landene med best kjønnsbalanse blant stipendmottakerne er Romania (50 % kvinner), Kroatia (39 %) og Portugal (37 %). På bunnen av skalaen finner man Sverige (13 % kvinner), Danmark (12,8 %), Ungarn (8,4 %) og Norge (6,3 %).
  • Det er spesielt på Advanced Grants-nivå kjønnsbalansen er dårlig blant norske forskere, både når det gjelder søknadsvilje og faktisk bevilgning: I perioden 2012–2014 er det kun én norsk kvinne som har fått tildelt Advanced Grants, mens 17 menn har fått. Det var 25 kvinner og 90 menn som søkte på dette nivået.

Se også

Workshoper: Hvordan skrive ERC-søknad?

Forskningsrådet arrangerer jevnlig infoseminarer på de store utdanningsinstitusjonene om hvordan man skriver konkurransedyktige ERC-søknader.

Det avholdes to slike seminarer ved NTNU i april:

  • Seminar om å søke Starting Grants eller Consolidator Grants 21. april
  • Seminar om søke Advanced Grant 22. april

Se også