Norge bør gå i front

Statsråd Tora Aasland har sagt at hun vil jobbe for å sette likestilling høyere opp på dagsorden i EU. Nå har hun sjansen.

18. juni 2009

I snart 5 år har EU-kommisjonen arbeidet med å få medlemslandene til å harmonisere viktige sider ved personalpolitikken ved sine forskningsinstitusjoner. Hensikten er å stimulere til forskermobilitet og gjøre det mer attraktivt å jobbe som forsker i Europa.

Nå skal landene i gang med lage handlingsplaner for hvordan de vil følge opp arbeidet, og her finnes det en gyllen anledning til å sette likestilling på dagsorden. Det mener spesialrådgiver Hans M. Borchgrevink i Norges forskningsråd som har deltatt i prosessen fra begynnelsen.

EU-kommisjonen arbeider med å få medlemslandene til å harmonisere viktige sider ved personalpolitikken ved sine forskningsinstitusjoner (illustrasjonsfoto: iStockphoto).

Er tilsluttet

Forskningsinstitusjonene skal behandle alle ansatte likt, utarbeide karriereplaner for forskerne på alle nivå og motarbeide kortidskontrakter. Det er blant prinsippene i Det europeiske charter for forskere (The European Charter for Researchers and Code of Conduct for the Recruitment of Researchers).

– I Norge har både Norges forskningsråd, Universitets- og høgskolerådet, Universitetet i Bergen og NTNU tilsluttet seg disse dokumentene. I tillegg har NTNU og Norges forskningsråd meldt seg som pionerinstitusjoner og vil sammen med et tjuetalls andre institusjoner i Europa gå i bresjen for å implementere disse, sier Hans M. Borchgrevink.

Han legger til at en analyse foretatt av Universitets- og høgskolerådet i 2008 viser at de fleste prinsippene allerede er på plass i Norge, men at det finnes et forbedringspotensial på en del områder

Og her må Norge gjøre en innsats. For som ledd i det som kalles EUs Ljubljanaprosess, som handler om å utvikle det felles europeiske forskningsområdet, skal Kunnskapsdepartementet høsten 2009 levere inn en nasjonal handlingsplan til EU-kommisjonen der de beskriver status for Norges implementering av dokumentene, samt mål fram mot 2010.

Redskap for likestilling

Ifølge Borchgrevink er det flere årsaker til at folk som er opptatt av å fremme likestilling i forskning bør følge med på denne prosessen. For det første mener han at dokumentene i seg selv er viktige redskap for å fremme likestilling i forskning. Charteret har et eget punkt om at institusjonene skal jobbe for å fremme kjønnsbalanse blant de ansatte, men Borchgrevink trekker fram at flere av de andre punktene også er viktige i et likestillingsperspektiv.

Spesialrådgiver Hans M. Borchgrevink i Norges forskningsråd.

– Charteret legger blant annet vekt på at institusjonene skal tilrettelegge for mer fleksible arbeidsvilkår slik at verken kvinner eller menn får ødelagt sine forskerkarrierer fordi de må kombinere arbeid og familieliv. I tillegg skal bredden i karrierebakgrunn og kvalifikasjoner forskerne har tillegges økt vekt, noe som vil være positivt for mange kvinnelige forskere.

I 2008 foretok også Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) en kjønnssensitiv analyse av dokumentene og konkluderte med at forskningsinstitusjonene kan bruke dokumentene bevisst for å integrere kvinner i forskning.

Linda Rustad, seniorrådgiver i Kif-komiteen mener de er viktige fordi de handler om å sikre forutsigbarhet i karriereløpet for forskerne.

– Det vil kreve et stykke arbeid fra institusjonenes side for å få dette på plass, men det vil være et viktig grep for å øke kjønnsbalansen, sier hun.

Støtte fra Kommisjonen

Men om dokumentene skal spille en rolle i likestillingsarbeidet er det viktig at likestilling blir et tema når arbeidet med å implementere disse på nasjonalt nivå nå går i gang.

Kunnskapsdepartementet bør innarbeide likestilling i forskning i Norges nasjonale handlingsplan. Planen bør både oppsummere status på området i forhold til blant annet statistikk og lovverk, samt konkrete planer og mål for arbeidet framover, sier Borchgrevink, som legger til at EU-kommisjonen i etterkant vil evaluere arbeidet med de nasjonale handlingsplanene.

Han mener også at det kan ha en signaleffekt for andre europeiske land om Norge inkorporerer likestilling i dette arbeidet, og forteller at han fikk gode tilbakemeldinger på dette initiativet da han tok det opp på EU-kommisjonens konferanse Changing research landscapes to make the most of human potential i mai.

– Anneli Pauli, visegeneraldirektør i EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning trakk blant annet fram dette som et glimrende initiativ i sin oppsummeringstale på konferansen, forteller han.

Også Linda Rustad støtter Borchgrevinks initiativ.

– Statsråden må sørge for at likestilling inngår i de nasjonale planene. Her må Norge gå foran med et godt eksempel, sier hun.

Anneli Pauli Anneli Pauli, visegeneraldirektør i EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning støttet Borchgrevink fra talerstolen på EU-konferansen i mai (foto: Michal Ures).

Noen må rope

Behovet for å modernisere personalledelsen ved forskningsinstitusjonene er blitt et sentralt punkt i EUs strategi for økt forskerrekruttering. Tankegangen er at forskerkarrierene må gjøres mer attraktive både for å appellere til forskere fra andre regioner, og for å få flere til å velge en forskerkarriere i de europeiske landene. Borchgrevink mener aktører som jobber for å fremme likestilling i europeisk forskning nå bør rette øynene mot arbeidet som gjøres på HR-området.

– Vi ser at kjønnsspørsmålet i større grad blir inkorporert i de ulike HR-satsingene i EU nå. Det kan være en fordel fordi man da ikke lenger står utenfor og roper. Men samtidig finnes det en fare for at spørsmålet koker bort om ingen roper, sier han.

The European Charter for Researchers og The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers

I 2005 lanserte EU-kommisjonen de to dokumentene The European Charter for Researchers og The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers. Disse dokumentene gir en rekke anbefalinger om enhetlige rettigheter og plikter for forskere over hele Europa. Her vektlegges det blant annet at arbeidsgivere må være fleksible og gi både kvinnelige og mannlige forskere muligheten til å kombinere arbeidet med familie og barn. Arbeidsgiverne blir også oppmuntret til å jobbe for kjønnsbalanse på alle nivå blant de ansatte, inkludert hos toppledelsen.

Se også

Fakta

Fokuset på forskerrekruttering og mobilitet har stått sentralt i europeisk forskningspolitikk siden Lisboa-erklæringen i 2000. Da satte EU-landene seg som mål at EU skulle bli den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomien i verden innen 2010.

For å nå målet vedtok landene en storsatsing på forskning. På Ministerrådsmøte i Barcelona i 2002 ble det vedtatt at minst 3 prosent av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt (BNP) skulle gå til forskning og utdanning. Om satsingen ble fulgt opp, ville det føre til et økt behov for forskere i medlemslandene. Ifølge beregninger ville det kreves opp til 700 000 flere forskere.

I 2007 lanserte EU-kommisjonen en grønnbok om den videre utviklingen av det felles europeiske forskningsområdet ERA (European Research Area) med navnet ERA Green Paper. Bakgrunnen for dette var blant annet at de ønsket sette ny fart i Lisboa- og Barcelona-prosessene.

Ljubljana-prosessen i 2008 er en konkretisering av oppfølgingen av ERA Green Paper. Her inviterte EU-kommisjonen blant annet til partnerskap med de enkelte medlemsland/assosierte land om å lage en handlingsplan med konkrete mål for implementering elementer fra ERA Green Paper og påfølgende evaluering av fremdriften ved utgangen av 2010. Ett av elementene i denne handlingsplanen er tiltak for å fremme forskerrekruttering og forskermobilitet gjennom blant annet implementering av The European Charter for Researchers og The Code of Conduct for the Recruitment of Researchers.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019