Menn faller fra

Menn hopper av høyere utdanning i større grad enn kvinner i Sverige. Nå har den svenske regjeringen satt av 60 millioner kroner til arbeid med likestillingsproblemene innen høyere utdanning og forskning.

18. mai 2009
Menn hopper av høyere utdanning i større grad enn kvinner i Sverige (illustrasjonsfoto: iStockphoto).

Svenske utdanningspolitikere klør seg i hodet: hva gjør at så mange svenske menn ikke vil studere, og at mange av de som faktisk begynner hopper av underveis? I dag er to av tre som uteksamineres fra svenske høgskoler og universiteter kvinner. Nå har den svenske regjeringen bevilget 60 millioner kroner for å ta tak i problemene, og sjef over pengesekken er Pia Sandvik Wiklund. Hun er tidligere rektor ved Luleå Tekniska Universitet, nå i lensstyrelsen i Jämtland. Hun mener likestillingsproblemene i svensk høyere utdanning er sammensatte.

– 60 prosent av studentene er kvinner, mens bare 18 prosent av professorene er kvinner. Samtidig ser vi at færre menn går videre med høyere utdanning, og at kjønn spiller en stor rolle for hvilke studier folk velger, sier hun.

For mens lærer- og sykepleierutdanningene er kvinnedominerte, er ingeniørutdanningene mannsdominerte.

Bred delegasjon

Pia Sandvik Wiklund leder Delegation för jämställdhet i högskolan (foto: Sofie Wiklund).

Wiklund fikk for noen måneder siden i oppdrag å lede gruppa Delegation för jämställdhet i högskolan, og nylig kom resten av delegasjonens medlemmer på plass. Den er bredt sammensatt, med representanter fra universitetsledelse, fagforening, studenter, næringsliv og forskning. Delegasjonen skal ta for seg kjønnsforskjeller i utdanningsvalg, og undersøke hvorfor færre menn søker seg til høyere utdanning. Samtidig skal de se nærmere på hvilke muligheter menn og kvinner har for å forfølge en forskerkarriere, og på den ujevne kjønnsfordelingen blant ansatte ved høgskoler og universiteter. Oppdraget skal sluttføres innen januar 2011.

– Vi begynner med kartlegging. De rene fakta kjenner vi godt, nå vil vi kartlegge hva som finnes av tiltak, hva som har lyktes og hva som har mislyktes. Så vil vi jobbe med å få ut denne kunnskapen så vi kan sette i gang med nye innsatser, sier hun.

De seksti millionene skal deles ut etter søknadsprosesser, og Wiklund ser for seg at det vil skje i to omganger.

– 60 millioner rekker faktisk ganske langt når de ikke skal brukes til store investeringer. Men det er store strukturer vi må klare å endre, og da må alle gjøre sitt, sier hun.

Kvinnedominert

Hun vil særlig se nærmere på den svenske lærerutdanningen.

– Lærerutdanningen er veldig kvinnedominert, og det samme ser vi begynner å skje i skolen. Det får konsekvenser. Det er ikke bra med total dominans av et kjønn, og skolen er en viktig samfunnsarena, sier hun.

Wiklund håper landets utdanningsinstitusjoner vil tenke innovativt i prosjektene de søker om støtte til.

– Vi vet jo ikke ennå hvordan vi kommer til å fordele pengene, men vi ser for oss å støtte prosjekter på lærestedene i kombinasjon med en større samlet innsats, sier hun.

Ny dom

I Sverige kom det nylig en dom i Uppsala tingsrett, hvor veterinærutdanningen ble dømt for å ha kvotert inn menn.

– Det er et virkemiddel regjeringen har vært innstilt på å bruke, så det blir interessant å følge med på hvilke konsekvenser dommen får, sier hun.

Ingegerd Palmér er rektor ved Mälardalens högskola og initiativtaker til det nasjonale lederutviklingsprosjektet IDAS som bidro til å øke andelen kvinnelige rektorer i Sverige. Hun har fulgt utnevnelsen av delegasjonen med interesse, og mener svenskene har store utfordringer når det kommer til likestilling i akademia. Ifølge Palmér må viljen til langsiktige endringer stå sentralt når søknadene om midler til institusjonene skal behandles.

– Hva er de største utfordringene med tanke på å bedre kjønnsbalansen innen høyere utdanning og forskning?

Ingegerd Palmér er rektor ved Mälardalens högskola (foto: Marte Ericsson Ryste).

– Den største utfordringen er å få flere menn til å studere ved høgskolene, i dag er det nesten dobbelt så mange kvinner som menn som tar eksamen fra høgskoler og universiteter. Særlig viktig er det å få flere menn til sykepleier- og lærerutdanningene.

Palmér mener også tempoet må opp når det gjelder å øke antallet kvinnelige professorer.

– Andelen har gått fra åtte til 18 prosent på ti år, og på de neste ti årene skal vi få den opp i 40 prosent, sier hun.

Langsiktige tiltak

– Hva kan man få ut av 60 millioner kroner?

– Hvis det brukes riktig er 60 millioner mange penger. Det gjelder å få på plass prosjekter som virkelig katalyserer utviklingsprosjekter og fører til varige forandringer. Viljen til langsiktig forandring er for meg et veldig viktig kriterium for at et universitet eller en høgskole skal få prosjektpenger, sier hun.

– Hvilke av de tiltakene som allerede er tatt i bruk i Sverige mener du fungerer best?

– Politisk satte mål er viktige, for eksempel rekrutteringsmål for kvinner til professorer, og jevn kjønnsfordeling på de høye postene som rektor, dekaner og professorer. Jeg mener kjønnsperspektiver må inngå i alle utdanninger og at målene som blir satt må følges opp. Dessverre finnes det få vellykkede tiltak for å minske skjevfordelingen i studentgrupper, sier hun.

I tillegg mener hun alt som gjøres av engasjerte rektorer for å drive endringer i institusjonene er positivt.

– Meritteringspenger til kvinner, lederutviklingstilbud og kjønnsbevisst rekruttering av personale er viktig, sier hun.

– Hva er dine råd til Wiklund?

– At hun utfordrer tenkingen om hva som er kvalitet i akademisk virksomhet, og spesielt innen forskning. Kvalitet er en sosial overenskomst, og i dag består den sosiale basen for kvalitetsbedømning av 80-85 prosent menn, sier hun.

Delegation för jämställdhet i högskolan

Delegation för jämställdhet i högskolan skal foreslå tiltak og støtte arbeid som fremmer likestilling ved svenske universitet og høgskoler. Delegasjonen skal spesielt se på kjønnsforskjeller i utdanningsvalg, og undersøke hvorfor færre menn søker seg til høyere utdanning. Andre tema er kvinners og menns muligheter til forskerkarrierer og den ujevne kjønnsfordelingen på høyere nivå i forskningssystemet.

Den svenske regjeringen har bevilget 60 millioner til arbeidet. Oppdraget skal sluttføres innen januar 2011.

Se også