Forsker Claire Coutris følte seg godt tatt imot da hun kom til Norge. (Foto: Bioforsk)

Måtte få norsk kjæreste for å snakke norsk

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

27. november 2014

– Det var hvitt og kaldt, forteller Claire Coutris om sitt første møte med Norge en vinterdag i 2008.

Hun kom fra Frankrike til en stipendiatstilling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2008.

At det ble Norge skyldtes først og fremst lysten på andre kulturelle opplevelser.

Veilederne var viktige

Coutris forteller at hun følte seg godt tatt imot som stipendiat i det nye landet. For henne spilte veilederen en viktig rolle den første tiden i Norge.

– Jeg fikk låne en leilighet som veilederen min hadde fram til jeg fant en studentbolig. Han viste meg også rundt i Oslo, og tok meg med på konsert og min første skitur.

Coutris arbeidsgiver NMBU ordnet alt det praktiske knyttet til det å bo og arbeide i Norge. Fordi man må få et norsk identifikasjonsnummer for å åpne bankkonto i Norge, tok det imidlertid litt tid før hun kunne få lønnen inn på konto.

– De første månedene ordnet instituttet det slik at jeg fikk jeg utbetalt lønnen min i kontanter, slik at jeg hadde penger å leve for, forteller Coutris.

Internasjonalt miljø

Coutris fikk ikke tilbud om et eget kurs for utenlandske ansatte da hun begynte. Derimot var det et felles frokostseminar for alle nye stipendiater, norske som utenlandske.

Etter endt doktorgrad fikk Coutris etter hvert fast stilling som forsker ved Bioforsk i Ås, ved Avdeling for jord og miljø. Hun er en del av en svært internasjonal avdeling.

– I min avdeling er kun to av ti norske, hvorav den ene er pensjonist og den andre snakker flytende fransk i tillegg, sier hun.

– De fleste av mine internasjonale kollegaer kan lese og forstå norsk, selv om de ikke nødvendigvis kan snakke. Hvis det er noen som ikke kan norsk godt nok, for eksempel rundt lunsjbordet, snakker vi engelsk, forklarer Coutris.

Å lære norsk tok tid

Selv om hun i dag snakker flytende norsk, synes Coutris det tok henne lenger tid enn det burde å lære å snakke norsk.

Hun hadde en engelsk hovedveileder, og hennes norske biveileder snakket flytende fransk. I tillegg bodde hun i en studentbolig sammen med seks andre, hvor engelsk var hovedspråket.

Hun tror at en norsk forsker i hjemlandet hennes hadde lært seg fransk langt fortere.

– I Frankrike foregår all kommunikasjon på fransk, nesten ingenting på engelsk. De internasjonale studentene jeg kjente i Frankrike måtte lære seg fransk innen ett år, og det klarte de.

– Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk. Men det ble bedre da jeg ble kjent med nordmenn og fikk en norsk kjæreste, sier Coutris.

Internasjonale forskere i Norge. Hvem er de?

Tallene viser at stadig flere internasjonale forskere finner veien til norske universiteter og høgskoler. Men hvem er de?

I denne miniserien presenterer kifinfo.no et knippe utenlandske forskere som bor og arbeider i Norge.

Neste forsker ut er Yanran Cao ved Høgskolen i Ålesund.

Forskeren

Claire Coutris er fra Frankrike og har en doktorgrad i økotoksikologi og miljøkjemi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun skrev sin doktoravhandling om giftighet og risikoen med eksponering av menneskeskapte nanomaterialer i jordsmonnet. Nå jobber hun som forsker ved Bioforsk på Ås.

Se også