Maner til tålmodighet

Det nye rektoratet ved Universitetet i Tromsø vil likestille professorer og dosenter, og mener de har gode muligheter til å finne kvinner til stillinger som dekaner og instituttledere. Men rektor Jarle Aarbakke understreker at likestilling ikke fikses i ei håndvending.

05. mars 2009
Jarle Aarbakke er rektor ved Universitetet i Tromsø (foto: Johanne Hansen Kobberstad).

Fra 1. januar 2009 ble Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) slått sammen til et nytt universitet. Det betyr at nye stillinger skal besettes og at ulike organisasjonskulturer skal forenes. Samtidig skal ansvaret for tilsetting av professorer og amanuenser delegeres fra Universitetsstyret til fakultetene. Hva vil alt dette få å si for kjønn og hierarkier ved universitetet?

Rektor Jarle Aarbakke mener et nytt universitet vil gi nye muligheter for likestilling. Men det er en tidkrevende prosess og avhenger av en bevisst ledelse som tar grep.

Integrert likestillingssatsing

I november 2008 ble Jarle Aarbakke valgt til rektor for Det nye Universitetet i Tromsø. I motsetning til det konkurrerende rektorteamet ledet av Trude Haugli hadde ikke Aarbakke og hans medspillere Britt-Vigdis Ekeli og Curt Rice likestilling som et eget punkt i valgprogrammet. Betyr det at likestilling ikke er et satsingsområde for Det nye Universitetet i Tromsø?

– Nei, dette var et bevisst valg fra vår side. Vi ønsker å videreføre satsinga med at likestilling er en del av ledelsesansvaret. Vi må sørge for at dette gjennomsyrer hele organisasjonen, og hvis tiltakene som iverksettes ikke fungerer må vi korrigere dette, sier Aarbakke.

Samtidig forsikrer han at rektoratet vil følge opp team Hauglis forslag om blant annet å analysere hvorfor karriereutviklinga stopper opp for kvinner og ta i bruk regjeringas øremerkingstiltak fra 2009.

Kjønnsnøytrale tiltak

Ifølge rektoratets Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009 – 2013 vil det bli etablert et rekrutterings- og kompetanseutviklingsprogram som blant annet skal ”bidra til å nå målsettingen for rekruttering av kvinner til vitenskapelige toppstillinger”.

– Et sånt program vil jo i utgangspunktet gjelde begge kjønn, men vi må være bevisste på å oppmuntre kvinner til å delta i slike program. På denne måten vil flere kvinner kunne ta sikte på faste vitenskapelige stillinger, mener Aarbakke.

– Mange hevder det er en ulikhet i de to kjønnenes tilbøyelighet til å framheve seg sjøl. Derfor er det viktig med tiltak som er kjønnsnøytrale, men som virker til fordel for dem som ikke i utgangspunktet søker en slik karrierevei, sier han.

Nye lederstillinger

Universitetet i Tromsø har starta prosessen med å tilsette nye dekaner og instituttledere. Dette er stillinger der kvinner generelt er i mindretall innen akademia. Ved NTNU er for eksempel 6 av 7 dekaner og 46 av 57 instituttledere menn.

Ifølge rektor Jarle Aarbakke er fakultetene og deres interimstyrer godt i gang med å lete etter kandidater til dekanstillingene, og studentorganisasjonene oppfordres til å delta i prosessen.

– Dette skal også være grasrotas mulighet til å komme med gode kandidater, lover han.

I løpet av de nærmeste to månedene vil det bli laga utlysninger og prosedyrer for tilsetting av nye instituttledere. UiT-rektoren påpeker at sjøl om det er fakultetenes interimstyrer som innstiller kandidatene blir selve ansettelsen gjort av Universitetsstyret. Slik sikres demokratisk forankring i organisasjonen, samtidig som ledelsen har mulighet til å gripe inn dersom innstillingene preges av en for sterk ubalanse med hensyn til kjønn.

– Vi burde ha gode muligheter til å finne kvalifiserte kvinnelige kandidater til stillingene. Kravet er førstestillingskompetanse, og ettersom vi har flere kvinnelige førsteamanuenser er det også flere å lete blant på lektornivå, sier en optimistisk Aarbakke.

Likeverdige karriereløp

Sammenslåinger som fusjonen mellom HiTø og UiT innebærer ofte mulighet for to parallelle karriereløp innafor samme institusjon, der øverste trinn er henholdsvis professor- og dosentstillinger. Det hevdes at det eksisterer et kjønna hierarki mellom disse stillingene, og faktum er at majoriteten av professorene er menn, mens kvinnene heller blir dosenter.

- Vi vet at en god arbeidsplass er avhengig av god kjønnsbalanse, sier Jarle Aarbakke (illustrasjonsfoto: colourbox.no).

Aarbakke avviser imidlertid at det er lettere å oppnå dosent- enn professorstatus. Han understreker at det er både arbeids- og tidskrevende å bli dosent. Rektoratets mål er å likestille de to karriereløpene.

– Vi ønsker å se dosent og professor som likeverdige karriereløp. Vi må bare ha et våkent blikk for om vi bidrar til uønska kjønnsubalanse, og i så fall må vi korrigere det. Vår jobb som ledelse er å fortelle at karriereløpene er likeverdige, og vi kommer til å omtale og behandle dem deretter.

Langsiktighet

Rektoren innrømmer at det tar tid fra ledelsen gir tydelige signaler om forandringer til ting endrer seg i praksis, men han maner til tålmodighet.

– Effektene er langsiktige – ingen tror dette kan fikses i ei håndvending, og man må vurdere underveis om man har de rette mekanismene. Men på sikt håper vi å se en økning i antall menn som søker seg til dosentstillinger og kvinner som søker seg til professorstillinger.

Han mener UiT må være flink til å utnytte rollemodeller som baner vei for andre.

– Universitetet vil framstå som attraktivt dersom vi klarer å få fram at man uavhengig av karriereløp arbeider sammen med både kvinner og menn. Vi vet at en god arbeidsplass er avhengig av god kjønnsbalanse.

Men sjøl om Aarbakke mener de som forventer umiddelbare forbedringer er dømt til å bli skuffet, ser han lyst på framtida.

– Det vi vet er at ingenting kommer av seg sjøl. I løpet av fem år vil om lag 25 prosent av våre ansatte gå av med pensjon, og dette ser vi på som en enestående mulighet. Utskifting av fast vitenskapelig personale gjør det mulig å forsterke rekruttering av kvinner til toppstillinger, tror han.

Desentralisert tilsetting

Enkelte har uttrykt bekymring for at ansvaret for tilsetting av professorer og amanuenser fra nå av skal delegeres fra Universitetsstyret til fakultetene. Jarle Aarbakke frykter imidlertid ikke at ei desentralisering av tilsettingsprosessen skal medføre tilsetting av færre kvinner.

Rektoren formoder at Universitetsstyrets systematiske arbeid og proaktive holdning til likestilling vil fortsette på fakultetene, og lover at ledelsen skal følge nøye med.

– Om nødvendig vil vi kalle tilbake tilsettingsmyndigheten hvis det viser seg at det ikke fungerer, sier han.

Fakta

1. januar 2009 fusjonerte Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT). Den nye institusjonen heter Universitetet i Tromsø og ledes av rektor Jarle Aarbakke, som ble valgt i november 2008.

1. august 2009 skjer den formelle sammenslåinga mellom fakultetene ved det gamle UiT og avdelingene ved tidligere HiTø. Innen da skal det ansettes seks nye dekaner og et tjuetalls nye instituttledere. Det er etablert interimstyrer ved alle fakultetene, og disse skal blant annet innstille kandidater til instituttlederstillingene.

Se også

At mannlege akademikarar publiserer meir enn kvinnelege, er ei etablert sanning. Men nye analysar viser at mykje av skilnaden forsvinn når ein grev litt djupare i tala.
11. august 2020