Likestilling på høring

Oppslag i regionavisa Bergens Tidende, konferanse og debatt blant studenter og ansatte. Universitetet i Bergen reviderer sin handlingsplan for likestilling, og det skjer ikke i stillhet.

22. september 2006

Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen. Foto: Hannah Helseth

Det er ikke daglig kost at det går rykter om planarbeidet ved utdanningsinstitusjonene. Men det har det gjort i høst. Universitetet i Bergen har sendt nytt forslag til handlingsplan for likestilling på høring til fjernt og nært, og de har invitert til åpent høringsmøte om planen. Målet har vært å skape engasjement rundt likestillingsarbeidet. Det ser det ut til at de har fått til.

Mange svar

- Jeg har nesten litt panikk nå, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø.

Det er hun som mottar høringssvarene som kommer på forslag til ny handlingsplan for likestilling. Etter høringskonferansen 29. august er det ikke få svar, så det er mye som skal tas hensyn til videre i arbeidet.

Mest av alt er Skarsbø fornøyd med prosessen de har hatt ved universitetet.

- Det har lenge vært en viktig satsing for oss å involvere flest mulig aktører i likestillingsarbeidet. Særlig har vi vært opptatt av å få fagmiljøene på banen, for det er ved de enkelte fakultetene at likestillingsarbeidet må rotfestes.

- Jeg tror debatten i forbindelse med den nye planen har økt bevisstheten og kunnskapen rundt likestillingspolitikken ved universitetet. Vi har fått opp diskusjoner rundt selve grunnlaget for politikken, og vi har fått diskusjoner om konkrete tiltak. Det har vært veldig bra.

Slippe tam revidering

Utgangspunktet for prosessen var at ’Handlingsplan for likestilling ved universitetet i Bergen 2003-2005’ utløp. Etter hver planperiode evaluerer universitetet perioden og reviderer planen. Det ble derfor satt ned en komité bestående av representanter fra Likestillingsutvalget, samt andre ressurspersoner ved universitetet.

Det som skjedde deretter forklarer likestillingsrådgiveren som resultatet av en vekselvirkning mellom rektoratets satsing på likestilling og komiteens ønske om å gjøre litt mer ut av evalueringsarbeidet.

- Vi ville slippe kjedelige høringsrunder, der folk pliktskyldig sender inn sine svar. Dessuten har rektoratet ved universitetet flagget likestilling som et av fire satsingsområder framover, og da ble det litt for tamt og kjedelig å bare revidere den gamle planen, forteller likestillingsrådgiveren.

Derfor valgte komiteen altså å sammenkalle til et åpen konferanse to uker før høringsfristen og sende planen ut til eksterne høringsinstanser.

Kjønnslikestilling

Anne Marit Skarsbø forteller at særlig høringskonferansen har gitt mange innspill til handlingsplanen. Nærmere 110 personer fra ulike fagmiljø deltok på møtet, ledelsen var godt representert og rundt en tredjedel av forsamlingen var menn. Tilbakemeldingene fra deltakerne spenner fra konkrete forslag om flere parkeringsplasser til kritikk av hvordan universitetet bruker likestillingsbegrepet.

- Mange høringer har tatt opp spørsmålet om mangfold i likestillingsarbeidet, og hvordan vi forholder oss til andre diskrimineringsgrunnlag. Og de har gode poenger. Det vil bli en utfordring å jobbe på flere fronter framover.

Men Skarsbø tror ikke disse innspillene vil føre til at de endrer fokus i planen.

- Nei, det er mulig vi vil endre navnet på planen til handlingsplan for økt kjønnsbalanse, også skal vi se hvordan vi kan jobbe mer med mangfold generelt samtidig. Vi skal kanskje jobbe på andre måter i forhold til andre grupper.

Endret likestillingsarbeid

Parallelt som handlingsplanen har vært til høring har fagmiljøene kunnet søke på midler til likestillingstiltak.

- Det har fungert bra. Høringsprosessen har skapt interesse og aktivitet, og vi har fått inn mange søknader.

Likestillingsrådgiveren mener likestillingsarbeidet har endret seg mye de siste årene ved universitetet.

- Tidligere var likestillingspolitikken preget av pålegg ovenfra, fagmiljøene fikk i stor grad beskjed om hva de måtte gjøre. Nå har de enkelte fakultetene og instituttene mer handlefrihet. De utarbeider lokale planer, og får økonomisk støtte til tiltakene sine. Vi er i dialog og gir tips på virkemidler, men vi blander oss ikke så mye i det de driver med.

- I dag kan fagmiljøene påvirke likestillingspolitikken mer, og det er viktig.

Skape eierskap

På spørsmål om hun vil anbefale andre institusjoner å sette i gang lignende prosesser i sitt planarbeid svarer likestillingsrådgiveren med et kontant ja.

- Det vil jeg absolutt gjøre. Vi har sagt at vi må ha mer engasjement og mer kunnskap rundt likestillingsarbeidet i institusjonen, og det har denne prosessen bidratt til.

- Likestilling er ofte et tungt område å arbeide på, og det er et område med mange følelser og ulike syn. Jeg håper debattene vi har hatt kan føre til at vi utvikler likestillingspolitikken videre, og at flere får eierskap til den, avslutter Skarsbø før hun går tilbake til bunken med høringssvar.

Og i oktober skal jobben være ferdig – da vedtas Universitetet i Bergen sin neste handlingsplan for likestilling, evt. kjønnslikestilling 2007-2010.

Forslag til handlingsplan for likestilling ved Universitetet i Bergen 2007-2010.

”Denne handlingsplanen for likestilling skal virke fra 2007 til 2010. I løpet av denne perioden vil mange av våre professorer gå av for aldersgrensen, og vi står overfor et stort generasjonsskifte innen mange fagmiljøer. Det forestående generasjonsskiftet er en gylden anledning til å skape en mer balansert rekruttering av yngre forskere. Universitetet har derfor nå en historisk sjanse til å bedre kjønnsbalansen blant det faste vitenskapelige personalet. Benytter vi ikke denne sjansen, kan vi risikere å sementere dagens mønster for svært lang tid fremover.

Skal vi lykkes med en handlingsplan bør den fokusere på de store barrierene og utfordringene i organisasjonen. Den bør også være konkret og handlingsrettet, sette klare måltall opp mot virkemidlene, og den må få budsjettmessige konsekvenser.

På grunnlag av de hovedutfordringene vi har skissert over, ser vi det slik at hovedfokus i denne handlingsplanen må dreie seg om rekruttering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger. Slik kan vi også bedre rekrutteringen av kvinner til faglig ledelse innen fremragende forskning, institutt- og forskningsledelse.”

Se også