Likestilling bra for realfagene

- Tiltak som øker jenters deltakelse i realfag er bra for alle elevene. Derfor må vi tenke på likestilling i alt vi gjør på dette området. Det sier Doris Jorde, som har vært med på å utarbeide en ny EU-rapport om realfagsundervisning i skolen.

20. juni 2007

Doris Jorde er professor i naturfagsdidaktikk ved Universitetet i Oslo

Doris Jorde er professor i naturfagsdidaktikk ved Universitetet i Oslo, og en av fem eksperter bak rapporten Science Education Now: A Renewed Pedagogy for the Future of Europe, som ble lansert av EU-kommisjonen i forrige uke. Her tar forskerne til orde for en radikal endring av pedagogikken i realfagene. Det er nødvendig for å øke rekrutteringen til disse fagene, mener de.

- Elevene må aktiviseres, men ikke bare gjennom å gjøre ting. De må også lære ting av det de gjør. Jeg kaller det for ”hands-on” og ”minds-on”, sier Jorde.

Trenger problemstillinger

Tavleundervisningen der lærerne gir innføring i naturvitenskapelige lover og fenomener, gir ikke elevene interesse for realfagene. Derfor bør elevene i stedet få arbeide mer praktisk med problemstillinger, skriver forskerne i rapporten.

Læring basert på undersøkende metoder (inquiry-based learning) fungerer ifølge rapporten bra både for elever på barne- og ungdomstrinnet, og for studenter, selv om undervisningen legges opp svært ulikt. Forskerne peker på at denne metoden øker interessen for naturfag blant elever, samt lærernes vilje til å undervise i fagene. I tillegg fungerer den godt for å øke jenters deltakelse i fagene, og den er bra for tradisjonelt svakere elever.

Når andre grupper

- Vi har ikke ett enkelt tiltak som kan endre rekrutteringen til fagene dramatisk. Dette er vanskelige spørsmål. Vi vet ikke helt hvorfor så få velger realfag, eller hvorfor den gruppen som velger realfag gjør det. Men med prosjekter basert på denne læringsmetoden har man klart å nå ut til andre grupper enn de som tradisjonelt allerede er interessert i fagene, sier Jorde.

Politisk rapport

Hun understreker at fokus på undersøkelsesbasert læring er ikke noe nytt på dette feltet.

- Vi har jobbet med dette siden 1980-tallet. Men læringsmetodene har forandret seg sakte. Derfor er den rapporten vi har utarbeidet for EU-kommisjonen i stor grad en politisk rapport. Den er rettet mot den politiske ledelsen i medlemslandene, og er veldig konkret i sine anbefalinger. Vi har også vært i kontakt med undervisningsdepartementene i de enkelte landene mens vi har jobbet med rapporten. Slik håper vi at vi kan gjøre den relevant, så den blir brukt.

EU-rapporten Science Education Now tar til ordet for en ny pedagogikk i realfagene

Studerer til eksamen

Men om dette har vært diskutert i over 20 år, hvorfor er det så lite som er endret i skolen?

- Årsakene til dette er forskjellig fra land til land. Men noe av grunnen til at vi har sett liten forandring på dette området i Norge er nok måten eksamen fungerer på. Alle lærerne underviser, forståelig nok, med mål om at elevene skal lære seg pensum og gjøre det godt til eksamen.

Og i et slikt system finnes det lite rom for eksperimenter. Men Jorde ser likevel lyspunkter:

- For ikke lenge siden endret man på eksamen i kjemi slik at elevene fikk mer dagsaktuelle problemstillinger. Det bidro også til å endre læringsmetodene, forteller Jorde.

Nerd guttegruppe

Alle medlemslandene i EUs forskningssamarbeid sliter med det samme problemet – altfor få ungdommer velger studier innen realfagene matematikk, fysikk og kjemi. Særlig er jentene fraværende i disse fagene.

Hvorfor appellerer ikke realfagene til jenter?

- Jeg tror ikke jenter er mindre interesserte i disse fagene på barnetrinnet. Men som Camilla Schreiner viser i sin avhandling om ROSE-prosjektet (se boks) så taes etter hvert fagene over av en skikkelig nerd guttegruppe. Og vi skal juble over at disse guttene velger realfag. Men samtidig retter lærerne undervisningen mot disse guttene, og da mister de kanskje andre elever, sier Jorde.

Usynlige realfag

- Samtidig må jeg si at jeg egentlig synes det er helt feil å si at realfag ikke appellerer til jenter. Jenter studerer medisin, de blir sykepleiere, veterinærer også videre. Dette er jo realfag. Men dette synliggjøres ikke, ettersom helsefagene ikke inkluderes når man tar ut statistikk på MNT-fagene, det vil si matematikk, fysikk og kjemi.

Jorde legger til at hun tror jenter kan se for seg selv i helsefagene, men at de ikke har noe bilde av hva en utdannelse i fag som fysikk og kjemi medfører.

- Dette er et ganske allment problem. De fleste elevene vet ikke hva en kjemiker eller en ingeniør gjør. Selv elever med gode karakterer i fagene, velger dem bort fordi de mangler rollemodeller. Vi klarer ikke å vise de spennende mulighetene som ligger i naturfag.

Satse på jentene

Når det gjelder arbeidet med å øke interessen for disse fagene, og vise elevene hva naturfag har å tilby dem, mener Jorde det er viktig å ta utgangspunkt i jentene.

- Vi bør tenke likestilling i alt vi gjør på dette området, når vi jobber med lærerutdanningen, når vi igangsetter prosjekter og lager planer. Og det er ikke fordi vi bare trenger å rekruttere jenter til fagene, men også fordi alt som gjør fagene bedre for jenter – gjør dem bedre for alle, fastslår hun.

Satsing i Norge

Når det gjelder situasjonen i Norge forteller Jorde at det er ting på gang:

- Det er en del ting på gang nå ettersom rekrutteringstallene til disse fagene er så lave. Vi skal sette i gang en realfagskampanje der Kunnskapsdepartementet, NHO, Naturfagssenteret og forskere ved universitetene skal samarbeide. Jeg håper vi kan gå skikkelig grundig til verks. At vi kan få til en samtale med lærerne, og få et engasjement fra politisk ledelse, sier Jorde.

Hun viser til at de i rapporten Science Education Now: A Renewed Pedagogy for the Future of Europe har trukket fram to prosjekter som beste praksis på området (se boks), og at disse også bør studeres i Norge.

- Jeg kommer til å ha med meg denne rapporten overalt nå, og presse den på folk. For det er på tide med en skikkelig satsing i Norge, avslutter Jorde.

 

 

Om rapporten

Den franske politikeren Michel Rocard har ledet ekspertgruppen som har hatt som oppgave å identifisere beste praksis i forhold til å øke elevers interesse i realfag. I sitt arbeid har gruppen gjennomgått alle prosjektene knyttet til realfagsundervisning finansiert under 5. og 6. rammeprogram i EU.

I rapporten Science Education Now: A Renewed Pedagogy for the Future of Europe kommer gruppen med råd til hvordan realfagsundervisningen i skolen bør foregå, og trekker fram eksempler på beste praksis.

Doris Jorde, professor i naturfagsdidaktikk ved Universitetet i Oslo har deltatt i ekspertgruppen.

Se også

ROSE-prosjektet

ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som tar sikte på å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfull, interessant og relevant for elevene.

Camilla Schreiner har skrevet doktoravhandling om dette prosjektet. Hennes studier viser at norske elevers holdninger til realfag i stor grad blir påvirket av deres kjønn.

Se også

Beste praksis

Rapporten Science Education Now: A Renewed Pedagogy for the Future of Europe trekker fram to prosjekter som kan fungere som beste praksis i forhold til realfagsundervisning i skolen. Prosjektene heter Pollen og Sinus-Transfer.

Pollen
Pollen er det største prosjektet og er allerede igangsatt i 12 byer i 12 ulike EU-land, blant annet Stockholm. Prosjektet retter seg mot undervisning på barnetrinnet.

Vi har ulike utfordringer i undervisningen på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Når det gjelder barnetrinnet, så må vi akseptere at lærerne her ofte har lite naturfagsutdanning, og kan trenge mer hjelp til undervisningen. I prosjektet Pollen jobber man med lærerne samtidig som de lærer bort naturfag til elevene, slik at lærerne også øker sin kunnskap, forklarer Doris Jorde.

Hun forteller at prosjektet er basert på en stor satsing rundt realfagsundervisningen. Byene som igangsetter Pollen får navnet Seed city for science, (så-by for naturfaglig forskning) og målet er at alle relevante aktører skal knyttes inn i prosjektet.

- Pollen går inn for å forandre hele systemet. Det involverer ikke bare noen lærere og universitetsforskere, de trekker inn hele skolesystemet, foreldrene og besluttende myndigheter, og de har et godt budsjett. På den måten bæres også ideene videre.

SINUS-Transfer
Det andre prosjektet, SINUS-Transfer er foreløpig bare utprøvd i Tyskland og retter seg mot elever i videregående skole.

- Utfordringen på dette trinnet er at lærene i realfag ofte kommer rett fra realfag på universitetet, og mange har lite erfaring i pedagogikk. Her er det lett å komme i en ond sirkel ettersom de ikke klarer å nå ut til alle gruppene av elever. Målet med Sinus-Transfer er derfor å danne lærernettverk som støtter opp om fornyelse i undervisningen. Det handler om å utvikle pedagogikken og gjøre undervisningen relevant for flere.

Se også

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019