Forskerne i prosjektet ser at det er en endring i forståelsen av innovasjon. Blant annet har innovasjon i helsesektoren kommet inn i større grad. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kvinner og innovasjon - en eksotisk kombinasjon

Kvinner blir sett på som en ressurs, men også som et eksotisk innslag i innovasjonsfeltet. Det viser foreløpige funn fra prosjektet Gender and innovation in Norway.

24. februar 2015

Det er mange forskningsprosjekter om innovasjon, men bare ett som ser på kjønn og likestilling, nemlig Forskningsrådets Gender and innovation in Norway (GENINNO), som går fra 2014 til 2016.

– Hvis vi har mål om bedre kjønnsbalanse, altså at flere kvinner skal delta i innovasjonsprosesser, hva må vi gjøre da? Hva skal til, spør prosjektleder Elisabet Ljunggren.

Målet med det treårige prosjektet er å samle kunnskap fra utlysningene og tildelingene i Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom VRI-programmet. GENINNO gjennomgår søknader, policyplaner, handlingsplaner og årsrapporter til alle prosjektene som har fått penger gjennom VRI-programmet de tre siste årene.

– Vi ser på hvordan kjønn, kvinner og menn omtales og hvordan ideen om innovasjon har forandret seg gjennom denne perioden, forteller prosjektlederen.

– Hva viser analysen av policy-dokumentene så langt?

– Vi er ikke ferdige, men har gjort flere interessante funn allerede. Kjønn representerer en ressurs og kvinner ses på som noe annerledes og eksotisk i materialet vårt. Dette er ikke noe spesielt for innovasjonsfeltet, men nå ser vi at forståelsen av kvinner som “den andre” og annerledes også finnes i dette feltet, sier Elin Birgitte Ljunggren, en av forskerne i GENINNO.

– Det mest spennende er hvilke konsekvenser den bestemte tolkningen av innovasjon får. Hva er det vi ser og ikke ser ved denne forståelsen av innovasjon, spør hun.

– En reaksjon på manglende likestilling

– Når man ser den skjeve kjønnsfordelingen i innovasjonsfeltet, forstår man at noe må gjøres. Prosjektet GENINNO kommer som en slags reaksjon på manglende kjønnsperspektiver og likestilling i innovasjon, sier Elin Birgitte Ljunggren.


Elin Birgitte Ljunggren er seniorforsker ved Trøndelag forskning og utvikling og med i prosjektet GENINNO. (Foto: Trøndelag forskning og utvikling)

Virkemidler for regional forskning og utvikling og innovasjon – VRI-programmet – har eksistert fra 2007, og mange millioner har blitt delt ut til innovasjon siden den gang.

– Kjønn er ofte blitt stemoderlig behandlet i denne perioden, men i materialet ser vi en endring. Integrering av kjønn, såkalt gender mainstreaming, har også nådd innovasjonsfeltet, forteller hun.

En av utfordringene er hvordan innovasjon tolkes og defineres, ifølge Elin Birgitte Ljunggren.

Å styre forståelsen av innovasjon

Elin Birgitte Ljunggren og Trine Kvidal bruker Michel Focaults begrep governmentality i analysen av styringsdokumenter i VRI-programmet, som utlysningstekster og stortingsmeldinger om innovasjon. Ljunggren forklarer:

– Vi bruker begrepet til å prøve å forstå hvilken tolkning av innovasjon som ligger i disse tekstene. Hva betyr innovasjon for dem som skriver søknader og handlingsplaner?

Ljunggren sammenligner med hvordan governmentality kan brukes for å studere folkehelse:

– Det er lov å røyke, snuse og drikke, men staten ønsker at vi skal røyke, snuse og drikke mindre. Staten kan løse det ved å regulere vår adferd ved lover, eller de kan prøve å påvirke hva vi oppfatter som rett og galt. Det er denne styringen som ligger i begrepet governmentality. Dersom vi fortsetter med eksempelet fra folkehelsa, kan vi si at vår kunnskap om og forståelse av røyking har endret seg, så også forståelsen av hvor og når vi kan røyke. Dette er et resultat av holdningskampanjer som er rettet mot befolkningens forståelser. Slik indirekte styring endrer vår oppfatning av verden og hva som er rett kunnskap om verden.

– På lignende måte kan forståelsen av innovasjon være mer eller mindre bevisst hos dem som skriver tekstene. Hva ligger innenfor og utenfor innovasjonsbegrepet? Vi mener det er interessant å se om det ligger noen indirekte styring i dokumentene, sier Elin Birgitte Ljunggren.

Nye krav endrer forskningen

Forskningsrådet hadde ingen krav til likestilling i den første utlysningen i VRI-programmet, men i VRI 2 var det krav om kjønnsbalanse og mangfold for første gang. I 2014 fikk Forskningsrådet også en ny policy, Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.

Les saken Fra likestilling til kjønnsbalanse


Elisabet Ljunggren er prosjektleder for GENINNO og forskningsleder på Nordlandsforskning. (Foto: Nordlandsforskning)

– Det er fint at Forskningsrådet har en ny policy, men dette skal også implementeres i alle programmene. Det er helt klart at det er en utfordring, sier prosjektlederen.

– Likevel ser vi en tydelig sammenheng: når det for første gang kommer krav om likestilling, dukker disse ordene også opp hos dem som søker midler av Forskningsrådet, forteller Elisabet Ljunggren.

– Så er spørsmålet om handling følger de fagre ordene. Hva har skjedd etter søknad og handlingsplan, når pengene er mottatt? Er likestilling bare med i søknadene, eller finner vi det igjen i årsrapporter og andre dokumenter, som viser hva som faktisk er gjort, spør prosjektlederen.

Innovasjon er ikke bare duppeditter

– Vi ser at det også er en bevegelse i forståelsen av innovasjon i VRI, for eksempel gjennom at innovasjon i offentlig sektor har kommet inn i større grad. Dette henger sammen med innovasjon i helsesektoren. Organisasjonene må utvikles og selve innovasjonsbegrepet kan romme enda mer, mener Elin Birgitte Ljunggren.

Kritikken mot et smalt innovasjonsbegrep er ikke ny, men Ljunggren mener at kritikken har vært med på å endre begrepet.

– Innovasjon er ikke lenger bare duppeditter, og det er innovasjon i helt nye sektorer, som tjenesteproduksjon i offentlig sektor, sier hun.

Forskjell på tall og perspektiver

Elisabet Ljunggren poengterer at det er forskjell på å telle antall kvinner og menn – kjønnsbalansen – og det å ha kjønnsperspektiver i forskningsprogrammene.

– Kjønnsperspektiver er en kompetanse som man ikke kan regne med at alle forskere automatisk har.

Men også her går det an å tenke nytt. Ljunggren foreslår at dersom man for eksempel har et forskningsprosjekt på miljø og petroleum, kan man koble en kjønnsforsker på prosjektet.

Prosjektlederen har store forventninger til GENINNO, og håper at kunnskapen skal komme den regionale satsingen til gode.

Innovasjon og kjønn

Prosjektet Gender and innovation i Norway (GENINNO) er et samarbeid mellom forskningsmiljøer i Nordland, Trøndelag og Finnmark.

Nordlandsforskning leder prosjektet og det gjennomføres i samarbeid med Trøndelag forskning og utvikling og Norut Alta. Prosjektet varer i 3 år, fra 2014 til 2016, og har et budsjett på ca. 6 millioner kroner. Det er finansiert av Forskningsrådet.

Refleksive workshoper er også en del av prosjektet. Det ble avholdt en workshop i Nordland i desember 2014, 20. februar var det workshop i Finnmark, og den siste skal holdes i Trøndelag i løpet av 2015.

Elisabet Ljunggren er prosjektleder for GENINNO. Ljunggren er forskningsleder ved Nordlandsforskning og medlem i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Senere i år kommer hun, sammen med medredaktørene Gry A. Alsos og Ulla Hytti, med boka Research handbook on gender and innovation, der ett av kapitlene er basert på studier gjennom GENINNO-prosjektet, skrevet av Trine Kvidal og Elin Birgitte Ljunggren.

Se også

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019