Det er lav kvinneandel både blant vitenskapelig ansatte og ledelsen på MatNat. Dette vil FRONT endre på. (Illustrasjonsfoto: istockphoto.com)

Kvinnelige forskere holdes igjen av gratis­passasjerer

Et nytt prosjekt, forankret i ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og med kunnskap fra kjønnsforskning, skal få kvinnelige talenter opp og fram. 

01. april 2016

– Prosjektet handler om ledelsesutvikling, kulturendring og kunnskapsutvikling. Folk er nysgjerrige og interessert i å bedre kjønnsbalansen. Det er veldig moro. 

Det forteller Lotta Karin Snickare. Hun er seniorrådgiver i fakultetsadministrasjonen på MatNat ved Universitetet i Oslo. Med bakgrunn innen kjønn og ledelse, og som tidligere gjesteforsker på Senter for tverrfaglige kjønnsforskning (STK), er hun opptatt av å flette sammen forskning og administrasjon for å bedre kjønnsbalansen.

For tiden leder hun prosjektet Female Researchers On Track (FRONT), et prosjekt finansiert av Norges forskningsråds BALANSE-program.

Menn med kvinnelig veileder publiserer mest

En av utfordringene hun står overfor er å forstå hvorfor kvinner publiserer mindre enn menn. 


Lotta Karin Snickare (Foto: UiO)

Publiseringspoeng er vesentlig i akademia. Men ikke alt forskerne foretar seg er basert på en beregning av hva som vil gi maksimalt med publiseringspoeng. Og kanskje viktigere: systemet er ikke nødvendigvis hundre prosent rasjonelt, mener Snickare.

– En kan skrive og bruke masse tid på et prosjekt som gir lav poengsum, for eksempel en artikkel i samarbeid med en stipendiat, eller et bokkapittel skrevet i fellesskap med en kollega. 

FRONT har ingen egne forskerfunn enda, men dette med publiseringspoeng er noe de vil undersøke, forteller Snickare.

– Publiseringspoeng sees som et absolutt og objektivt mål for kvalitet - det vil si at hvis kvinner har færre publiseringspoeng enn menn, så er de dårligere forskere. 

– Men det er jo slett ikke tilfelle. Publiseringspoeng er ikke noe objektivt mål. Det er et system utformet av mennesker, mennesker som har vurdert tidsskrifter og satt poeng på dem, mennesker som har vurdert hvordan et bokkapittel skal vurderes sammenlignet med en tidsskriftartikkel og hvordan alenepublisering skal veie sammenlignet med sampublisering.

Les også: Høyere stilling gir flere publikasjoner - for begge kjønn

Snickare refererer til forskning som antyder en sammenheng mellom kjønn på veileder, kjønn på stipendiat, og publiseringsgrad. 

– Denne forskningen viste blant annet at der hvor det er kvinnelig veileder og mannlig stipendiat, publiserer stipendiaten mer enn om veilederen er mann. Kvinnelige stipendiater med mannlig veileder publiserer minst. 

Det er vanlig å med forklaringsmodeller om at kvinner får barn og prioriterer ansvar i forbindelse med det, men hvis man begynner å gå etter i sømmene finner man en rekke helt andre forklaringsmodeller, sier Snickare.

– Det finnes en hel masse forklaringer. Et par av dem er at kvinner ikke inviteres inn, samt at det er en god del homososialitet i akademia, sier hun.

Vanlig med gratispassasjerer i akademia

Snickare har gjennomført intervjuer både på MatNat ved UiO og ved KTH i Stockholm, hvor hun har snakket med kvinnelige forskere. Noe av det som går igjen er fortellinger om akademiske gratispassasjerer.

– En kvinne jeg intervjuet fortalte om sin tidligere veileder, som antok at han automatisk skulle være oppført som medforfatter på alle hennes publikasjoner. En annen forsker beskrev hvordan en professor fikk være gratispassasjer på hennes artikler fordi hun fikk bruke laboratoriet hans. 

– Da kan man kan jo spørre seg hvor objektivt og kompetansebasert publiseringspoeng i bunn og grunn egentlig er.

– Ble du overrasket over dette?

– Nei, jeg syntes egentlig ikke det var veldig overraskende. Jeg tenker det er ganske selvsagt at akademia ikke er bygget på mer objektivitet enn alle andre organisasjoner der det jobber mennesker, sier Snickare. 

Det er kompetansen som skal styre, men kompetanse er ikke helt objektivt. 

– Vitenskapelig produksjon er innfløkte greier. Vi må gå bort fra troen på at publikasjoner er så innmari objektivt. Verden er verken objektiv eller rettferdig.

Ubevisste fordommer

Dette fører med seg konsekvenser. Snickare mener blant annet å se en langsommere karrierefremgang for kvinner, basert på ubevisste fordommer (unconscious bias) kvinner møter. 

– Ubevisste fordommer får effekt. Det går utover lønn, karriereutvikling og uformell makt.

– I hvilken grad syntes du kvinner må ta ansvar selv her?

– Det enkle svaret er at strukturene ikke finnes. Men det tror jeg at de gjør, og vi er alle med på å skape dem. Vi kan derfor også endre dem.

Det er her kunnskap er så viktig for å frembringe endring.

Dybdeintervjuer fra et prosjekt Snickare jobbet med i Swedbank viste at kunnskap om kjønn og kjønnsstrukturer gjorde at kvinnene flyttet ansvaret fra seg selv/individuelt ansvar til strukturelt ansvar.

Kunnskap om strukturen gjør altså at man kan gå aktivt inn i situasjoner og endre på dem.

Likestilling er mer enn business

– Hvorfor arbeide med likestilling?

– For meg handler det om rettferdighet og menneskerettigheter. Alle individers rett til samme muligheter og rettigheter, det er det som driver meg. Likestilling lønner seg, men for meg som person er akkurat det ganske uinteressant. Jeg tror jo det er sant at likestilling lønner seg, og at det fører til økt effektivitet. Men jeg tror ikke den business-modellen er veien å gå. 

– Hva kan kjønnsforskere bidra med i likestillingsarbeidet?

Kjønnsforskning bidrar med kunnskapen. Jeg bygger mitt likestillingsarbeid på kjønnsforskning. Uten kjønnsforskning ville likestilling handle om synsing og det er ikke nok. Kunnskapen og metoden viktig å ha med i tillegg. 

Nye tider med likestillingsprosjekt på MatNat

FRONT-prosjektet består av tre deler:

– Første del handler om ledelse og ledelsesutvikling. Målet er å skape en kulturendring ved å utvikle lederne. 

Den andre delen består av tiltak rettet mot kvinnene på individnivå. Denne delen handler dels om karriererådgiving, og dels om utvikling i forskningsledelse – veiledning i hvordan man for eksempel skriver søknader og skaffer midler for å bygge internasjonale nettverk for å delta i konferanser, forklarer Snickare.

– Grunnlaget for tiltakene er blant annet at kvinner i mindre grad enn menn tilhører uformelle nettverk som kan gi en karrieremessig boost. Kvinner har ikke tilgang på dette i samme grad som menn. 

– Menn inviterer og inkluderer andre menn, ikke kvinner, hevder hun.

Den tredje delen i likestillingsprosjektet går ut på å bygge ny kunnskap. Det finnes blant annet en rekke amerikanske studier, men den amerikanske konteksten er annerledes enn i Norge. 

– Det vi trenger er forskning i norsk kontekst. Hvordan påvirker foreldrepermisjon forskerne for eksempel? For å forandre situasjonen her hjemme må vi få og bruke kunnskap om hvordan vi har det hos oss, ikke hvordan situasjonen er for forskere i USA.

Det ligger mye spennende arbeid foran Snickare, og hun sparer ikke på lovordene når hun snakker om prosjektet.

– Det beste med dette prosjektet er at det foregår på et fakultet, med nærheten til det man jobber med som det medfører. Ansvaret ligger på dekannivå - det gir større rom for å faktisk få gjennomslag og gjøre ting, og se endringer, avslutter hun. 

Nettverkskonferansen 2016

Nettverkskonferansen 2016 ble arrangert på Nord Universitet i Bodø 18.-19. februar.
 
Nettverkskonferansen har blitt avholdt årlig siden 2006, og er åpen for alle, men retter seg spesielt mot dem som jobber med kjønnsbalanse og likestilling i utdannings- og forskningssektoren.
 
Årets tema var Glasstaket i akademia

Lotta Karin Snickare var en av innlederne på konferansen. Andre innledere var Curt Rice, Malin Rönnblom, Cathrine Egeland og Helga Eggebø.

Se også

FRONT-prosjektet

Forskningsrådet har bevilget inntil 5,5 millioner kroner til likestillingsprosjektet «Female Researcher on Track - FRONT». Pengene skal blant annet bidra til å få flere kvinnelige MatNat-forskere til topps.

Andelen kvinnelige studenter på det matematisk-naturvitenskapelig fakultet er på rundt 40 prosent, men fortsatt er mannsdominansen stor innen forskning og ledelse på fakultetet.

Under 20 prosent av fakultetets professorer er kvinner. Også innen ledelse er kvinner i mindretall, blant annet styres bare ett av åtte institutter av en kvinne.
En av utfordringene på MatNat er at kvinner faller fra i overgangen mellom postdoktor og fast ansettelse.
Lotta Karin Snickare tok doktorgrad i foretaksøkonomi (2012), hvor hun skrev om ledelse og kjønn.

Hun var gjesteforsker på STK høsten 2013 til våren 2015, og leder nå FRONT-prosjektet ved Universitetet i Oslo.

Se også