Professor Gerd Bjørhovde er leder for Kif-komiteen. (Foto: Kristin Skaar)

Kunnskapsministeren ber om råd

Den nye forskningsmeldingen beskriver manglende kjønnsbalanse i forskningssektoren, men det eneste forslaget til handling er å be Kif-komiteen om råd. Det skal de få.

22. mars 2013

Fredag 8. mars la regjeringen fram den nye forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir muligheter. I presentasjonen av meldingen kom kunnskapsminister Kristin Halvorsen med en utfordring direkte til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen):

– Kom med råd til hvordan vi kan bedre kjønnsbalansen i forskningssektoren.

– Vi har kommet med råd til Kunnskapsdepartementet mange ganger før, både på oppfordring og uoppfordret. Det er en del av vårt mandat. Så den ballen tar vi svært gjerne, svarer Gerd Bjørhovde, leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning.

Langsiktig arbeid for kjønnsbalanse?

– Jeg må likevel si at det framstår noe rart at forskningsmeldingen for første gang skal ha et langsiktig perspektiv på 10 år, og samtidig så sies det ingenting om å sikre Kif-komiteens framtid. Men den positive måten å tolke dette at vi bes om råd, må jo være at Kif-komiteen er tiltenkt en fremtidig rolle, sier Bjørhovde.

Kif-komiteen har snart eksistert i 10 år. 2013 er komiteens siste virkeår, dersom ikke ny finansiering sikrer videreførelse.

– Vi vet lite om hva som skal skje etter 2013. Vi kommer gjerne med råd – dette er noe vi virkelig brenner for – men hva med også å sikre videre finansiering for Kif-komiteen, spør Bjørhovde.

– Vi opplever at Kif-komiteens innsats for å bedre kjønnsbalanse nytter, og vi setter stor pris på at Kunnskapsdepartementet etterlyser vår råd. Men det er frustrerende at det i en langsiktig melding ikke tenkes langsiktig rundt arbeidet for å bedre kjønnsbalansen.

Status

I kapitlet Kjønnsbalanse i forskningen (7.3) beskriver regjeringen status, blant annet for kvinneandel i toppstillinger, andel professorer i ulike fag og kjønnsfordelingen på ulike nivåer ved universiteter og høgskoler. Tilstanden for kjønns(u)balansen beskrives, men ingen løsninger foreslås, utenom:

Regjeringen vil be Kif om konkrete forslag til hvordan vi raskere kan nærme oss målet om kjønnsbalanse i toppstillinger ved universiteter og høyskoler.

I kapitlet om tilstanden i norsk forskning (2.3), viser regjeringen til internasjonale analyser og innrømmer blant annet at:

Rekruttering, karriereveier og kjønnsbalanse anses gjennomgående som et forbedringsområde.

– Dette er rene ord for pengene. Her avkles en del av ”Norge-som-verdensmester-i-likestilling”-myten, sier Bjørhovde. 

Nødvendig med nasjonal organisering

I løpet av sine ti år har Kif-komiteen kommet med mange forslag til tiltak for å bedre kjønnsbalansen i forskning.

– Som vi viste i vår rapport, Styrk satsingen, trenger likestillingsarbeidet en nasjonal organisering. Et konkret råd er å sikre videreføring av Kif-komiteens arbeid etter 2013 og opprette et rådgivende kunnskapssenter for likestilling i forskning, sier Bjørhovde.

Forslagene fra Kif-komiteens innspill til ny forskningsmelding kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

  • Likestillingsarbeidet i Norges forskningsråd bør styrkes og samles.
  • Internasjonalisering av forskningen må ses i et kjønns- og likestillingsperspektiv.
  • Dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og universitetene og høgskolene om mål om kjønnsbalanse i forskningen må følges bedre opp.
  • Styrket satsing på ledelse og kjønnsbalanse.
  • Utdanningskvalitet må ses i et likestillingsperspektiv.
  • Videreføring av Kif-komiteens arbeid etter 2013.

– Kif har samarbeidet godt med Norges forskningsråd de siste årene, og den nye BALANSE-satsingen som ble lansert i statsbudsjettet for 2013, er delvis et resultat av Kif-forslag til den forrige forskningsmeldingen, Klima for forskning. Dette er vi svært glad for å ha fått til, forteller Bjørhovde.

Mannsdominerte spissmiljøer

Men det foregår mange andre prosesser i Forskningsrådet som bør ses i et kjønnsbalanseperspektiv, mener komitéderen. For eksempel satsingen på eksellens- eller spissmiljøer.

‒ Undersøkelser viser at denne typen satsinger har særskilte utfordringer når det gjelder kjønnsbalanse. De faglige prioriteringene har en tendens til å gå i favør av mannsdominerte fag, og sentrenes organisasjon er mannsdominert. Det må undersøkes hvordan spissatsingene virker på mål om kjønnsbalanse, og det må settes i gang tiltak hvis disse satsingene har en negativ effekt på kjønnsbalansen, sier Bjørhovde.

Kjønnsbudsjettering

Komitéleder Bjørhovde og rådgiver for Kif-komiteen Hege Elisabeth Løvbak forteller at Kif-komiteen også er opptatt av å se internasjonalisering og likestilling i sammenheng, både når det gjelder utenlandske forskere som kommer til Norge og norske forskere som reiser utenlands.


Rådgiver for Kif-komiteen, Hege Elisabeth Løvbak. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

– Man må være bevisste på å skape kjønnsbalanserte miljøer når man henter inn internasjonale forskere, og Kif mener forskningssektoren og forskningsrådet bør se på virkemidlene for internasjonalisering med et kjønns- og likestillingsblikk. Som for eksempel mobilitetsstipend som gjør at kvinnelige og mannlige forskere får like muligheter til å reise ut, sier Bjørhovde.

Kif-komiteen mener at kjønnsbudsjettering av all forskningsfinansiering er en god måte å få innsikt i likestillingssituasjonen på.

– Da ser man på totale eller deler av virksomhetsbudsjetter og måler hvordan pengesummene brukes ut fra et kjønnsperspektiv. Vi vet at kvinner eier en bitte liten del av verdens rikdom – heldigvis er bildet ikke så skjevt når vi ser på kjønnsfordelingen av norske forskningsmidler! Men det er store ulikheter, og disse burde man se på og få bedre oversikt over, mener Bjørhovde.

– Kjønnsbudsjettering kartlegger kjønnsfordeling på forskningsfinansiering. For eksempel har undersøkelser pekt på at kvinner i større grad enn menn søker seg ut av forskningen fordi utsiktene til fast tilsetting er dårlige, sier Løvbak.

Bedre lederopplæring

Et annet forslag er bedre opplæring av ledere. Helt fra Kif-komiteen startet sitt arbeid i 2004 har koblingen mellom kjønnsbalanse og ledelse vært påpekt som et sentralt premiss for å lykkes i arbeidet. Kunnskap om kjønns(u)balanse er viktig for ledere på alle nivåer ved forskningsinstituttene, universitetene og høgskolene.

– At komiteen drar på besøk til universiteter og høgskoler rundt om i landet og forteller om arbeidet vårt og gir råd, virker bevisstgjørende på institusjonene. Vi har mange eksempler på at institusjoner har satt klare mål for videre arbeid med kjønnsbalanse etter et besøk fra Kif, sier Løvbak.

Besøkene er bare en del av arbeidet komiteen gjør knyttet til ledelse. Komiteen har siden høsten 2010 vært i dialog med Universitets- og høgskolerådet for å få slike perspektiver med i utviklingen av nasjonal lederopplæring.

– Ledelse og likestilling må kobles sammen, og kunnskap om kjønnsbalanse må inn i lederopplæringen, både nasjonalt og institusjonelt, sier Bjørhovde.

Forutsigbart med innstegsstillinger?

Regjeringen foreslår innstegsstillinger etter modell av det amerikanske tenure track-systemet. Det betyr en midlertidig ansettelse med en «forutsigbar mulighet» for fast ansettelse. I forskningsmeldingen forklares det med at selv om en slik karrierevei vil kunne gi lengre midlertidighet, så vil det gi bedre mulighet for karriereplanlegging. Prøveordningen med 300 innstegsstillinger er bare innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin, og odontologi.

– Jeg stiller meg spørrende til denne ordningen. Hvorfor kommer det bare som et nytt tiltak innen MNT-fag? Og hva med insentivordningen som har vært et stimuleringstiltak over en fireårsperiode og som nå skal evalueres. Dette stemmer ikke så godt med prinsippet ”lange linjer”, sier Bjørhovde. 

– Hvis man først skal prøve ut tenure track-systemet, kunne det være interessant å prøve det ut også på fagområder der det er mange kvinner på lavere nivå, men overraskende få på toppnivå. Det gjelder for eksempel humanistiske fag som filosofi og historie, og det gjelder en del av profesjonsfagene, forteller Bjørhovde. 

Savner tydeligere kvinnefokus

– I tillegg er jeg skuffet over at det ikke står at innstegsstillinger skal brukes for å satse på kvinner. Det er flere studier som viser at midlertidighet rammer kvinnelige forskere mest. Ordningen bør brukes for å øke kvinneandelen i mannsdominerte fag, mener Bjørhovde.

Bjørhovde beskriver for eksempel medisin som et fag med store utfordringer.

– Medisin er kvinnedominert på studentnivå, og etter hvert godt kjønnsbalansert på lavere nivå. Men se på professornivået, der er det fortsatt altfor lav kvinneandel i forhold til rekrutteringspotensialet. Her ser vi en av årsakene til at Norge skårer dårlig på EUs ”glasstak-indeks”, sier Bjørhovde.

Kif-komiteen foreslo allerede i 2008 at en type kvalifiseringsstillinger, som for eksempel tenure track-stillinger, kunne ses i sammenheng med institusjonenes seniorpolitikk (Nasjonal satsing på integrering av kvinner i forskning: utfordringer og muligheter 2008-2010).

– Slike stillinger kan være en god måte å beholde lovende forskere på. Man kan søke kvalifiseringsstillingen etter avlagt doktorgrad, og hvis kandidaten kvalifiserer seg til professor eller førsteamanuensis innen senioren går av, får kandidaten tilbud om fast stilling, sier Løvbak.

Nye sammenhenger

Men det er også mye positivt i meldingen, synes Kif-komiteen Som det å se sammenhengen fra studentnivå til forskernivå.

‒ Studenter kan være et bindeledd mellom forskning og utdanning. Vi trenger ikke bare forskningsbasert undervisning, men også undervisningsbasert forskning, sier Bjørhovde.

Kif-komiteen har fra første oppnevningsperiode vært opptatt av at utdanningskvalitet må ses i et likestillingsperspektiv, og har hatt flere møter med NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om dette. Dynamikken mellom forskning og utdanning er viktig, og Bjørhovde synes det er positivt at studenters interesser og behov trekkes inn i forskningsmeldingen.

– Også langsiktigheten i meldingen er nytt og positivt. Et langsiktig perspektiv kan føre til mer forpliktende og mer målrettede satsinger, også på likestillingsområdet, sier Bjørhovde.

– Langsiktig tenkning er viktig fordi generasjonsskiftet som er ventet krever at man tenker i lange linjer. Kjønnsbalanse kommer ikke av seg selv. Institusjonene må ta ansvar og rekruttere aktivt med tanke på kjønnsbalanse, sier Løvbak.

Endring er mulig

– Vi har kommet med gode og gjennomtenkte råd over flere år. Se på forslagene våre! Se på Kif-komiteens avslutningsrapport og på fjorårets innspill til ny forskningsmelding, lokker Bjørhovde.

– Problematikk om kjønnsbalanse i forskning må opp på den formelle agendaen, både nasjonalt og på institusjonsnivå, ellers blir det bare ildsjel-basert arbeid og tilfeldigheter. Vi ser at det nytter når vi er ute på institusjonsbesøkene våre, og med en ledelsesforankring er endring mulig, mener Løvbak.

– Vinnerne av Kif komiteens likestillingspris viser også at systematisk arbeid med kjønnsbalanse over tid har gitt resultater for flere institusjoner. Kif-komiteen fortsetter sitt arbeid og ser fram til å gi enda flere råd i framtiden, sier Løvbak.

– Nå håper vi bare at flere av Kif-komiteens forslag følges opp, avslutter Bjørhovde.

Forskningsmeldingen

Kif-komiteen har kommet med forslag til satsingsområder og videreføring av komiteens arbeid, blant annet i Kjønnsbalanse i forskning - innspill til forskningsmeldingen og i rapporten Styrk satsingen. Videreføring av Kif-komiteens arbeid etter 2013.

Stortingsmelding 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter ble lagt fram 8. mars 2013.

Se også