Kritisk til jentekampanje for datafag

”Derfor ønsker vi oss jenter. Derfor står et helt fagmiljø klart til å ta imot deg. Fordi det etterspør en viktig ting du har: Kvinnelighet.” Slik sto det skrevet i en av de første kampanjene NTNU hadde for å få flere jenter til å søke datastudiet. Vivian A. Lagesen, post.doc ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU har studert slike kampanjer i perioden 1997 -2005. Hun er kritisk til fokuset de har hatt. 

Bygd på stereotypier

– Kampanjene har framstilt begge kjønn veldig stereotypt. Dessuten har datafag blitt redusert til tekniske og kommunikative stereotypier, henholdsvis maskuline og feminine, kritiserer Lagesen. 

Datafag har tradisjonelt blitt sett på som maskulint, men forsøket på å omdefinere det på symbolnivå i reklamekampanjene har, i følge henne, ikke fungert. 

– Jeg mener at disse kampanjene ikke klarte å treffe de jentene man ønsket å rekruttere. Særlig den første tok ikke høyde for jenter som en heterogen gruppe. Men også gutter blir stereotypisert til hackere og nerder. 

Lagesen ser på dette som en egenskapsfeministisk tilnærming. Kjønnsstereotypier skaper begrensede handlingsrom. Mange av de som kunne søkt på studiet kjenner seg ikke igjen, og kampanjen blir lite virkningsfull.

Med rett til å delta

Den siste reklamen som er laget for datastudiene ved NTNU er imidlertid annerledes. Jentene er avbildet som aktive brukere av informasjonsteknologi, og her er forskjellige typer jenter i varierte situasjoner. Dessuten fokuseres det på en rekke forskjellige jobbmuligheter.

Lagesen karakteriserer denne som deltagerfeministisk, her argumenteres det for kvinners rett til å delta i den teknologiske utviklingen. Kvinners deltagelse sammenlignes videre med andre minoriteters deltagelse og bidrar først og fremst til mangfold og heterogenitet, snarere enn til særegne ”feminine” innslag. 

Lagesen understreker at hun ikke kritiserer Jenter og data som prosjekt. Hun mener dette har mange bra og viktige tiltak. Jenteandelen på studiene har økt noe, og sett i internasjonal sammenheng har prosjektet fått til mye. Hun forteller at det over hele verden brukes store ressurser for å øke jenteandelen i slike fag, men at få lykkes med det. 

Kvotering er rett

Lagesen oppsummerer reklamekampanjene med egenskapsfeministisk innhold, der kvinner ble bedt om å søke fordi de var kvinner, som de dårligste virkemidlene for å endre synet på datafag og øke jenteandelen på studiet ved NTNU. 

– Kvotering er derimot en riktig strategi, fordi det er jentene som faktisk deltar i studiet som vil gjøre at faget oppfattes mindre maskulint. 

Faget vil bli mer kjønnstvetydig, mener Lagesen. Heller ikke hun visste at det er få jenter som trenger å kvoteres inn på faget, slik prosjektleder for Jenter og data, Sølvi Silset kan fortelle. Les intervju med henne: Jenter inn i datafagene 

– Men det viser at det er viktig med tiltakene prosjektet retter mot jentene som har kommet inn, slik at de blir værende og slik bidrar til å endre fagets kjønning.

Videre perspektiv

I NTNUs strategiplan for likestilling heter det at ”kvinner og menn kan tilføre forskjellige perspektiver og verdier. Bredden i forskning, fagutvikling, undervisning og organisasjon blir best ved å sikre innflytelse fra begge kjønn. NTNU har en forpliktelse til å påvirke holdninger i samfunnet gjennom selv å fremme likestilling ved universitetet.” 

Det heter også at de skal søke å oppnå jevnere kjønnsfordeling, og selv om det i planen står at gutter enkelte steder er minoriteter, har ikke likestillingsrådgiver Svandís Bendiktsdottir noen tiltak rettet mot gutter. 

Vivian Lagesen er kritisk til at det ikke er et videre perspektiv i arbeidet som gjøres på NTNU. Hun peker på at de historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige fagene har til dels meget høy jenteandel, men at ingen snakker om dette som et problem.
Hun mener det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er undervurdert i forhold til opprettholdelsen av kjønnsroller. 

– Vi kan ikke akseptere det, og det er et paradoks at Norge har et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene blant OECD-landene, når vi er så opptatt av likestilling, understreker hun.

Filosofien bak

– Det har vært ulike filosofier bak markedsføringen at datafag for jenter, forteller prosjektleder for Jenter og data, Sølvi Silset. 

– Den første kampanjen brukte kjønnsforskjeller som argument. Senere har man fokusert på jobbmuligheter, mangfoldet i IKT, og etter at bobla sprakk – at det likevel er varierte og spennende jobber å få etter et slikt studie. 

Rekrutteringskampanjen består av flere element; brosjyrer, annonser, åpne dager, deltagelse på forskningsdagen og studiemesser, skolebesøk, stand på datapartyet The Gathering, åpen jentedag på NTNU, egen nettside – alt i håp om flest mulig søknader fra jenter. 

– Vi er interessert i å ha en kampanje som treffer målgruppen. Det har vært viktigere enn en feministisk grunnform. Vi har en feministisk tilnærming i prosjektet, men bekjenner oss ikke til en konkret kjønnsteoretisk eller feministisk plattform, sier Silset.