Kreativ ledelse for likestilling

Det trengs mer kreativ tenkning rundt virkemidler for likestilling i akademia. Det mener ledere fra universitets- og høgskolesektoren.

16. januar 2006

Rammene for likestillingsarbeidet i akademia sto på dagsorden da representanter fra universitets- og høgskolesektoren, Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd møttes til debatt på konferansen ”Ett trinn opp!”. Og om Bjørn Tore Kjellemo fra Kunnskapsdepartement var sparsom med informasjon om hvilke planer den nye kunnskapsministeren har, hindret ikke det rektorene Grønmo og Klemp fra å komme med sine innspill til hva departementet bør gjøre. 

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, røpte at invitasjonen til paneldebatten hadde skjerpet hans eget fokus på likestilling, og forsikret om at Forskningsrådet ønsker å styrke sin innsats for likestilling i forskning.

Foregangsledelsen


Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. Foto: Mikael Dahl Mack


– Vi har bestemt oss for intet mindre enn at Universitetet i Bergen skal være et foregangsuniversitet for likestilling!
Slik innledet rektor Sigmund Grønmo fra Universitetet i Bergen sitt innlegg. Han kom til konferansen med hele sitt rektorat, og kunne fortelle at han med litt regnehjelp fra ledelsen ved Handelshøyskolen som også var til stede i salen, hadde funnet ut at 12,5 prosent av alle deltakerne på konferansen kom fra Bergen.
Rollen som foregangsrektor på likestilling beholdt han gjennom paneldebatten, handlingsrettet og med fokus på konkrete forslag.

Generasjonsskifte

Rektoren fra Bergen var blant annet opptatt av at det ligger store muligheter i det kommende generasjonsskiftet ved universitetet.
– Nå kan vi få mange kompetente kvinner inn i toppstillinger. Men da må vi ta vare på de aktuelle kvinnene fram til toppjobbene blir ledige. Hvis ikke, forsvinner de ut av systemet. Og dette krever andre økonomiske og juridiske rammebetingelser enn vi har i dag, mente han.
Som eksempler på virkemidler, nevnte han økte midler til post.doc-stipendiater, og mulighet for å kunne kjøre dobbeltløp på noen stillinger, ved å ansette nye personer i stillinger som er i ferd med å bli ledige.

Taust fra departementet

Hva rektoren kan vente seg fra Kunnskapsdepartementet når det gjelder konkrete tiltak, fikk ingen svar på. For mens kunnskapsminister Øystein Djupedal i sitt åpningsinnlegg på konferansen sa at departementet vil se på bruken av nye økonomiske virkemidler for å fremme likestilling, var departementets mann i debatten, Bjørn Tore Kjellemo, lite villig til å gå mer konkret inn på hvilke virkemidler det kan være snakk om.
– Vi jobber med dette, men foreløpig kan jeg faktisk ikke si noe, sa han.
Men han la likevel til at både øremerkede midler til likestillingsarbeid på statsbudsjettet og mekanismer i finansieringsordningen til universiteter og høgskoler vurderes.

Kreativ tenkning

Kjellemos tilbakeholdenhet når det gjaldt konkrete tiltak hindret ikke salen og panelet i å komme med forslag.
Muligheten for å revitalisere et tidligere brukt virkemiddel, øremerking av professorstillinger til kvinner, ble et viktig spørsmål. Øremerking ble ulovlig etter at EFTA-domstolen i 2003 slo fast at det stred mot EØS-avtalen.
Men har vi vært for lydige til dommen? Og kunne departementet ha vært mer kreative i sin tolkning av EFTA-dommen? Eller som ordstyrer Hege Skjeie formulerte det:
– Hvor mye legal kreativ tenkning har man bedrevet i Kunnskapsdepartementet i etterkant av EFTA-dommen?

For lojale

Rektoren fra Bergen, Sigmund Grønmo mente EFTA-dommen har fratatt universitetet et effektivt virkemiddel. Han oppfordret departementet til å se på øremerking igjen, og hvilke muligheter som kan finnes for å ta varianter av dette virkemiddelet i bruk. 

 

Paneldeltakere: Bjørn Tore Kjellemo, Sigmund Grønmo og Torunn Klemp. Foto: Mikael Dahl Mack

Dette var et forslag som vant gjenhør i forsamlingen. Rune Nilsen, medlem av Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning fortalte at dette var et spørsmål komiteen fikk da den besøkte EU-kommisjonen og EFTA.
– Vi ble stilt spørsmålet: ’Hvorfor er Norge så lojale til denne dommen som var basert på et gammelt direktiv? Her er det absolutt behov for kreativitet, fastslo han.

Tenk positivt

Like sikker var ikke departementets mann.
– Vi er et lite land i denne sammenheng. Når vi først valgte å ta denne saken helt til domstolen, må vi nesten rette oss etter avgjørelsen. Og så får vi eventuelt se på hva vi kan gjøre innenfor rammene av denne avgjørelsen og EU-regelverket, understreket Kjellemo. Han ba forsamlingen se på de positive sidene ved at øremerking av professorstillinger er forbudt.
– Hadde vi fortsatt hatt øremerking, hadde vi kanskje ikke hatt denne konferansen. Kanskje var det en hvilepute som stengte for andre kreative virkemidler?
Ordstyrer Hege Skjeie var likevel klar i sin oppsummering av denne diskusjonen:
– Første forslag fra dette panelet er at det blir etablert en arbeidsgruppe for større legal kreativitet.

Andre problemstillinger

Rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Torunn Klemp ble også introdusert som leder for en pionerhøgskole for likestilling. Hun startet likevel med et lite hjertesukk:
– Det er lett å skrive en god likestillingsplan, jeg er ganske god på det. Men det er atskillig mer utfordrende å følge dette opp i lederposisjon. Vi har fått til en del på vår høgskole, men vi har samtidig mye å gjøre, særlig når det gjelder å få til bedre sammenhenger mellom målsettinger, årlige rapporteringer og tilbakemeldinger til fagmiljøene.
Klemps hovedbudskap i debatten var at universitets- og høgskolesektoren har ulike behov.
– En hovedmålsetning for oss er å få kvinner opp på ønsket akademisk nivå, og da snakker jeg ikke bare om til professornivå, jeg snakker også om førsteamanuensis og førstelektornivå, og jeg snakker om masternivå, understreket hun, og la til at høgskolene ofte har en svært kjønnsdelt fagvirkelighet, både blant studenter og ansatte.
Klemp la vekt på at mulighetene for å drive forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i høgskolesektoren må utvides om man vil ha kvinner opp i systemet.
– Det er ikke noe individuell rett til forskning hos oss, man må søke og dokumentere at man har gode FoU-prosjekt, noe som krever erfaring. Ergo er vi inne på spørsmålet om rettferdig fordeling av goder mellom kvinner og menn.
Rektoren mente høgskolene generelt har vanskelighet for å konkurrere med universitetene når det gjelder forskning, på grunn av manglende basisbevilgninger til FoU og svak tildeling av rekrutteringsstillinger.
– Bare 34 av 350 nye rekrutteringsstillinger i 2006 kom til høgskolesektoren. Det er uforståelig og utrettferdig sett i likestillingssammenheng, for det er i høgskolesektoren vi finner flest kvinner og kvinnedominerte fagmiljø.

Flere stipend


Torunn Klemp, rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Foto: Mikael Dahl Mack


Av konkrete forslag til hva som kan bidra til flere kvinner på topp i høgskolesektoren nevnte Torunn Klemp flere kvalifiseringsstipend.
– Jeg vil gjerne beholde systemet med kallelse av professorer. Men i vår sektor er det ofte vanskelig å finne noen å kjøpe, eller å kalle. Vi må utdanne våre egne hvis vi skal få folk opp på forskernivå..
– I den sammenheng er stipender og tilrettelegging av arbeidssituasjonen helt nødvendig.

Fremragende forskning

Det ble mye fokus på institusjonene og Kunnskapsdepartementets sine planer for likestillingsarbeidet i debatten. Forskningsrådets representant, Arvid Hallén, slapp unna med færre spørsmål. Men Stein Tønneson, direktør ved Institutt for Fredsforskning (PRIO), slapp til med et spørsmål. Det gjaldt kriteriene for utvelgelsen av Sentrene for fremragende forskning (SFF).
– I forrige omgang fikk vi vite at sentrene ble valgt ut fra en ren kvalitetsvurdering, ut fra fagfellevurdering. Er det nå slik, etter at søkerne er bedt om å integrere likestillingshensyn i sine søknader, at det å ha en kvinnelig leder vil inngå som en kvalitetsvurdering i skjema til fagfellevurdererne, slik det regionale kanskje gjorde forrige gang?, spurte Tønneson.

Ikke et krav

Arvid Hallén avkreftet dette. Likestilling er, til tross for at institusjonene er bedt om å innarbeide det, ikke lagt inn som et kriterium når de nye sentrene for fremragende forskning skal velges. Her er det snakk om en ren oppfordring til fagmiljøene fra Forskningsrådets side.
– Og der må vi si vi har fått uttelling også, var Hallens konklusjon.
– 14 av 98 søkere har nå kvinnelig prosjektleder, mot ingen i forrige omgang.
Kjønnsbalanse og likestilling ikke skal være kriterium i utvelgelsen av institusjonene til SFF. Allikevel var direktøren i Forskningsrådet svært klar på at det neppe vil bli bare mannlige SFF-ledere etter utvelgelsen denne gangen.

For kvaliteten

Et spørsmål som ble vektlagt av de fleste talere på konferansen var hvordan likestilling ikke bare handler om rettferdighet, men også om å høyne kvaliteten i forskningen.
Og da Kari Melby, leder av Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning avsluttet konferansen etter paneldebatten var hun svært fornøyd med det hun hadde fått høre i løpet av dagen.
– Budskapet om at bedre kjønnbalanse har med kvalitet å gjøre, er helt vitalt for å løse utfordringene i forskningen. Det viser de som har snakket på denne konferansen, det viser statsråden, det viser panelet. Likestilling handler ikke bare om rettferdighet. Det handler også om å kunne realisere viktige mål for norsk forskning.
Ordstyrer Hege Skjeie, på sin side, avsluttet debatten slik:
– Jeg vil avslutte med et lite sitat fra den gang jeg drev med regjeringsintervjuer i Maktutredningen. Der stilte jeg alle statsrådene spørsmål om likestillingspolitiske prioriteringer. En statsråd var svært åpenhjertelig, og hadde en treffende formulering i forhold til dette: ”Jeg ville juge, hvis jeg sa at jeg gikk rundt og tenkte på dette hver dag. Men spør du meg om det er én av, la oss si tjuefem viktige ting, da er svaret ja.” 

– Og da håper jeg, etter denne konferansen, etter komitéarbeidet, etter panelet, at antallet reduseres – slik at likestilling blir én av fem viktige ting. Ok?

Ett trinn opp 2006

I paneldebatten som avsluttet konferansen ”Ett trinn opp!” møttes Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, Bjørn Tore Kjellemo, avdelingsdirektør i Universitets- og høgskoleavdeling i Kunnskapsdepartementet, Sigmund Grønmo, rektor ved Universitet i Bergen og Torunn Klemp, rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag for å diskutere rammebetingelsene for likestillingsarbeidet i universitets- og høgskolesektoren. Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ledet debatten.

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019