− Kjønnsperspektiver i forskning redder liv og sparer penger

− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

29. august 2014


− Forskere i realfag, medisin og ingeniørfag må lære hvordan de skal integrere kjønnsperspektiver i forskningen sin. Det kan både redde liv og spare penger, påpekte Londa Schiebinger på konferansen. (Foto: Gender Summit)

− Når vi snakker om utfordringer knyttet til kjønn og forskning, handler det enten om hvordan vi kan “fikse kvinnene”, “fikse institusjonene” eller “fikse kunnskapen”, sa Schiebinger på konferansen Gender Summit i Brussel.

Selv konsentrerer hun seg om det sistnevnte. Det har blant annet resultert i Gendered Innovations, et nettsted med to hovedoppgaver:

  • Å utvikle metoder for å integrere kjønnsperspektiver i forskning for ingeniører og realfagsforskere (scientists).
  • Å vise fram casestudier som illustrerer hvordan kjønnsperspektiver øker kvaliteten på kunnskapsproduksjonen.

Må lære hvordan de integrerer kjønnsperspektiver

− Forskere som ikke er vant til å integrere kjønnsperspektiver i forskningen sin, er nødt til å lære hvordan de gjør det på en god måte. De kan ikke opprette kategoriene “kvinner” og “menn” og tro at det holder å se på forskjellene mellom dem. De er blant annet nødt til å studere variasjoner mellom menn og mellom kvinner og likheter mellom kvinner og menn. Hvis ikke, ender de fort opp med å reprodusere kjønnsstereotypier, påpekte Schiebinger.

Hun illustrerte poenget ved å vise fram et diagram med høyden på amerikanske kvinner og menn. Selv om gjennomsnittshøyden hos kvinner er lavere enn gjennomsnittshøyden hos menn, er overlappet stort. Det er også mye større forskjell mellom de laveste og høyeste kvinnene, og mellom de laveste og høyeste mennene, enn mellom gjennomsnittskvinnen og gjennomsnittsmannen.

På nettstedet Gendered Innovations kan du lese om kneprotesedesignere som hadde oppdaget statistiske forskjeller mellom kvinners og menns knær, og utviklet en egen protese for kvinner, uten at det ga de helt store forbedringene hos pasientene. Det viste seg at høyde er viktigere enn kjønn for valg og utforming av kneprotese.
 


Som illustrasjonen viser, er gjennomsnittshøyden hos kvinner lavere enn gjennomsnittshøyden hos menn, men overlappet er stort. (Data hentet fra CDC, USA)

Schiebinger mener at universitetene er nødt til å ha kjønnsanalyse på pensum i alle realfags-, medisin- og ingeniørutdanninger.

− Mellom 1997 og 2000 måtte 10 medikamenter trekkes tilbake fra det amerikanske markedet fordi de kunne gi livsfarlige helseskader. For 8 av disse var konsekvensene mer alvorlige for kvinner enn for menn, fortalte Schiebinger.

Slik kan det gå når forskning kun gjøres på menn – enten forskningsobjektene er mennesker, dyr eller celler. Å ta hensyn til kjønn i forskningen kan både redde liv og spare penger.

Holder ikke å studere biologisk kjønn

Gendered Innovations presenterer seks forutsetninger for å analysere biologisk kjønn (“Analyzing Sex”) på en akseptabel måte. Men Londa Schiebinger påpekte at det ikke er nok å ta hensyn til biologisk kjønn, heller ikke når det forskes på dyr. Man må også se på sosialt kjønn. Schiebingers metode for å analysere sosialt kjønn (“Analyzing Gender”) tar utgangspunkt i tre spørsmål:

  1. Hva slags kjønnede oppfatninger eller kjønnet adferd hos forskerne kan påvirke det foreslåtte forskningsprosjektet? 
  2. Hva slags kjønnede behov, oppfatninger eller adferd hos forskningsobjektene kan påvirke det foreslåtte forskningsprosjektet?
  3. Hvordan påvirker forskernes kjønn og forskningsobjektenes kjønn samspillet mellom dem?

Under et telefonintervju, for eksempel, kan respondentene svare litt ulikt, avhengig av om de tror intervjueren er mann eller kvinne. Intervjuerens kjønn kan altså påvirke svarene. Men mannlige og kvinnelige respondenter blir ikke nødvendigvis påvirket likt. Her spiller både respondentenes og intervjuerens kjønn en rolle. 

Schiebinger understrekte også at gjennom å “fikse kunnskapen” og ta i bruk kjønnsperspektiver vil forskningen bli mer kreativ, og forskerne vil gjøre nye oppdagelser.

Gender Summit

Konferansen Gender Summit ble i år arrangert for fjerde gang. Årets konferanse fant sted i Brussel og tok for seg hvordan både økt kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver kan heve kvaliteten på forskningen.

Se også

Gendered Innovations

Londa Schiebinger er prosjektleder for Gendered Innovations in Science, Health & Medicine, and Engineering. Schiebinger er professor i vitenskapshistorie ved Stanford University og tidligere direktør for Clayman Institute for Gender Research ved Stanford University.

Nettstedet Gendered Innovations er et samarbeidsprosjekt mellom EU og National Science Foundation i USA.

Se også

Kif-komiteen

Den fjerde Kif-komiteen ble oppnevnt fra 1. januar i år og skal virke ut 2017. Nylig fikk den nytt navn og nytt mandat, og kjønnsperspektiver i forskning er ett av de nye arbeidsområdene for komiteen.

Det nye navnet er Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). I tillegg til å arbeide for bedre kjønnsbalanse i forskning, skal denne komiteen også jobbe for mer mangfold, mangfoldsperspektiver og kjønnsperspektiver i forskning.

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019