Kjønn i flere fag

– Vi fikk prisen for ett prosjekt, nå vil vi bruke prispengene på et annet. Vi blir aldri ferdige med å jobbe for likestilling: Når man har fått til noe på ett område, er det andre områder som gjenstår, mener Curt Rice, prorektor ved Universitetet i Tromsø (UiT).

I fjor var det UiT som fikk Likestillingsprisen på 2 millioner kroner. Nå er prisen utlyst for sjette år på rad, og universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter anbefales å søke.

Langvarig jobb

UiT var én av kun tre søkere til Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2011. Det lave søkertallet sier likevel ingenting om kvaliteten, mener Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), som vurderte søkerne og innstilte prisvinneren.

Kif-komiteen sa følgende i sin vurdering av UiTs innsats med likestillingsarbeidet:

”Med sin kraftinnsats for å styrke kjønnsbalansen på toppstillingsnivå har Universitetet i Tromsø de senere år markert seg som en av Norges mest sentrale aktører på likestillingsfeltet.”

Rice forteller at for UiTs del har arbeidet for bedre kjønnsbalanse vært en langvarig prosess. Før oppstarten av de nye tiltakene - som opprykksprosjektet, et kvalifiseringsløp der kvinner i førstestillinger skal nå toppstillingskompetanse  – lå ikke UiT spesielt bra an på de nasjonale statistikkene for kjønnsfordelingen ved universitetene.

I 2001 var universitetet verst i klassen med rundt 9 prosent kvinner i toppstillinger. Nå nærmer UiT seg en kjønnsfordeling blant professorer og dosenter på 70 prosent menn og 30 prosent kvinner – høyest kvinneandel av Norges åtte universiteter.

– Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Kvinnforsk) er også en del av UiTs satsing på likestilling, og en del av mandatet deres er å øke bevisstheten om kjønn. Det har Kvinnforsk fått til, mener Rice.

– Og pengene for prisen har gitt oss en anledning til å ta likestillingsarbeidet et skritt videre, sier han.

Nytt prosjekt for pengene

Den nye satsingen ved UiT er på kjønnsperspektiv i forskning og utdanning. Rice mener kjønnsperspektivet kan dreie seg om alt fra å ta høyde for biologiske forskjeller i fag som medisin, til kjønnsperspektiv som omhandler kulturelle forskjeller.

– Et eksempel kan være forskning på offentlige transportsystemer. Hvis et slikt system er utformet etter menns daglige bevegelsesmønstre, vil det kunne se annerledes ut enn hvis forskerne og ingeniørene har studert kvinners bevegelsesmønstre, sier han.  

– Vi har sett på likestilling på personalområdet i mange år, ut fra ideen om en sammenheng mellom ”equality” (likestilling) og ”quality” (kvalitet). Men kjønnsperspektiv i forskning og utdanning er like viktig og handler også om equality/quality, hevder Rice.

Med pengene for likestillingsprisen avholder UiT en kick-off for det nye prosjektet i november. Curt Rice håper at forskere og andre interesserte fra hele landet skal melde seg på seminaret, som skal ledes av professor Londa Schiebinger fra Stanford University. Hun er prosjektleder for Gendered Innovations in Science, Health & Medicine, and Engineering. Schiebinger vil presentere prosjektet og nettsidene, og gi opplæring i verktøyene hun har utviklet. Deltakerne vil også jobbe med å finne fram til gode eksempler på kjønnsperspektiver i egne forskningsprosjekter.

Et konkurransefortrinn

Rice er opptatt av det han mener er ”the smart thing to do” og ”the right thing to do”, og én av grunnene til å starte det nye prosjektet er at han mener det er ”smart” å gjøre, i tillegg til å være det ”rette”.

– Både i Forskningsrådets utlysninger og i EUs nye rammeprogram Horisont 2020 vil det være krav om kjønnsperspektiv i forskning. Dette er viktig uansett fag, og vil være et konkurransefortrinn i søknader om forskningsprosjekt, mener han.

– UiT har fått et rykte om at vi er opptatt av likestilling, noe som også har nådd internasjonale medier. Dette gode ryktet har likestillingsprisen bidratt til, sier Rice.

Flere må søke

Ifølge prorektoren er denne posisjoneringen viktig for UiT. Men hvordan få flere institusjoner til å søke om likestillingsprisen?

– Hvorfor har det ikke vært flust av søkere til de to millioner kronene likestillingsprisen deler ut?

– Etter min oppfatning er prisen godt kjent blant institusjonene i forskningssektoren. Jeg tror likevel det kan sitte langt inne å søke selv om å få en pris, fordi det virker som en motsetning mellom ’pris’ og det å ’søke’. Det føles mer riktig at en pris er noe man nomineres til, mener han.

– Kanskje en løsning er at Kif-komiteen selv nominerer aktuelle kandidater til likestillingsprisen, foreslår Curt Rice.