Kjønn i et multietnisk samfunn

- Vi må undersøke hvorfor den enkelte kvinne ikke deltar, sier Alta Hooker. Hun er rektor ved et universitet i Nicaragua som vil tilrettelegge for at kvinner tar høyere utdanning.
02. desember 2006

Alta Hooker, rektor ved URACCAN

Universidad de las Regiones Autónomas de la Costa Caribe Nicaragüense (URACCAN) ligger ved atlanterhavskysten i Nicaragua, og er en viktig del av regionens autonomiprosjekt. Ved universitetet arbeides det aktivt mot ekskludering og marginalisering i et multietnisk og flerkulturelt samfunn.

 – Tilgjengelighet er så mye mer enn et åpent og gratis universitet, vi må finne ut hva som hindrer kvinner i de ulike befolkningsgruppene fra å delta, sier Alta Hooker, og legger til:

– Mange jenter fra avsidesliggende strøk har allerede barn når de er 13-14 år gamle.

Kjønnsperspektiv

Et uttalt mål ved UCCRAN er å integrere kjønnsperspektivet i læring og forskning. Dette byr imidlertid på problem i et samfunn hvor kjønnsulikhet er akseptert, og hvor det råder en generell motstand mot endringer i etablerte systemer.

Et viktig satsingspunkt for universitetet er derfor tiltak for å styrke kvinner. Og i et multietnisk samfunn er det av avgjørende betydning å se kvinnene og deres årsaker til manglende deltakelse i utdanningssystemet. CEIMM, instituttet som arbeider med kjønnsrelaterte spørsmål, er aktivt ute i de enkelte samfunn for å endre holdninger.

Praktisk innstilling

Alta Hooker mener det er nødvendig å ha en praktisk rettet innstilling når man skal forstå betydningen av kjønn.

– Hva er egentlig kjønn i et slikt mangfoldig samfunn? Kjønn kan ikke forstås entydig, det må forstås innenfor den enkelte etniske gruppe. Vi må spørre oss hva kjønn betyr i hver enkel befolkningsgruppe.

– Og hva er økonomi?, legger hun raskt til. Hvordan måle kvinners deltagelse når deres daglige gjøremål ikke inngår i rådende økonomiske system? Er økonomi kun et spørsmål om hvem som tjener og har penger?

– Løsningen er ikke kun å øke inntektene, men å øke kvinnenes kapasitet, fastslår Hooker.

Autonomi

Nordkysten av Nicaragua har vært ekskludert og marginalisert av storsamfunnet gjennom historien. URACCAN gir befolkningen en følelse av å ha noe som er sitt. Og i tråd med dette jobber universitetet målrettet for å inkludere urbefolkningen.

– Det pågår en kamp for å endre historiens kurs på nordkysten av Nicaragua, forteller Hooker, vi skal skape en identitet for fremtiden. Hun legger imidlertid til at det fremdeles er en lang vei å gå, spesielt store utfordringer er knyttet til områdets etniske mangfold og den høye analfabetismen i befolkningen.

Universitetsbygging og samfunnskontakt

Hooker tegnet et bilde av et universitet i støpeskjeen. Et universitet som må bygges og etterstrebe høyere akademisk standard samt et utvidet studietilbud. I dette arbeidet må det hele tiden stilles spørsmål ved hvem som skal bestemme universitetets utvikling og fremtid.

Hvis betingelser skal gjelde? spør Hooker og understreker betydningen av å bli respektert og anerkjent både i eget samfunn, så vel som på nasjonalt plan og i akademia generelt.

URACCAN arbeider tett opp mot områdets ulike lokalsamfunn. De første som ble uteksaminert var 102 lærere, krefter som nå er tilbake i egne lokalsamfunn og bidrar til videre utdanning. I tillegg undervises det blant annet i sosiologi og lokalhistorie. Alt dette er viktige sider ved regionens autonomiprosjekt.

Delt av sjøer

Universitetets lokalisering gjenspeiler også innsatsen for å være tilgjengelig for flest mulig. URACCAN består av fire campus og en rekke avdelinger. Sjø deler universitetsområdene, og den akademiske staben og administrasjonen er svært mobile. Det er avgjørende å være med der beslutninger fattes og å være i nær samhandling med de enkelte samfunnene. Studiene som tilbys er derfor alle tett knyttet til lokalsamfunnene, og forskningen tematiserer ofte uuttalte praksiser og tradisjoner. Utfordringene er mange i et område som er stort, hvor befolkningen er polykulturell og multietnisk, og hvor høyere utdanning i seg selv er lite verdsatt.

Virkemidler

Universitetet har også et ledelsesprogram der de henter ungdom mellom 16 og 19 år som bor i avsidesliggende strøk og som ikke har tilgang til utdanning. Disse tilbys et treårig program og vender så tilbake til hjemtraktene som unge ledere med tillitt til egne evner. Og fordi den utdanningen som gis er så tett knyttet til områdets faktiske problemstillinger, klarer de i stor grad å forhindre kunnskapsflukten.

URACCAN jobber kontinuerlig for å påvirke regionale og nasjonale utviklingsplaner, slik at en kan demme opp for de med utdanning flytter fra lokalsamfunnene. På den andre side opplever de at befolkningen selv bemyndiges av den pågående forskningen og utdanningen av egne samfunnsforskere.

Utdanning som menneskerett

Hooker beskriver utdanning som en menneskerett og et middel for utvikling.

– To tredeler av analfabetene er kvinner, ekskluderingen begynner allerede i familien. Hun karakteriserer denne ekskluderingen som et stort tap for regionen, og hevder at den i stor grad underminerer utviklingspotensialet.

– Kvinner er generelt marginalisert, som urbefolkning og svarte er de dobbelt marginalisert.

Universitetet har derfor et mål om å få flere kvinner i forskning, for å fjerne tabuer knyttet til forskning og for å oppnå høyere andel kvinnelige samfunnsaktører. URACCAN vil utdanne fremtidige kvinnelige ledere, og gi lokalbefolkningen adgang og muligheter til å være der hvor beslutninger fattes.

Alta Hooker

Alta Hooker har vært rektor ved Universidad de las Regiones Autónomas de la Costa Caribe Nicaragüense (URACCAN) i Nicaragua siden 2003. Innlegget “It’s time to stop exclusion” ble holdt på SAIHs konferanse How to Strengthen Institutions of Higher Education in the South 16.-17. november 2006. Innlegget var en del av temabolken Women in higher education and research.

Fakta om universitetet URACCAN

URACCAN ligger på atlanterhavskysten i Nicaragua. Universitetet ble etablert i 1995 som del av regionens autonomiprosess. I dag har URACCAN om lag 3900 studenter fordelt på syv institutt spredt over fire campus. I tillegg underviser universitetet 120 unge fra urbefolkningen i Colombia om menneskerettigheter og sørger for at en gruppe studenter i Guatemala ingen andre ville gi et studietilbud, får opplæring. Universitetet har et eget kvinneforskningssenter, Centro de Estudios de Información de la Mujer Multiétnica (CEIMM).