Kvinner diskrimineres fortsatt i akademia, det er fortsatt mannsdominert og endringene skjer langsomt. Men letekomiteer, bredere stillingsutlysninger og kjønnsbalanse i bedømmelseskomiteene kan bedre situasjonen, mener professor Bente Rosenbeck.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kan kvinner egentlig forske?

Argumentene for at kvinner er annenrangs vitenskapspersoner har blitt videreført og gjenoppfunnet i nye sammenhenger opp gjennom århundrene, mener historiker Bente Rosenbeck.

09. januar 2015


I boken “Har videnskaben køn? Kvinder i forskning” analyserer historiker Bente Rosenbeck kvinners inntog i akademia og fram til i dag. (Foto: Københavns Universitet)

– Selv om det nølende ble akseptert at kvinner kunne studere, var kvinner i forskning utelukket, sier Bente Rosenbeck, dr.phil. ved Københavns Universitet, om da kvinnene gjorde sitt inntog på universitetet i 1875.

Rosenbeck er aktuell med en ny bok om kvinners lange vei til innpass i forskning og vitenskap. Den spede begynnelsen var i en periode da kvinnelighet først og fremst ble sett på som en motsetning til intellektualitet og rasjonalitet. Legekunsten hadde blitt vitenskapelig, og selve kvinnens vesen var å finne i livmor og eggstokker. Abstrakt tenkning kunne være skadelig for evnen til å få barn, og for store anstrengelser av hjernen og nervesystemet kunne gjøre kvinner syke.

− I dette mangslungne, vitenskapshistoriske bakteppet finner vi en kontekst for den skjulte kjønnsdiskrimineringen vi ser i akademia nå, 75 år senere, sier Rosenbeck.

− Kvinners påståtte annerledeshet blir gjenfortalt og gjenoppfunnet i nye sammenhenger opp gjennom århundrene, og alltid på en måte som gjør diskrimineringen skjult og vanskelig å ta tak i, mener hun.

Rosenbeck påpeker at det finnes en økende mengde forskning som viser at kvinner og menn med like kvalifikasjoner fremdeles vurderes forskjellig ved ansettelser, og at kvinner fortsatt blir systematisk diskriminert – blant annet oppsummert av Curt Rice i artikkelen «Kvotering og meritokrati».

Viktig å endre ansettelsesrutiner

− Det er viktig å endre ansettelsesprosedyrene for å oppnå likestilling i akademia, mener professoren.

− Siden vi i Danmark begynte å analysere ansettelsesprosedyrene systematisk i 1993, har vi sett en struktur som favoriserer de som allerede er i systemet – og blant disse er flertallet menn, sier Rosenbeck.

− Den gangen, i 1993, gikk nesten alle stillingene til en intern kandidat, og i halvparten av tilfellene var det bare én kvalifisert søker til stillingen. Halvparten av stillingene hadde ikke en eneste kvinnelig søker, og i over halvparten av bedømmelsesutvalgene satt det utelukkende menn.

− Til tross for noe bedring, ser vi de samme strukturene i dag – mange kandidater rekrutteres internt, og det er fortsatt et klart mindretall av kvinner i bedømmelsesutvalgene, for eksempel, sier Rosenbeck.

Hun er tydelig på at letekomiteer, bredere stillingsutlysninger og regler om kjønnsbalanse i bedømmelseskomiteene er svært viktige tiltak for å endre disse strukturene.

Kjønnsforskning utfordrer akademia

Rosenbecks bok er ikke bare en vitenskapsteoretisk og historisk analyse av kvinners inntog i akademia og fram til i dag – den gir også en gjennomgang av nyere kjønnsforskning, og diskuterer hvordan feministisk teori kan utgjøre en fruktbar makt- og strukturkritikk. Det er viktig for akademia som institusjon, ifølge professoren.

− Jeg kan komme med et eksempel fra mitt eget felt, nemlig historie. Da historie som fag ble modernisert og profesjonalisert på 1800-tallet, ble faget veldig orientert mot den offentlige sfære, Det såkalt private ble utdefinert. I det borgerlige samfunnet var skillet mellom offentlig og privat veldig skarpt, og dermed ble kvinner og kvinneliv utdefinert fra historien, forteller Rosenbeck.

− Kjønn ble stående som noe ahistorisk, privat og kroppslig. Kvinnen, kroppen og kjønnet ble følgelig ikke historisert, men overlatt til naturvitenskapen. Disse barrierene ble ikke brutt ned ordentlig før på 1960- og -70-tallet, da kvinnehistorie ble en egen disiplin.

Ifølge Rosenbeck er dessuten integrering (mainstreaming) av kjønnsperspektiver i forskning generelt viktig.

− Londa Schiebingers analyse på dette feltet er veldig interessant, mener Rosenbeck.

Londa Schiebinger er professor i vitenskapshistorie og står blant annet bak nettstedet Gendered Innovations, som viser hvordan en informert bevissthet rundt kjønn er viktig for å unngå å redusere kjønn til stereotypier – og at dette er viktig for forskningskvaliteten også innen fag som medisin, teknologi og realfag. 

Les saken: − Kjønnsperspektiver i forskning redder liv og sparer penger

− Schiebinger har vist at vi får dårligere forskning uten kjønnsmainstreaming. Kjønnsforskning bør brukes og integreres i annen forskning – neppe all forskning, men Schiebingers analyse er interessant og viser hvordan kjønnsperspektiver i veldig mange tilfeller er helt nødvendige innfallsvinkler.

Likestillingspolitikk og kjønnsperspektiver går hånd i hånd

Rosenbeck påpeker at det virker vanskeligere å snakke om kjønnslikestilling i vendinger om demokrati og rettferdighet i Danmark enn det for eksempel er i Norge og Sverige.

− I den nyeste handlingsplanen til Københavns Universitet er det først og fremst oppmerksomhet på personalspørsmål og mangfoldsledelse, men ikke på selve kjerneytelsene undervisning og forskning.

I boken nevner Rosenbeck også hvordan nabolandene har opprettet forskjellige utvalg for ivaretagelse av likestilling – blant annet Kif-komiteen.

− Det er absolutt behov for å etablere en organisasjon tilsvarende Kif-komiteen i Danmark for å fastholde en mer kontinuerlig likestillingspolitikk her også, mener Rosenbeck.

I tillegg til at strukturen i akademia må fikses, må også fagligheten fikses, slås det fast i Har videnskaben køn?. Et sted å starte er med historisk undervisning om hva slags betydninger kjønn har blitt tilskrevet gjennom tidene, i disipliner som vitenskapsteori og vitenskapshistorie. Kjønnsforskningen er en del av et vitenskapskritisk prosjekt som bidrar til å forandre vitenskapen, skriver Bente Rosenbeck i boken.

− Håpet mitt er at boken bidrar med et materiale som både kan integreres i vitenskapsteori og vitenskapshistorie, samtidig som den demonstrerer hvordan et kjønnsperspektiv i seg selv kan være en kritisk instans.

Forskeren

Bente Rosenbeck er professor ved Center for kønsforskning og viseinstituttleder ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab ved Københavns Universitet.

Hun har i en årrekke forsket på kvinnehistorie og kjønn i lys av blant annet vitenskapshistorie og medisinhistorie. Sammen med blant andre Kari Melby ved NTNU, har Rosenbeck forsket på ekteskap i et nordisk perspektiv.

Nå er Rosenbeck aktuell med boken Har videnskaben køn? Kvinder i forskning, som kom ut høsten 2014. I fjor mottok hun også Einar Hansens Hæderspris for fremragende bidrag til humanistisk forskning.

Rosenbeck er opptatt av at akademia fremdeles er preget av kjønnsskjevhet og alt for langsomme endringer. Fordi skjult diskriminering er vanskelig å måle, må vi se på konsekvensene.

Vi har tidligere omtalt Randi Gressgårds forskning på mikroaggresjon (se lenke under), som beskrives som «uformelle ytringer og handlinger som utpeker og knytter personer til stereotype oppfatninger om etnisitet, rase, kjønn og sosiale skillelinjer». Dette mener Rosenbeck er et godt eksempel på at skjult diskriminering fortsatt rammer kvinner i akademia.

Se også

Mer fra boka

Annenrangs studenter
Da Københavns Universitet i 1925 skulle feire 50 år med kvinneadgang, viste festtalene stor enighet om at kvinner ikke hadde store evner til å prestere vitenskapelig arbeid, for eksempel:

  • Litteraten Vilh. Andersen var ikke i tvil om at kvinner ikke hadde de samme skapende evnene som menn: de kunne «tilegne sig Rammerne, lære dem … men de kan ikke bruge dem på selvstændigt Vis, de gaar dem ikke i Blodet».
  • Arvelighetsforskeren Wilhelm Johannsen tilla kvinnene nølende «en viss intellektualitet», som i overveiende grad var av «reproduktiv karakter». Kvinner var velegnet som assistenter for forskningen.

I 1925, 50 år etter at de første kvinnene fikk innpass som studenter ved Københavns Universitet, var det svært få som motsatte seg at kvinner skulle få studere. Men kvinnelighet og vitenskap sto fortsatt i motsetning til hverandre, og det var allment vedtatt at kvinner ikke hadde samme intellektuelle evner som menn.

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019