- Ikke revolusjonerende nok

Det er 15 år siden gender mainstreaming ble et begrep i EU, men fortsatt er det stor kjønnsubalanse i forskning og høyere utdanning i hele Europa. Kan Horisont 2020 ordne opp?

Elizabeth Pollitzer mener at med Horisont 2020 har EU tatt et stort skritt framover for bedre kjønnsbalanse og for kjønnsperspektiver i forskning, men at det fortsatt er uklart hvordan målene skal følges opp. (Foto: Kristin Aukland)

– EUs nye forskningsprogram Horisont 2020 er en revolusjon, sa Elizabeth Pollitzer fra Portia på 8th European Conference on Gender Equality in Higher Education.

– Likevel er det ikke nok for å oppnå likestilling og integrere kjønnsperspektiver i forskning, mener hun.

Den åttende europeiske konferansen om likestilling i forskningssektoren skulle både peke på problemområder og få fram gode løsninger. Nesten 400 personer deltok på den tre dager lange konferansen, som hadde sesjoner og debatter om likestilling i organisasjoner, på nasjonalt og på europeisk nivå.

Er Horisont 2020 svar på utfordringene?

EU-kommisær for forskning, innovasjon og vitenskap Máire Geoghegan-Quinn, kom med en videohilsen på konferansen. Geoghegan-Quinns hovedbudskap var at vi må forsikre oss om at ingen talenter går til spille.

– Vi skal eliminere fordommer om kjønn, sa hun og påpekte at både likestilling og kjønnsperspektiver i forskning står sentralt i det nye forskningsprogrammet Horisont 2020.

– EU ønsker også en videre forståelse av likestillingsbegrepet. Statistikken viser blant annet at menn er underrepresenterte i lærerutdanning og sykepleie, mens kvinner er i mindretall i ingeniørfag, og vår oppgave er å rydde vei både for kvinner og menn.

– Kjønnskvotering er eneste løsning

Elizabeth Pollitzer er veldig skeptisk til hvorvidt forskningsprogrammet Horisont 2020 representerer løsningene.

– Jeg tror ikke Horisont 2020 kan levere virkelig endring, sa hun i sitt innlegg.

Pollitzer er opptatt av manglende likestilling i forskningsorganisasjonene, men også manglende kjønnsperspektiver i forskningen, og hun mener det har skjedd lite på 15 år. Utfordringene i akademia er tosidige. Det ene er åpenhet rundt rekruttering, forfremmelse og andre personalprosesser og fordommer knyttet til kjønn i forskningsteam eller ved stipendtildeling – og andre forhold som gjelder manglende likestilling og kjønnsbalanse.

– Det er positivt at kjønnsbalanserte forskerteam og kjønnsperspektiver i forskningen ses på som et suksesskriterium i Horisont 2020 – her ligger det et endringspotensiale, mener Pollitzer.

Den andre delen er kjønnsperspektiver i forskning:

– Det kjønnsnøytrale perspektivet er idealet, men kjønnene kan være forskjellige, for eksempel når det handler om helse, vaksiner og medisiner. Biologisk kjønn trenger ikke alltid å bety noe, men vi må vite når kjønnsdimensjonen er viktig og ikke.

– Målet om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i Horisont 2020 er klart, men hvordan vi skal få det til er uklart.

Pollitzer påpeker at det blir vanskelig når det mangler klare kriterier for evaluering og rapportering av utvikling og framskritt. Hun mener at det eneste forslaget til en rask løsning på kjønnsubalansen er kjønnskvotering.

Europeisk forskning er mer enn Horisont 2020

Alison Woodward fra Free University of Brussels hadde også flere kommentarer til det nye forskningsprogrammet.

– For det første er ikke Horisont 2020 hele historien om forskningsfinansiering. Forskningsrådene i Europa finansierer 80 prosent av den europeiske forskningen, påpekte Woodward.

Hennes poeng er at vi ikke må glemme å jobbe opp mot forskningsrådene når det gjelder kjønn og likestilling. Science Europe er paraplyen for disse, og har mer enn 50 medlemsorganisasjoner, de fleste forskningsråd, fra 25 land. Norges forskningsråd er eneste norske medlem.

For det andre mener Woodward at vi må anerkjenne det nye med Horisont 2020:

– Forskningsprogrammet kommer til å bli et nyttig verktøy. EU-kommisjonen har faktisk klart å få kjønn inn i rammeprogrammet, godt hjulpet av EU-parlamentet, som vi heller ikke må undervurdere.

På tross av at Woodward er fornøyd med at kjønn og likestilling nå anses som viktig, mener også hun at det er god grunn til å rette kritikk mot sider ved forskningsprogrammet.

– Det er selvsagt viktig med naturfag og teknologi, men hvor er det flest kvinnelige forskere og hvor går pengene? Jo, det er flest kvinner i fag som litteratur, sosiologi og pedagogikk, men nesten ingen av pengene i Horisont 2020 går til disse fagene. Pengene går til MNT-fagene, understreker Woodward.

Den åttende europeiske likestillingskonferansen

Konferansen The 8th European Conference on Gender Equality in Higher Education: Building futures – equality challenges in higher education: Encouraging Theory and practice dialogues ble avholdt i Wien i Østerrike 3. til 5. september.

For første gang var det over 300 deltakere, totalt kom nærmere 400 personer på konferansen.

Hovedinnledere på konferansen var Angelika Paseka, Elizabeth Pollitzer og Loukas Balafoutas. I tillegg til mange parallelle sesjoner var det to paneldebatter med temaene Gender Matters in Research Funding og Gender Equality in Higher Education: Next Steps to Go.

Den forrige konferansen i ble avholdt i Bergen for to år siden. Nå planlegges det en ny to år fram i tid, men det er ikke kjent hvor den skal være.

Både kjønnsperspektiver i forskning og kjønnsbalanse og likestilling ble tatt opp. Noen av temaene var: like muligheter for rekruttering, ansettelse og karriere i forskning, hvordan skape godt arbeidsmiljø og likestilte arbeidsplasser i akademia og spørsmål rundt tid til familie og forskning.

Noen av spørsmålene som ble reist var:

  • Hvordan kan eksellens bli kjønnsnøytral?
  • Hvordan utfordre professorers rolle som portvoktere (gatekeepers) i akademia?
  • Kan akademia være et kjønnsblindt meritokrati?

Se også