Ikke på dagsorden

Danmark har den laveste kvinneandelen blant professorer i Norden. Det diskuterer de lite.

Lis Højgaard, lektor i sosiologi ved Københavns universitet. (Foto: Nina Strand)

– Alle sier at universitetets verdisystem er annerledes enn i samfunnet for øvrig, at det er kjønnsnøytralt. Dermed stopper diskusjonen opp.

Lis Højgaard, lektor i sosiologi ved Københavns universitet sukker oppgitt, det er vanskelig å få i gang en debatt om kvinner i forskning i Danmark. Og tallene lektoren kan vise til er ikke oppmuntrende.

Kun 11 prosent av professorene i Danmark er kvinner. Det sender landet rett ned på jumboplass i den nordiske likestillingsstatistikken.

Forskningsprogram

Lis Højgaard var en av forskerne som deltok i forskningsprogrammet: 'Kønsbarrierer i de højere uddannelser og forskningen', som ble gjennomført i Danmark perioden 1996 – 2002. Bakgrunnen var en rekke undersøkelser på 1990-tallet som viste at forskningen hadde en ekstremt skjev kjønnsprofil. Jo høyere man kom i stillingshierarkiet, jo færre kvinner fantes det.

Det tverrfaglige forskningsprogrammet hadde et budsjett på 10 millioner og engasjerte 12-14 forskere. Programmet var delt inn i fire tema: ’Køn i den akademiske organisation’, ’Den gode naturvidenskabmand M/K’, ’Kønnets betydning – barrierer og karrierer i de højere uddannelser og forskning’ og ’Forskningens køn i professioner og offentlighed’.

Resultater

Rapporter og bøker ble publisert. Konferanser arrangert. Fine ord ble sagt og gode tanker tenkt. Men fortsatt er kun 1 av 10 professorer i Danmark kvinner, og det virker betimelig å spørre: Fikk forskningsprogrammet noen konsekvenser?

Højgaard er skeptisk. Hun forteller at meget få av landets 12 universitetsrektorer og øvrige universitetsledelser kom på de årlige konferansene som ble avholdt i forbindelse med forskningsprosjektet.

Og heller ikke rapporten fra tenketanken som ble nedsatt i etterkant av programmet, ser ut til å ha fått stor innflytelse.

'Tænketank om flere kvinder i dansk forskning' ble nedsatt av vitenskapsministeren sammen med ministeren for likestilling i Danmark i 2004, og fikk i oppgave å komme med idéer og anbefalinger til hvordan det uutnyttede forskerpotensialet blant kvinner kunne realiseres.

Deres rapport "Alle talenter i spil- flere kvinder i forskning" (se lenke) ble lansert i 2005. Den inneholdt konkrete anbefalinger rettet mot både politikerne, ledere av forskningsinstitusjoner og til kvinner i akademia. Men kritikere mener politikere og byråkrater bare sendte rapporten videre til institusjonene, der lite har skjedd med anbefalingene.

Regjeringsskifte

– Ingen gidder å snakke om kjønnsforskjeller fordi ingen gidder å bli stigmatisert.

– Danmark er landet med lavest andel av kvinner i styrer, kjønnskvotering er et ikke-eksisterende begrep i praksis. Det er startet en politisk følgegruppe som skal ta noen av emnene videre, men de har ennå ikke rukket å møtes, sier Højgaard.

Hun mener det heller ikke hjalp at Danmark fikk ny regjering i 2001, bestående av Venstre og Det konservative Folkeparti. En regjering som ble gjenvalgt i 2005.

– Vi har fått en likestillingsminister, Eva Kjer Hansen, som ikke akkurat dytter konkrete forslag igjennom på dette område.

Skjev kjønnsfordeling var i følge Højgaard et hot emne på 1970-tallet, men det er få som vil diskutere det nå.

– Men Eva Kjer Hansen har snakket mye om at vi må få flere kvinner inn i styrer og råd. Det er bare det at Venstre snakker mer enn de handler.

Utbytte

Den viktigste læringen Højgaard har trukket ut av forskningsprosjektet hun var med på, er at ideen om det kjønnsnøytrale universitetet må utfordres.

– Det er vanskelig å finne ut av dette, vi vet at vi ikke har er en likestilt rekruttering, men alle sier at kjønn ikke betyr noe på universitetet, at det er kvalifikasjon som betyr noe. Det er ugjennomskuelig, vi må skanne universitetene med kjønnsbriller for å finne ut av det.

– Om det blir en neste gang, skal vi til bunns i denne argumentasjonen rundt at universitetet er verdinøytralt. For den biter seg i halen.

Gode eksempler

Lis Højgaard, lektor i sosiologi ved Københavns universitet. (Foto: Nina Strand)

– Jeg tror mer på ”face-to-face” lobbyarbeid. Ledelsen på universitetene må forplikte seg på hva de skal gjøre for å skape en endring.

Hun tror også det er smart å finne noen gode eksempler hvor fordelingen er jevn, som kan virke som foregangseksempler.

– Så kan alle spørre og finne ut av hva som fikk dem til å lykkes. Men jeg tror det er bedre i Norge enn her.

Lys i tunnelen

Alt er likevel ikke helt svart i nabolandet.

– Det begynner å bli bedre på samfunnsvitenskapelig fag her på universitetet. Det er nok fordi vi har presset på hardt. I Københavns universitets utviklingskontrakt med Undervisningsministeriet har vi et delmål om å øke andelen kvinner med 5 prosent innen 2008. Et beskjedent mål, men bedre enn ingenting. Paradokset er så at veldig få kvinner søker, kanskje fordi de ikke kjenner seg igjen i stillingsutlysningene, sier Højgaard.

Hun håper også at internasjonalt samarbeid kan gi drahjelp til debatten om kvinner i forskning ved universitetet.

– Vi er i samarbeid med 10 ulike universiteter over hele verden, International Alliance of Research Universities. Der har det kommet opp et forslag om å gjøre en sammenlignende analyse av utfordringene kvinner står overfor i akademia i de ti deltagende landene. Prosjektet skal settes i gang nå og heter: 'Understanding Women in Universities Around the Globe'. Initiativet kommer fra universitetene i Yale og Cambridge.

– Det kan jo være at det vil rykke litt i gamle tankemønstre når det kommer internasjonale briller på saken. Man kan jo håpe, avslutter Højgaard.

Kønsbarrierer i de højere uddannelser og forskningen

Undervisningsministeriet ba i 1994 de ulike rådene under Forskningspolitisk Råd om å igangsette en vitenskapelig undersøkelse av barrierene for en likestilt kjønnsprofil. Dette førte til fire forskningsprosjekter:

  • Køn i den akademiske organisation
  • Den gode naturvidenskabmand M/K
  • Kønnets betydning – barrierer og karrierer i de højere uddannelser og forskning
  • Forskningens køn i professioner og offentlighed

Se også