VINNMERs suksess handler om koblingen mellom kjønnsbalanse, kvalifisering og mobilitet, mener Erik Litborn. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Ikke et kvinneprogram

Stipender for mobilitet med bedre kjønnsbalanse som lykkelig utfall. Det er suksessoppskriften bak det svenske VINNMER-programmet.

30. mai 2011


Erik Litborn, direktør i stipendprogrammet i VINNMER, innledet nylig på et seminar om stipendordninger for kjønnsbalanse. (Foto: Kristin Engh Førde)

Siden 2007 har den svenske innovasjonsmyndigheten VINNOVA gitt kvalifiseringsstipender til 108 kvinnelige forskere. Ved siste opptelling hadde fem av disse blitt professorer. Èn har fått en toppjobb i næringslivet. Direktør for det aktuelle stipendprogrammet, VINNMER, Erik Litborn, er godt fornøyd med resultatene så langt.

– Vårt oppdrag fra svenske myndigheter var å kvalifisere flere forskere for å kompensere for den store bølgen av pensjonsavganger som er i vente, og samtidig forbedre kjønnsbalansen. Og dit er vi på vei. 

I tillegg til et totalbudsjett på 600 millioner svenske kroner fram, har VINNMER en bevilgning på fem millioner euro fra EUs 7. rammeprogram for forskning.  Prosjektet går fram til 2014.

Ikke diskriminering

Skeiv kjønnsfordeling i forskningstoppen er et problem som går igjen i hele verden. Mange tiltak har vært forsøkt for å bøte på ubalansen, med vekslende hell. I Norge ble øremerking av professorstillinger innført, men dette tiltaket satte EU en stopper for i 2003. Begrunnelsen var at øremerking til kvinner var kjønnsdiskriminerende.

100 prosent av de som har mottatt VINNMERs stipender er kvinner. Dette har EU-kommisjonen ingen problemer med, til tross for at EU i prinsippet misliker begrensninger basert på kjønn.

– VINNMER henvender seg ikke spesifikt til kvinner, vår målgruppe er forskere fra det ”underrepresenterte kjønn på områder med spesielle behov for å bedre kjønnsbalansen”. På de områdene VINNOVA dekker – teknologi, realfag og forskning knyttet opp mot industrien – er det kvinner som er underrepresentert, sier Litborn, som nylig innledet på et seminar om stipendordninger for kjønnsbalanse, i regi av Forskningsrådet.

Mobilitet er nøkkelen

Foruten en kjønnsnøytral formulering som holder juristene på avstand, mener Litborn at en viktig faktor bak VINNMERs suksess er koblingen mellom kjønnsbalanse, kvalifisering og mobilitet. Alle søkere må besøke samarbeidspartnere innen forskning eller industri i minst ett land i tillegg til hjemlandet.

– Kunnskapsoverføring ”by feet” er det mest effektive. Mobilitet gir nettverk, som igjen betyr veldig mye for kvalifisering. Men vi er sjenerøse og fleksible når det kommer til hvordan utenlandsoppholdene skal gjennomføres. Det er for eksempel ikke noe krav at det skal være ett sammenhengende opphold. En av våre stipendiater tilbrakte for eksempel fem måneder i USA, fordelt på seks turer. Slike ordninger kan gjøre det lettere å kombinere mobilitet og familieliv, sier Litborn.

VINNMER presenteres som et mobilitetsprogram framfor et ”kvinneprogram”. Dette gjør det lettere å sanke støtte fra ulike aktører i det svenske systemet, ifølge Litborn.

– Vi har møtt veldig lite motstand. Programmet får mye positiv omtale, ikke minst i mediene, forteller han.

Kvalitetsstempel for forskeren

Heller ikke for stipendiatene uteblir resultatene. I brukerundersøkelser oppgir de at de har fått vesentlig mer tid til å publisere. Mange forteller også at det å ha blitt valgt ut til VINNMER-stipendet har gitt dem et kvalitetsstempel som hjelper dem godt i karrieren. De opplever at de har styrket sine nettverk, og at det er lettere å få finansiering fra andre kilder i kjølvannet av VINNMER-stipendet. 

– Pengene deles ut til individer, ikke til prosjekter. Vi sier til søkerinstitusjonene: ”Finn den rette personen, så betaler vi!”. Det er jo vanskelig å si nei til, sier Litborn med et smil.  

– Samtidig forplikter institusjonen seg gjennom søknaden til aktivt å støtte forskeren, blant annet gjennom å samarbeide om en karriereplan som går utover stipendperioden. Vår erfaring er at det å knytte støtten til spesifikke personer har en veldig positiv effekt på arbeidsgiverens engasjement, sier Litborn.

– God idé

Direktør i Forskningsrådets divisjon for samfunn og helse, Jesper Simonsen, tror VINNMERs framgangsmåte kan ha mye for seg:

– Ved å fokusere på mobilitet slår man jo mange fluer i en smekk, både mer internasjonalisering, mer samarbeid, kompetanseheving og bedre kjønnsbalanse. Slik får man mye ute av pengene. Ofte er det jo ikke forskningsmidler i seg selv som er minimumsfaktoren, men det å faktisk få den ønskede kompetansehevingen ut av midlene, sier Simonsen. Han tror også at Litborns råd om fleksibilitet i kravet om mobilitet er fornuftig.

– For mange forskere, og da særlig kvinner, er langvarige forskningsopphold utenlands vanskelig å få til. Trolig vil flere kunne reise ut dersom oppholdet kan deles opp i mindre deler.

Simonsen lover å ta inspirasjonen fra VINNMER med videre når innholdet i Forskningsrådets satsting på kjønnsbalanse skal fastlegges.

– Her var det flere gode ideer som helt klart må vurderes, sier divisjonsdirektøren.

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet.

VINNMER-programmet

Kvalifiseringsstipend som skal fremme kvalifisering til professorater blant underrepresenterte kjønn innenfor et fagområde. I praksis er dette kvinner i de fleste fag. Ordningen administreres av VINNOVA (Verket för innovationssystem).

Siden 2007 har den svenske innovasjonsmyndigheten VINNOVA gitt kvalifiseringsstipender til 108 kvinnelige forskere.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019