«Lær kidsa koding» er ment å inspirere barn til å bli skapere av teknologi, ved å lære seg prinsippene bak programmering. Beathe Due mener det er viktig at barna slipper de voksnes kjønnssteretypier, og heller får mulighet til å oppdage at programmering er kreativt og spennende. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Idéhistorikeren som ble IT-dekan

Hun jobber fremtidsrettet med å skape mangfold og endring i IT-bransjen, men Oda-prisvinner Beathe Due mener det er like viktig å være bevisst på fortiden når endring skal skje. – Det er verdt å huske på at data ikke alltid har vært et guttefag, sier Due.

11. november 2014


− Vi må fokusere på mangfoldet og slutte å dele opp etter kjønn. Det er så mange andre ting enn kjønn som bestemmer hvorfor du er interessert i IT, sier idéhistoriker og IT-dekan ved Høgskolen i Østfold Beathe Due. (Foto: privat)

Da Beathe Due ble tildelt Oda-prisen tidligere i år, ble hun berømmet for sitt aktive arbeid for å spre kunnskap om IT blant unge, samt å synliggjøre de kvinnene som allerede er i IT-bransjen.

− Man skal ikke undervurdere effekten av rollemodeller, mener Due.

− Før midten av 1980-tallet var det omtrent like mange kvinner som menn som studerte IT, og det fantes miljøer som bare besto av kvinnelige programmerere. Ser du utenfor den vestlige kulturkrets er IT-fag vel så populært blant jenter. Data er på ingen måte et guttefag.

− På teknologifeltet er vi fortsatt der at man må vise og demonstrere at dette er noe kvinner med selvfølgelighet kan gjøre, og på den måten inspirere de som kommer etter oss, sier hun.

− Programmering er kreativt

Selv er Due dekan ved Avdeling for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold. I tillegg er hun en av grunnleggerne av Oslos versjon av det verdensomspennende Girl Geek Dinners-fenomenet – et åpent nettverk der teknologiinteresserte kvinner kan møte likesinnede – og en av ildsjelene bak bevegelsen «Lær kidsa koding», som er ment å inspirere barn til å bli skapere av teknologi, ved å lære seg prinsippene bak programmering allerede i ung alder i en verden som blir mer og mer digitalisert.

− «Lær kidsa koding» er en veldig viktig bevegelse, sier Due.

− Jeg tror det er avgjørende at man tidlig får vite hva koding og programmering går ut på, og at alt vi gjør med maskinene er laget av mennesker. Det ikke er tørt og kjedelig, slik mange tror – det er derimot både skapende, kreativt og spennende, mener hun.

− Dessuten handler det ikke bare om rekruttering til IT-faget. Slik samfunnet utvikler seg, er det viktig å fokusere på digital kompetanse generelt, la barn stifte bekjentskap med det tidlig, og rett og slett gjøre det til en del av allmenndannelsen.

Tidlig krøkes for å oppheve kjønnsstereotypiene

En annen fordel ved å la barn prøve seg på programmering tidlig, er at det bidrar til å frigjøre faget fra den stereotype kjønnsdimensjonen som preger det nå, tror Due.

− Noen har vært inne på ideen med å ha egne jente-kodetimer når vi lærer barna om programmering, «koding for jenter». Det mener jeg ville være uheldig, sier hun.

− Det man faktisk oppnår ved å la barna utforske dette feltet i så ung alder, er jo at vi får sjansen til å fjerne den kjønnsdimensjonen som vi voksne ofte forholder oss til.

− Vi ser det jo tydelig, også: Det er faktisk ikke sånn at alle guttene helst vil bruke koding til å lage krigsspill. Mange av gutta liker å bruke koding til å drive med andre former for historiefortelling, og mange jenter vil lage heftige spill, forteller Due.

− Det er jo noe annet for oss «gamle» som er i bransjen nå, som fortsatt trenger hverandre og kan få mye ut av kvinnenettverk, utveksle erfaringer og så videre. Men de helt unge må få slippe at vi kommer og trykker disse stereotypiene på dem, når det er nettopp de vi jobber med å få ristet av oss selv.

Før data ble et guttefag

Beathe Due er garvet i det mannsdominerte teknologifeltet, med IKT-relatert doktorgrad, flere års erfaring fra næringslivets teknologiske høyborg Telenor, før hun entret akademia igjen og ble IT-dekan. Derfor kan det virke noe overraskende at hennes studietid på Blindern i hovedsak fant sted på Det humanistiske fakultet og endte med hovedfag i idéhistorie.

For Due selv er koblingen imidlertid alt annet enn paradoksal.

− Da jeg begynte på idéhistorie grunnfag, ble jeg umiddelbart bergtatt og syntes det var et fantastisk spennende fag. Særlig den tilnærmingen som hele tiden ligger til grunn for idéhistorien – at ingenting er gitt, at det ikke er noen naturlov som ligger til grunn for at det kulturelle er som det er, sier hun.

− Det er spesielt interessant å se på teknologi i et historisk perspektiv. For eksempel tror jeg mange fortsatt forestiller seg IT-fagets opprinnelse med den stereotype, selvlærte gutten på gutterommet, og at denne litt for etablerte forestillingen forklarer hvorfor faget har fortsatt å være så mannsdominert – altså at det er først nå i disse dager mannsdominansen så smått begynner å slå sprekker.

− Men dette er mildt sagt en sannhet med modifikasjoner. Før midten av 1980-tallet var det omtrent like mange kvinner som menn som studerte IT, forteller Due.

Rundt midten av 1980-tallet begynte kvinneandelen innen datafag å stupe, og man vet ikke nøyaktig årsakene til hvorfor det ble slik. I et blogginnlegg med tittelen «When Women Stopped Coding» på den amerikanske bloggen og podkast-nettsiden Planet Money, foreslås det at kvinnefallet i faget kan henge sammen med at hjemmedatamaskiner begynte å bli allemannseie rundt 1984. Disse tidlige hjemmemaskinene fungerte først og fremst som leketøy – og ble fra starten av markedsført mot gutter.

− Det kan absolutt være en årsak, særlig med tanke på at dette var like før markedsføringen av leketøy ble så ekstremt kjønnsdelt, slik den er i dag. Til og med bleier ble på 90-tallet delt inn i rosa og blått, og i butikkene i dag finner vi «jente-» og «gutte-»kokebøker. Jeg tror de små tingene barn og unge møter i hverdagen forsterker forestillingene ytterligere, sier Due.

− Når vi anlegger et historisk perspektiv på fenomener vi kjenner til, får vi også fortalt de andre historiene – ikke de som dominerer – men de som utfordrer det rådende bildet av hvorfor ting er som de er. Det har ikke alltid vært slik at jenter velger bort teknologifag, samtidig er det mange jenter som velger teknologifag. Vi skal heller ikke glemme at personen som skrev det første programmeringsspråket på 1800-tallet, Ada Lovelace, var en kvinne, påpeker hun.

Når teknologien møter menneskene

Selv vokste Due opp i et hjem med Commodore 64 og en far som var svært opptatt av data. Hun satt ofte ved siden av faren og ble introdusert til koding – og syntes det var forferdelig kjedelig, med masse tekst på en mørk og lite innbydende skjerm. Som ung idéhistoriestudent begynte hun imidlertid å fatte interesse for teknologi da hun leste mye teknologifilosofi og begynte å koble det med Hannah Arendts handlingsteori.

− Da tror jeg at det våknet opp en interesse som tross alt hadde ligget der helt siden barndommen, sier Due.

Resultatet ble en hovedoppgave i idéhistorie som tok for seg forventninger til bruk av mobiltelefoner, blant annet med et tilbakeblikk på avisartikler fra 1920- og 30-tallet, da telefonen var ny og kvinners bruk av taleapparatet ble beskrevet som «et oppkomme av intetsigende sludder».

− Det var så mye hets mot kvinner og hvordan de brukte telefoner «feil», til sladder og kakling, og det ble problematisert at kvinner okkuperte telefonboksene når menn skulle ta sine viktige forretningstelefoner. Det fantes til og med en egen forening for menn som ønsket at kvinner skulle snakke mindre i telefonen, forteller Due.

− Og da mobiltelefoner begynte å bli allemannseie på 1990-tallet, så man lignende hets mot ungdommer som gruppe, fordi de brukte mobiltelefonen på en annen måte enn tiltenkt, sier hun.

− Tekstmeldingsfunksjonen, som i utgangspunktet var ment å fungere til telegram-lignende beskjeder i arbeidslivet som «Møtet utsatt til kl. 14» og lignende, brukte ungdommen til samtaler, dikt, vitser og annen kommunikasjon.

Nettopp uforutsigbarheten i møtet mellom teknologi, mennesker og kultur er veldig spennende å studere, mener Due.

− Vi bygger inn så mange forestillinger om mennesker og om verden i teknologien vi skaper. Man har en idé om hva en teknologi skal innebære, slipper den ut blant levende og handlende mennesker, og så blir den ofte tatt i bruk på helt andre måter enn den var tiltenkt.

− Fokuser på mangfold, slutt å dele opp etter kjønn

Etter hovedfaget ble det doktorgradsstudier ved Institutt for medier og kommunikasjon, der hun skrev avhandling om digitale medier, IKT-strategier og lokalpolitikk. Deretter fulgte seks år som forsker i Telenors forskningsavdeling, før hun i 2013 ble dekan ved Avdeling for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold.

− Det er veldig fint å kunne jobbe med å løfte frem IT-studier og digital kompetanse, og forsøke å bidra til at flere jenter velger IT-fag, sier hun.

De mange årene som teknologifrelst gjorde også at Due raskt hengte seg på da Bente Kalsnes tok initiativ til å etablere Girl Geek Dinners i Oslo. 

− For meg har det vært fantastisk å møte andre kvinner over fag, rett og slett. I vår generasjon opplever vi fortsatt at det stort sett er menn som er i lederrollen og over alt ellers, så det har vært befriende å møte andre damer i en kontekst som er teknologifaglig.

− Det har også vokst veldig, så det har åpenbart vært et behov. Per i dag er vi over 1000 medlemmer, og det kommer mange nye til.

Selv om Due er klar på at det er et behov for både kvinnelige rollemodeller og nettverk innen IT-feltet, er hun også opptatt av de voksnes ansvar for å avkjønne datafagene for de kommende generasjonene.

− Vi må fokusere på mangfoldet og slutte å dele opp etter kjønn. Det er så mange andre ting enn kjønn som bestemmer hvem du er og hvorfor du er interessert i IT, og på sikt håper jeg denne kjønnsdimensjonen vil forsvinne helt fra faget, sier hun.

Due understreker at hun er optimistisk:

− Jeg er sikker på at flere og flere jenter og kvinner oppdager IT, og at det blir mindre og mindre kjønnsbetinget, sier hun.

− Det kuleste hadde jo vært at vi fant tiden moden for å legge ned Girl Geek Dinners. Den dagen vi gjør det, har vi nådd målet vårt.

Les mer

Beathe Due har hovedfag i idéhistorie og doktorgrad fra Institutt for medier og kommunikasjon. Nå er hun dekan ved Avdeling for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold. Hun er også en av ildsjelene bak bevegelsen «Lær kidsa koding».

Beathe Due fikk Oda-prisen 2014.

Oda-prisen deles ut av Oda-Nettverk, Nordens ledende møteplass for kvinner som jobber med IT eller i IT-bransjen. Prisen har blitt delt ut årlig siden 2009. Målet med prisen er å fremme og synliggjøre kvinnelige rollemodeller og forbilder i IT-bransjen.

I tillegg til den individuelle rollemodell-prisen, deles det også ut en Oda-pris til en IKT-organisasjon som har gjort en innsats for å fremme kvinner i IT-bransjen.

Se lenkene under for mer informasjon om Oda-Nettverk, «Lær kidsa koding» og Girl Geek Dinners

Se også