Hur gör man?

Eva Mark forsker på forholdet mellom teori og praksis i likestillingsarbeidet. 29. mai kommer hun for å snakke med likestillingsarbeidere ved norske universitet og høgskoler.

15. mai 2006

Eva Mark kommer på nettverksmøte 29. mai.

- Det som skiller meg fra andre kjønnsforskere er at de oftere begynner med teorier rundt kjønn og forhold mellom kjønnene. Jeg jobber i større grad med praksis og bygger på den erfaringen i arbeidet mitt.

Eva Mark er doktor i teoretisk filosofi. Men hun hoppet av en lektorjobb i filosofi for å jobbe mer prosessorientert. I dag jobber hun med lederutvikling på Gøteborgs universitet, og som likestillingskonsulent.

Farefull integrering

Mark er spesielt opptatt av hva som skal til for å få en vellykket integrering av likestillingsarbeidet i institusjonene.

- Det er viktig å få bort ordninger der utvalg og personer jobber med likestilling på siden av ledelsesstrukturen. Likestilling må bli et lederansvar.

Dette er ikke nye toner i Norge. Men Mark er også opptatt av at vi må se farene ved integreringsmodellene.

Og hva er så de?

- Mainstreaming legger spørsmålet om likestilling i fanget til makthaverne, til rektorer og direktører. Disse er veldig ofte menn, selv om vi har fått flere kvinnelige rektorer i Sverige nå. Og det er ikke nødvendigvis den gruppen som brenner mest for likestillingsspørsmål.

Press ovenfra

Derfor må det være et press på ledelsen for at den skal prioritere likestillingsarbeidet, mener Mark.

- Ledelsen må ha ansvaret, for der er makten til å drive likestillingsarbeidet. Men det må også være et trykk på ledelsen og organisasjonen for at det skal satses på likestilling. Her er trykket ovenfra - fra departementet - viktig.

Hun forteller at Utbildnings- och kulturdepartementet i Sverige har satt mål for andelen nyansatte kvinnelige professorer i tildelingsbrevene til institusjonene for budsjettåret 2005. Og at det svenske Högskoleverket evaluerer likestillingsarbeidet ved institusjonene og rangerer dem.

- Det betyr ikke at alle institusjonene når sine mål, men kravene spiller likevel en rolle. Tydelige bestillinger fra myndighetene er nødvendig.

Mark legger til at det er viktig at press på likestillingsspørsmålene også kommer nedenifra, fra medarbeidere og grupper i organisasjonen.

- Det er samspillet mellom alle aktørene som gir resultater, sier hun.

Likestillingskonkurranse

Kjønnslikestilling har fått konkurranse på likestillingsfronten. I Norge har flere institusjoner begynt å diskutere forholdet mellom kjønnsdiskriminering og andre diskrimineringsgrunnlag. Dette er en debatt som har pågått i lang tid i Sverige. Mark forteller at forskningsinstitusjonene i Sverige i dag også får tydelige signaler ovenfra om å handle i forhold til etnisitet, alder og funksjonshemming.

- Jeg merker at institusjonene føler stress i forhold til alle kravene. De lurer rett og slett på hva de skal gjøre med alt sammen.

Det har Eva Mark stor forståelse for.

- Det er spesielt å gjøre prioriteringer når det gjelder menneskers rettigheter. For alles rettigheter er like mye verdt. Og på det prinsipielle planet er for eksempel likestilling og mangfold like viktig, sier hun.

Men hun mener også at påpekningen av andre gruppers behov ofte fungerer som motstand mot likestillingsarbeidet. Og hun ser en fare i å la kjønnslikestillingsarbeidet ligge.

- Kanskje virker det lettere å jobbe med etnisitet nå, siden det er på agendaen i media og samfunnet ellers. Men likestillingsarbeidet har holdt på lenge og står foran et gjennombrudd. Bortprioriterer man dette, motvirker man også gjennombruddet.

Ledelsen må velge

Så hva skal man så gjøre med alle kravene? Våge å gjøre prioriteringer, mener Mark.

- Det er selvfølgelig tøft for lederne som tar beslutningene. Men vi må kunne skille mellom prinsipielle argumenter og praksis. I prinsippet kan begrunnelsene for hvorfor de ulike diskrimineringsgrunnlagene er like viktige være helt riktige. Men det betyr ikke at de behøver å være like viktige i praksis i den enkelte virksomheten. Lederne må rett og slett våge å gjøre prioriteringer også på demokratiområdet, avslutter Mark.

Eva Mark

Eva Mark er doktor i teoretisk filosofi. I dag arbeider hun med lederutvikling ved Gøteborgs universitet, og som likestillingskonsulent. Hun har bidratt til utredningene ”Jämställdhet innom scenekonsten” og ”Mångkulturutredningen”. Sistnevnte var for det svenske Kultur- och Utbildningsdepartementet. Hun har også deltatt i en utredning om likestilling i Näringsdepartementet. 29. mai deltar Eva Mark på nettverksmøte for likestillingsarbeidere i Norge med foredraget: ”Når likestilling skal bli praksis”.

Utvalgte publikasjoner:

  • Mark, Eva: Jämställdhetsarbetets teori och praktik (arbetstitel), Kommande Studentlitteratur, 2006.
  • Mark, Eva: Jämställdhetsarbete med konservativa rebeller, Artikel på uppdrag av Kommittén för jämställdhet inom scenkonstområdet, Kulturdepartementet, Kommande, 2006.
  • Mark, Eva: Göra som man brukar,utredning på uppdrag av WIFT (Women in film and television), 2006.
  • Mark, Eva: Meritvärdering ur jämställdhetsperspektiv. Rekrytering av lärare och forskare, Jämställdhetskommitténs skriftserie 7, Göteborgs universitet, 2003.
  • Mark, Eva: Sexuella trakasserier en fråga om kunskap? En undersökning av sexuella trakasserier bland studenter på Chalmers, Chalmers 2003.
  • Mark, Eva: Equal Opportunities Work. Theories about Practice, Göteborgs Universitet, 2002.
  • Mark, Eva, Jämställdhet Tänkande och strategier, Chalmers, 2001.
  • Mark, Eva: Arbetsmiljö ur jämställdhetsperspektiv. En könsuppdelad kartläggning av doktoranders arbetsmiljö och anställning efter examen, Jämställdhetskommitténs skriftserie 3, Göteborgs universitet, 2001.
  • Mark, Eva: Jämställdhetsarbete. Teorier om praktiker, Jämställdhetskommitténs skriftserie 1, Göteborgs universitet, 2000.