Når man ser nærmere på forskningslitteratur om kjønn i akademia over nesten tre tiår, er det umulig å ikke legge merke til nettopp spenningen mellom stabilitet og endring, mener Corneliussen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Har samlet forskning om kjønn i akademia

En database med over 4500 forskningspublikasjoner om kjønn i forskning fra hele Europa. Det er ett av resultatene fra EU-prosjektet Meta-analysis of gender and science research.

12. november 2010


Hilde G. Corneliussen. (Foto: privat)

– Det blir veldig spennende når databasen åpner. Foreløpig er det et utvalg på 100 publikasjoner som er tilgjengelige for søk, men snart vil du kunne søke blant flere tusen forskningspublikasjoner fra 1980 til 2008, sier førsteamanuensis Hilde G. Corneliussen ved Universitetet i Bergen. Hun har i flere år forsket på kjønn, teknologi og IKT-utdanning og har vært Norges deltaker i prosjektet.

– Alle de 27 EU-landene har deltatt i prosjektet, i tillegg til de seks assosierte landene i EUs 7. rammeprogram for forskning – deriblant Norge. En stor del av arbeidet mitt har gått med til å lage en oversikt over norske forskningspublikasjoner fra perioden 1980 til 2008 som omhandler kjønn i forskning. Det gjelder både publikasjoner om forholdene i Norge, men også publikasjoner av norske forskere som tar for seg forhold i andre land. Alle disse publikasjonene blir nå søkbare i databasen Gender and Science, sier Corneliussen.

Enkel å søke i

I databasen vil det ligge et grundig sammendrag av hver publikasjon. I tillegg kategoriseres publikasjonene etter blant annet nøkkelord, originalspråk, land, hvilken tidsperiode det forskes på og hvilket fagområde eller vitenskapelig nivå i institusjonene som er lagt under lupen. For eksempel skal du kunne spesifisere om du ønsker forskning om likestillingssituasjonen på studentnivå eller professornivå.

– Dette blir en viktig ressurs for forskningen framover. Det er et rikt materiale som er samlet, understreker Corneliussen.

I tillegg til å samle litteratur til den nye databasen har Corneliussen og de andre deltakerne utarbeidet en oppsummerende rapport om forskningen som er utført i sitt hjemland. Disse rapportene har igjen dannet grunnlag for regionale rapporter og tematiske rapporter. Alle rapportene kan lastes ned fra prosjektets nettsider.

– Jeg er utdannet historiker, og derfor har jeg syntes det var veldig interessant å jobbe meg gjennom litteratur fra 1980 og framover. Selv om mange av utfordringene i forhold til likestilling og kjønnsbalanse er de samme som på 80-tallet, er det også mye som har endret seg, påpeker Corneliussen.

Se på endringene!

Ikke minst gjelder det hennes eget fagområde – kjønn og IKT-utdanning, hvor kvinneandelen tilsynelatende ikke øker, til tross for diverse tiltak for å øke kvinneandelen.

– I nesten all litteraturen om kjønn og IKT skriver forskerne at ”ingenting har skjedd”. Jeg nekter ikke for at vi fortsatt støter på mange av de samme problemene som for tretti år siden, men det er viktig å formidle den utviklingen som faktisk skjer og har skjedd på området.

Dette var Corneliussens budskap på avslutningskonferansen til Meta-analysis of gender and science research i Brussel nylig. I paperet hun la fram på konferansen, påpeker hun for det første at IKT-utdanningen har utviklet seg til å omfatte en mengde forskjellige studier, også mange innenfor samfunnsfag og humaniora. Mange jenter studerer i dag IKT-relaterte fag som sorterer under samfunnsfag og humaniora, men de regnes ikke med som datafag i nasjonale statistikker. For eksempel har Corneliussens eget fag ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier – digital kultur – en overvekt av kvinnelige masterstudenter.

– På den måten forblir mange kvinnelige datastudenter usynlige, så lenge det bare er informatikk og datavitenskap som regnes som IKT-studier.

Hva med de andre guttene?

For det andre mener Corneliussen at forskningen lett overser at man også sliter med å rekruttere gutter til IKT-fagene.

– På grunn av myten om at datastudier bare handler om programmering, blir disse utdanningene mindre attraktive for mange gutter, også. Likevel retter nesten alle rekrutteringstiltak seg mot jenter, og manglende datainteresse blant gutter er et tema det sjelden prates om.

– Datamaskiner pleide å høre hjemme på området ”maskiner og matematikk”, men de siste 20 årene har IKT-teknologien utviklet seg enormt og blitt en integrert del av hverdagen vår på mange forskjellige måter. Det har også åpnet for en mengde nye måter å forholde seg til IKT på – for eksempel gjennom iPoder, avanserte mobiltelefoner, blogger, Facebook og YouTube. Og kvinner er i høyeste grad aktive innen blogging, Facebook og lignende aktiviteter, sier Corneliussen.

Hun holder nå på å signere en kontrakt med forlaget Palgave Macmillan om utgivelse av ei bok som får navnet Gender-Technology Relations: Exploring Stability and Change.

– Boka oppsummerer i stor grad mitt arbeid med kjønn og teknologi over de siste ti årene, så det er stoff jeg har jobbet med en stund. Selve rammen for boka, derimot – fokuset på stabilitet og endring – har sammenheng med arbeidet med EU-prosjektet. Når man ser nærmere på forskningslitteratur om kjønn i akademia over nesten tre tiår, er det umulig å ikke legge merke til nettopp spenningen mellom stabilitet og endring.

Corneliussen holder nå på med den siste finpussen, og håper boka skal være i produksjon i løpet av våren.

Trenger flere historier

– Vi som forsker på temaet, er også med på å konstruere gjeldende forestillinger om forholdet mellom kjønn og teknologi. Mange forskere har argumentert for at en av de viktigste hindringene for at flere jenter skal utdanne seg innenfor IKT-fagene, er kulturelle forestillinger om at data er en ”guttegreie”. Det får jentene til å stille spørsmålstegn ved sin egen interesse for IKT og å omtolke interessen for teknologi til en interesse for mennesker (og dermed også sosiale medier). Menn derimot, begrunner IKT-interesse med en fasinasjon for teknologi. Jeg mener at en viktig måte å bryte ned disse forestillingene på, er at vi som forsker på området, viser fram alternative fortellinger. Særlig er det behov for fortellinger der femininitet og teknologiinteresse ikke framstår som motsetninger.

– Alternative historier om kjønn og IKT finnes allerede, blant annet gjennom jentene som studerer data ved humanistiske og samfunnsfaglige fakulteter. Men vi trenger å synliggjøre disse fortellingene, sier Corneliussen.

Om prosjektet

Les mer om EU-prosjektet Meta-analysis of gender and science research, databasen Gender and Science, avslutningskonferansen Beyond the leaky pipeline og rapportene om forskjellige land, regioner og tema på prosjektets nettsider:

Se også

Om forfatteren

Les mer om Hilde G. Corneliussen på Universitetet i Bergen sine nettsider og hennes egen hjemmeside:

Se også