Forskningsrådet har levert et policyutkast for forskning og utvikling ved høgskolene uten ett ord om likestilling og kjønnsbalanse. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Glemte kjønn i forslag til ny policy

Forskningsrådets utkast til policy for høgskolene for 2014 til 2018 er helt tom for likestilling og kjønnsbalanse. Men nå skal det tas inn.

13. desember 2013

– At kjønnsbalanse og likestilling ikke ble tatt med i høringsutkastet til den nye policyen fra Forskningsrådet, forteller meg at disse perspektivene verken er integrert eller inngår i en helhetlig tenkning. Det er verdt å tenke over, sier Eli Bergsvik, tidligere rektor ved Høgskolen i Bergen og vinner av likestillingsprisen.

Helt uten likestillingsperspektiver

Forskningsrådet har laget et utkast til ny policy for forskning og utvikling (FoU) ved høgskolene for perioden 2014 – 2018. Forskningsrådet ønsker med den å gjøre sitt for at høgskolenes potensial som bidragsytere i forskningen blir synliggjort.

Men kjønnsbalanse og likestillingsperspektiver er ikke tematisert i høringsutkastet.

– Vi setter stor pris på at dere gjør oss oppmerksomme på dette, sier Hege Torp, avdelingsdirektør i Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet, med ansvar for høgskolepolitikk, og fortsetter:

– Høringsfristen er 16. desember og det vil være rart om ikke flere enn Ressursbank for likestilling i forskning påpeker denne mangelen.

– Det står heller ikke i stil med hvordan vi pleier å prestere. Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver har i utgangspunktet stor oppmerksomhet i Forskningsrådet, og det gjelder også på toppledernivå, sier hun.

– Skal ta det inn

Torp lover at hun vil inkludere kjønnsbalanseperspektivet før policyen ferdigstilles for behandling i Forskningsrådets hovedstyre i februar 2014.

– Det er dumt at det ikke står noe om det i policyen, for vi har det jo på agendaen når vi snakker med høgskolene. I virkemiddelet Strategiske høgskoleprosjekter, som er rettet spesielt mot høgskolene, praktiseres moderat kjønnskvotering ved vurdering av søknader. Så det er absolutt et tema når vi snakker med høgskolene.


– Kjønnsbalanse på høgskolene skal nå inn i policyen, sier direktør for instituttpolitikk og analyse i Forskningsrådet, Hege Torp. (Foto: Forskningsrådet)

– Kjønnsbalanse på institusjonene og i fagene i forskningen må inn i policyen, fastslår Torp.

Eli Bergsvik mener Forskningsrådet med fordel kunne ha vært mer bevisst.

– Forskningsrådet har hatt en policy for likestilling siden 2007, denne er nylig revidert. BALANSE-programmet er etablert. Dette er strategisk viktige dokumenter og virkemidler som kunne ha vært omtalt i policyen, sier hun.

– Høgskolene må ta ansvar

Forskningsrådet er også opptatt av høgskolenes egne muligheter. Likestilling og kjønnsbalanse påvirkes blant annet av strukturene i høgskolen, og Forskningsrådet ønsker å tilrettelegge, men mener lærestedene må ta ansvar.

– Her er det høgskolene som må gjøre størstedelen av jobben, og de må finne ut hvordan de best kan tilrettelegge, motivere og oppmuntre til likestilling, sier Torp.

Bergsvik mener høgskolene er i siget på dette området, som på mange andre områder.

– Det står allikevel mye igjen for å oppnå kjønnsbalanse og likestilling, sier hun.

Forskningsrådet skal støtte underrepresentert kjønn

– På høgskolene er det fremdeles mange kjønnsdelte utdanninger der rekrutteringen til studiet og fagstillinger er i ubalanse. Dette gjelder særlig innen ingeniørutdanning, helse- og sosialfagutdanning
og barnehagelærerutdanning, forteller Bergsvik.

Torp støtter Bergsvik, og forteller at Forskningsrådet ønsker å tilrettelegge for det underrepresenterte kjønn, enten det gjelder kvinne- eller mannsdominerte fagområder.

– Forskningsrådet har en policy for kjønnsbalanse og viser eksplisitt til praksis av moderat kjønnskvotering i flere utlysninger. Men et hovedproblem er at kvinner fremdeles er det underrepresenterte kjønn i mange fag. Selv der det finnes kvinner med høy kompetanse er det ofte menn som løftes fram som prosjektledere.

– Dette er synd, for jeg tror kvinner er like interessart i forskning som menn er, understreker Torp.

Kjønnsskjev tildeling av forskningsmidler?

I policyen trekkes det fram at mange høgskoler har nye og ennå relativt uetablerte forskningsområder. Til tross for at disse antas å bli viktige for å løse samfunnets eksisterende og kommende utfordringer, har evalueringssystemet for forskning en tendens til å favorisere tradisjonell, akademisk forskning.

– Det er et dilemma hvor det ikke er enkle løsninger. I tillegg til at institusjonene må jobbe med det, og konkurrere på de tradisjonelle kriteriene, må Forskningsrådet hele tiden være oppmerksom på hvordan vi praktiserer disse evalueringskriteriene, sier Torp.

Selv om mange kvinner søker mot tverrfaglighet og de nyere fagområdene som ennå ikke har etablert seg forskningsmessig, mener Torp at manglede forskningstradisjoner gjelder flere fagområder, og ikke kun de fagene kvinner søker seg mot.


Eli Bergsvik, tidligere rektor ved Høgskolen i Bergen. (Foto: Høgskolen i Bergen)

– Ta for eksempel ingeniørfagene, som er mannsdominerte. Mange ingeniørfaglige miljøer skårer heller ikke særlig høyt på de tradisjonelle akademiske tellekantene. Medisin og biovitenskap er
for eksempel “kvinnefag”, samtidig er det svært kompetetive og akademisk fremtredende fag.

Bergsvik mener Forskningsrådet med fordel kunne blitt mer eksplisitt på å støtte valg av karriereveier og kompetansebygging for det underrepresenterte kjønn, blant annet når det skal tildeles prosjektmidler.

– Stipendiatstillinger og postdokstillinger er kraftfulle virkemidler for høgskolene. Studenter trenger dyktige, synlige rollemodeller av begge kjønn i studentaktiv forskning. Dette kunne ha vært trukket inn i policyen, sier Bergsvik.

Vil styrke høgskolene

Til tross for manglende fokus på kjønnsbalanse, er Bergsvik fornøyd med policyen.

– Forskningsrådet har tatt et langt skritt fremover i å forstå høgskolene og anerkjenne dem som forskningsinstitusjoner med ansvar for profesjonsutviklende forskning, mener hun.

Gjennom forskningspolitiske råd, forvaltning av midler og utvikling av møteplasser, ønsker Forskningsrådet å bidra til utviklingen av forskningsbasert utdanning og profesjonsutøvelse, samt styrke høgskolenes rolle i utvikling av kunnskapsbasert næringsliv og forvaltning i regionene.

– Høyere utdanning er ikke lenger noe for de få, men for de mange. Akademia er ikke lenger det eneste stedet der denne kunnskapen skal brukes, den skal også brukes i større grad i samfunnet. Da er samspillet melom innovasjon, utdanning og forskning veldig viktig. Forskningsrådet vil gjerne være med på, og ligge i front av, denne utviklingen, sier Torp.

Torp mener anvendt høgskoleforskning kan være en vinnerhest for fremtiden, men det kan også ta litt tid for den nye forskningen å etablere seg. Først og fremst ønsker de med policyen å vise at høgskolene kan være viktige bidragsytere på mange viktige områder.

– Vi lover ikke så mye konkret i denne policyen. Det viktigste for oss er å trekke fram positive trekk og potensial. Høgskolen har enkelte fortrinn og vi mener det er viktig å øke bevisstheten rundt høgskolenes plass og muligheter både eksternt og internt i Forskningsrådet.

Policyen er ute til høring med frist 16. desember.

– Vi tar gjerne imot innspill fram til da, avslutter Torp.

Ny høgskolepolicy

Forskningsrådet har laget et utkast til ny policy for forskning og utvikling (FoU) ved høgskolene.

Fristen for å komme med innspill er 16. desember.

Se også