– Glasstaket er et faktum

Den tidligere Senter for fremragende forskning-lederen og prorektoren ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) har vært involvert i likestillingsarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt i mange år. Han har vunnet UiTs likestillingspris, og skriver for tiden bok om hvordan fordommer virker inn på kjønnsbalanse.

Nå er professor Curt Rice utnevnt til ny leder av Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) for fire år.

Rice uenig med Skogen Lund

Etter at NHO-leder Kristin Skogen Lund kalte glasstaket en myte, har det vært debatt om hva som hindrer kvinners mulighet til å avansere mot toppen i arbeidslivet. Rice er helt uenig med NHO-lederen.

-Jeg tar det som et faktum, og ikke en mening, at det finnes et glasstak i akademia.

Med 40 prosent kvinnelige førsteamanuenser og 20 prosent kvinnelige professorer, mener Rice det er et tallmessig avvik som må forklares. De som sier at det ikke er noe glasstak må komme med solid forskning som underbygger, og den finnes ikke, sier han.

-Enten ønsker ikke kvinnene å bli professorer, eller så er det noe som holder dem tilbake. Jeg ser bare de to mulige forklaringene, fortsetter han.

-Men jeg har aldri møtt en kvinnelig førsteamanuensis som sier at hun ikke vil bli professor. Hvis kvinner vil, men ikke får det til, hvilke mekanismer ser vi da, spør Rice.

-Det finnes underliggende fordommer som påvirker veldig mange felt. Å hevde at det ikke er noen strukturelle faktorer som slår ulikt ut for menn og kvinner er feil.

Fordommer fører til kjønnsubalanse

Forutinntatte holdninger er nøkkelen til å forstå at menn og kvinner har ulike opplevelser langs karrierestien og -stigen, det Rice kaller implisitt bias. Han refererer til en studie i 2012 hvor både mannlige og kvinnelige professorer skulle vurdere en jobbsøker ut fra en CV. CV-ene var identiske, bortsett fra at noen het ''John'' og noen het ''Jennifer''.

– Det var mindre sannsynlig at de ansatte Jennifer enn John, og i tillegg fikk Jennifer lavere lønn, forteller han.

– Jennifer er egentlig ikke uønsket der, men de som skulle ansette har over tid blitt formet av et samfunn og en kultur. Mye tilsier at forutinntatte holdninger og skjevhetstenkning ubevisst fører til at kvinner i større grad holdes utenfor, sier Rice.

Rice har for tiden sabbatsår, og skriver både bok og blogg om kjønnsbalanse. Her går han fordommer og forutinntatthet etter i sømmene, og viser hvorfor dette forklarer mange av forskjellene vi ser i menn og kvinners karriereveier i forskningsorganisasjonene.

– I boka redegjør jeg i detalj for hva disse fordommene er, hvorfor vi skal bry oss om det, og hvordan vi kan endre situasjonen til det bedre. Forutinntatthet og manglende kjønnsbalanse er et sammensatt problem, men vi kan gjøre noe med det, og det tar jeg med meg inn i Kif-arbeidet.

Kif-komiteen har en viktig rolle

Ifølge Rice er det helt avgjørende at likestillingsarbeidet integreres i ulike institusjoners overordnede strategiske mål, og der er Kif-komiteen er en viktig ressurs og bidragsyter.

– Jeg ser på likestillingsarbeid som et helt sentralt verktøy for å gjøre forskningsinstitusjoner bedre. Ikke bare for kvinner, men for alle. Produksjon av kunnskap er en viktig nøkkel til at samfunnet blir bedre i sin helhet, og dette kan vi i Kif bidra med, sier han.

– Forbedring av kjønnsbalansen er både klokt og riktig, og det er mye vi kan gjøre med ubalansen vi ser.

Noen av Kif-komiteens viktigste funksjoner fremover er å skape økt kunnskap og bevissthet rundt likestilling. Den nye lederen mener at Kif-komiteen vil fortsette å være til stede i debatten gjennom rådgivning, ulike arrangementer og samarbeid. Komiteen kan dermed synliggjøre kjønnsbalanse og gi råd om konkrete tiltak, som vil hjelpe de ulike institusjoner til å fremme kjønnsbalanse.

Forankring hos ledere på flere nivåer

Rice trekker frem noen erfaringer han har gjort seg, og som han ønsker å ta med videre i Kif-arbeidet.

– Likestillingsarbeid er eksempel på arbeid hvor det er viktig med ovenfra-og-ned-initiativ. Ledelsen ved institusjonen må mene kjønnsbalanse er viktig for å aktivt sette i gang tiltak og få ting til å skje. Dette har jeg sett skje på lokalt nivå, nå gleder jeg meg til å jobbe videre med dette på det nasjonale nivået. Her spiller Kif en viktig rolle, sier Rice.

– For å få til dette er det viktig å forankre likestillingarbeid i ledelseslinjen, som hos instituttledere og dekaner. Dette tror jeg øker sjansen for vellykkede prosjekter, fortsetter han.

Godt arbeidsmiljø

Økt bevissthet om kjønnsperspektiver på arbeidsplassen og i forskning mener Kif-lederen også er viktig. Han trekker frem at en god arbeidsplass er en likestilt arbeidsplass, noe han mener er et sentralt punkt for å lykkes i likestillingsarbeidet.

– At den gode arbeidsplassen er like god for menn og kvinner er et stort tema som berører alt fra toppstillinger til rekruttering og midlertidighet. Folk presterer bedre når de har det bra på jobb. Det bidrar til å skape bedre forskning og gjør oss mer konkurransedyktige internasjonalt.

– Jeg mener også at det er viktig med kjønnsperspektiver i selve forskningen. Både for å heve norske forskeres kompetanse og konkurransedyktighet på kjønnskunnskap, og fordi det er mer interessant for kvinner å delta når de opplever at forskningen angår dem, avslutter Rice.