Gi klarsignal

Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning ber Kunnskapsdepartementet ta stilling i øremerkingssaken.  – Institusjonene har uttrykt ønske om å iverksette øremerkede tiltak, men avventer en avklaring, skriver de i et brev til departementet.

18. september 2007

Linda Rustad er seniorrådgiver i KiF-komiteen. Foto: Beret Bråten

Siden 2005 har Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning (KiF-komiteen) vurdert muligheten for å gjeninnføre øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner i Norge.

Nå mener komiteen det er på tide med en avgjørelse i saken. Før helgen sendte den et brev til departementet der den redegjør for sitt ståsted og ber departementet komme på banen.

– Nå ligger saken hos Kunnskapsdepartementet. Institusjonene viser en vilje til å bruke øremerking som et virkemiddel for likestilling, og KiF-komiteen er enig med dem om at dette bør være mulig. Men departementet må gå tydelig ut med en avklaring, sier Linda Rustad, seniorrådgiver i KiF-komiteen.

Hun legger til at komiteen allerede er svært fornøyde med det engasjementet kunnskapsminister Øystein Djupedal har vist i denne saken. Djupedal har ved flere anledninger uttalt at han er positiv til bruk av øremerking, under forutsetning av at dette tiltaket ikke er i strid med EU-regelverket.

Lovlig

I sitt brev til Kunnskapsdepartementet beskriver KiF-komiteen hvordan den mener øremerking av vitenskapelige stillinger kan brukes som et lovlig tiltak.

– Komiteen mener dagens EU-regelverk gir rom for å øremerke midlertidige forskerstillinger til kvinner på mannsdominerte fagområder, sier Rustad.

Øremerking av faste professorstillinger til kvinner, slik Norsk Studentunion ønsker, er altså ikke lovlig, ifølge komiteen. Men det er derimot øremerking av midlertidige stillinger, som stipendiat og post.doc-stillinger på fagområder der kvinneandelen er lav, slik komiteen tolker regelverket.

Lang prosess

Rustad forteller at arbeidet med å få en avklaring på hvilket handlingsrom Norge har etter øremerkingsdommen allerede har pågått i en årrekke.

– Den første KIF-komiteen tok tak i denne saken fordi den erfarte at mange universitet og høgskoler var svært opptatt av EFTA-dommen, og var usikre på hvilke tiltak de kunne bruke i likestillingsarbeidet, forteller Rustad.

På en studietur til Brüssel i 2005 fikk KiF-komiteen de første signalene på at Norge muligens hadde tolket EU-regelverket for strengt ved å forby alle typer øremerking av stillinger. På denne turen ble komiteen også informert om at EU var i ferd med å rekonstruere likestillingslovgivningen, og at dette kunne få konsekvenser for norsk praksis.

– Vårt inntrykk er at det finnes en politisk vilje for å ta i bruk slike virkemidler i likestillingsarbeidet i EU-kommisjonen, men det kan se ut som om regelverket ligger noe etter, sier Rustad.

Dette er saken:

  • I januar 2003 fastslo EFTA-domstolen at øremerking av professorat til kvinner stred mot EØS-avtalen, og ordningen ble avviklet
  • 30. august i år oppfordret Norsk Studentunion Kunnskapsdepartementet om å ta i bruk dette virkemiddelet igjen, med argumentasjon om at endringer i EU-regelverket åpnet for dette
  • 11. september fikk Norsk Studentunion støtte fra rektorene ved universitetene i Bergen og Oslo
  • 14. september sendte Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning brev til Kunnskapsdepartementet der de ber departementet komme med en avklaring i saken

Fra KiF-komiteens brev til Kunnskapsdepartementet:

Det synes som om norske myndigheter har oppfattet saksforholdet slik at øremerking av stillinger i sin alminnelighet er kritikkverdig. KiF-komiteens oppfatning er at domstolen derimot konsentrerte sin argumentasjon rundt norsk praksis og ikke nødvendigvis øremerking i seg selv. Domstolens gjennomgående bemerkninger er at den ordning som var innført i Norge medførte en ufleksibel og betingelsesløs øremerking i den forstand at den framsto som automatisk og absolutt i kvinners favør. Gitt at dette er saksforholdet, innebærer det at øremerking kan tillates, men at det er konteksten øremerking praktiseres i som er avgjørende for legaliteten.

FNs kvinnekonvensjon § 4 og dialogen med EU bekrefter nettopp at legaliteten i øremerking, i dette tilfellet innenfor akademia, betinges av at ordningen ikke gjøres universell.

I praksis kan dette bety at etter dagens regelverk bør følgende være oppfylt, eller ligge til grunn, for å innføre en ordning med øremerking av stillinger: 

  • Ordningen må være av midlertidig karakter og ikke gjøres til en allmenn norm.
  • Gjelde for områder med klar mannsdominans (ev. det underrepresenterte kjønn).
  • Tildelingen bedømmes etter kvalitet.
  • Øremerking kan kun gjelde en viss prosentandel av det totalt budsjett. 

Det bør ellers understrekes at norsk lovgivning klart åpner for positive særtiltak for det underrepresenterte kjønn.