- Fysikk kan være feminint

Verden blir bedre om flere jenter blir ingeniører. Det mener Camilla Schreiner, som forsker på sammenhengen mellom kjønn og valg av realfag.

25. februar 2008

Feminisert fysikk? Camilla Schreiner demonstrerer hvordan realfag kan selges inn til jenter. (Foto: Nina Strand)

- Jenter vet at de kan velge som gutta, men de vil ikke. Utfordringen blir å vise dem at realfag kan være ”jentete” og at realister bidrar til å gjøre verden bedre.

Det sier meterolog og forsker ved Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo Camilla Schreiner. Hun tror stikkord som ungdomskultur, kjønnsidentitet og rollemodeller er viktige når det kommer til ungdoms planer for framtidig karriere. Hennes nye forskningsprosjekt, Vilje-con-valg, handler om ungdoms valg og bortvalg av realfag. Ungdoms prioriteringer og valg skal studeres gjennom både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Målet er å se hva slags kriterier og prioriteringer hos jenter og gutter som leder til et realfagsvalg og -bortvalg. Dette vil ses i sammenheng med unge som velger andre fagområder og studieretninger.

Ville ikke studere kjønn

Schreiners doktorsgradavhanding, Exploring a ROSE-garden: Norwegian youth’s orientations towards science - seen as signs of late moderen identites, var basert på det internasjonale forskningsprosjektet ROSE - The Relevance of Science Education, et prosjekt som tok for seg 15-åringers oppfatninger og holdninger til naturfag. Den gangen var Schreiner skeptisk til å legge an et kjønnsperspektiv.

- Jeg ville ikke ha det. Tvert imot. Jeg ville ikke ha kjønnsforskjeller som utgangspunkt. Jeg mente at det måtte finnes andre, mer fruktbare og mer spennende måter å kategorisere ungdom på enn i forhold til kjønn. Men det viste seg at kjønn er viktig, forteller hun.

Schreiner gikk kreativt ut og kategoriserte ungdommene i forhold til svarprofiler, og endte med åtte ulike grupper elever som viste hver sin karakteristiske profil med særegne interesser og holdninger i forhold til realfag.

- Men da jeg etterpå tittet inn i gruppene for å studere hvordan de var sammensatt, viste det seg at de var kjønnsspesifikke. Jeg hadde funnet grupper som var praktisk talt rene jente- og guttegrupper. Jeg ble overrasket, men kjønn spiller en helt avgjørende rolle. Så i Vilje-con-valg har vi altså et annet utgangspunkt. Her vil kjønnsperspektivet stå sentralt.

Hvorfor velger de så forskjellig?

Høsten 2008 skal Schreiner og hennes forskningskollega Ellen Karoline Henriksen samle data fra studenter ved alle utdanningsinstitusjoner med realfaglige utdanningstilbud. De har to mål med prosjektet. Det ene er, som hun sier, å møte et samfunnsproblem. Prosjektet vil gi kritikk, råd og innspill i forhold til realfaglig undervisning og formidling.

- Det andre målet handler om å utvikle en bedre teoretisk forståelse av hvorfor jenter og gutter velger så forskjellig. Vi håper på å få noen stipendiater som kan fordype seg ordentlig i dette, sier Schreiner.

- Vi finner store forskjeller mellom jenter og gutter, og vi finner også forskjeller mellom jenter og jenter. Men det er en klar sammenheng mellom kjønn og de verdier, idealer og holdninger ungdom uttrykker i forhold til valg av utdanning, slår hun fast.

Moderne – ikke tradisjonelt

Camilla Schreiner har en egen hypotese: 

Camilla Schreiner. (Foto: Nina Strand)

- Det er en kjent sak at Norge er blant verdens mest likestilte land når det gjelder jenter og gutters muligheter. Samtidig er vårt arbeidsmarked blant verdens mest kjønnssegregerte. Denne kjønnsdelingen blir beskrevet som “tradisjonell”. Jeg mener at den er moderne. Sånn vil norsk ungdom se seg selv. Jenter opplever at de kan velge mellom noe som passer og noe som ikke passer. Da velger de gjerne noe de synes passer.

Dette handler ifølge Schreiner om vår kultur og om tidsånden i et moderne samfunn som vårt. Og det handler om hvordan fagene formidles.

- Vi kan ikke oppfordre jenter til å velge guttete, for det vil de uansett ikke gjøre. Vi må snarere vise dem at realfag kan være jentete - at det kan passe for jenter, og at det kan møte jenter i deres verdier og idealer. Hun viser frem forsiden på Teknisk ukeblad, hvor Einstein har fått øyenskygge og lebestift.

- Et humoristisk forsøk på å vise at fysikk kan være feminint. Og satt på spissen, er dette veien å gå! Først må vi vise at det passer for jenter, så kan vi håpe de velger det.

Jenter uttrykker ofte at de vil gjøre verden bedre, og derfor kan tenke seg å bli lege, psykolog, veterinær eller å studere humaniorafag. Skal vi få flere jenter til å velge for eksempel ingeniørfag, må vi vise jenter hvordan disse yrkene bidrar til å gjøre verden bedre, slår Schreiner fast.

Vil ikke være nerder

I et bærekraftig samfunn mener Schreiner man må ha andre og nye teknologiske løsninger for hvordan folk lever livene sine.

- I dette er ingeniørenes arbeid avgjørende. Dette må vi få formidlet på en annen måte enn det vi gjør i dag.

Det er mer legitimt for en gutt å være nerdete, sier hun.

- Gutter kan, på en annen måte enn jenter, være opptatt av fenomenet i  seg selv, uten å reflektere over relevans for samfunnsutvikling, hvilken mening og i hvilken sammenheng det man driver med kan inngå. Det er mer legitimt for enn gutt enn for en jente å studere for eksempel fysikk bare fordi det er interessant.

Idealisme trengs

Jenter vil gjerne også argumentere med at studiet de velger må inngå i en viktig og meningsfull sammenheng, sier Schreiner. Det mener hun teknologien gjør.

- Bare tenk på en del trekk i teknologiutviklingen. Vi har supertynne datamaskiner og mobiltelefoner med tusen muligheter. Samtidig har vi kommet kort i forhold til teknologier for utnytting av alternative energikilder. Sier det noe om hvem som utvikler teknologien? Om vi hadde hatt flere idealistiske jenter som jobbet med teknologiutvikling, ville vi kanskje hatt noe tykkere datamaskiner, men til gjengjeld mer miljøvennlige løsninger. Vi må vise jenter at de på denne måten kan gjøre en forskjell og gjøre verden bedre.

Denne artikkelen er også publisert på: http://kilden.forskningsradet.no/

Prosjektet Vilje-con-valg

Vilje-con-valgs overordnede mål er å: 

  • Utvikle ny kunnskap omkring ungdoms utdannings- og yrkesvalg og hvordan realfagene plasserer seg i dette.
  • Utvikle nye teoretiske perspektiver.
  • Stimulere informert debatt og bidra med kritikk, innspill og råd angående undervisning i skole og ved realfagsstudier, realfaglig formidling generelt, og form, innhold og målgrupper for rekrutteringsprosjekter.

Data vil bli samlet inn i august og september 2008 ved hjelp av spørreskjemaer. Schreiner og Henriksen vil fortløpende følge opp studenter som slutter på realfaglige studier gjennom telefonintervjuer.

Forskningsrådet vil ha flere kvinner til å lede sentrene for fremragende forskning, og fremmer krav om kjønnsbalanse. Det viktigste er å sikre at unge kvinnelige forskere får muligheten til å bli ledere, mener Siri Eldevik Håberg ved Centre for Fertility and Health.
13. februar 2020