For søkere over 39 år må det fra og med 2015 være minst seks år siden prosjektleder oppnådde doktorgraden eller førstestillingskompetanse, og for unge søkere er øvre aldersgrense 39 år. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Forskningsrådets aldersregler rammer kvinner

Er du eldre enn 39 år og har mindre enn seks års erfaring etter avlagt doktorgrad? Da kan du ikke lenger søke forskningsmidler fra Forskningsrådets Fri prosjektstøtte. – Aldersdiskriminering, mener Elisabeth Staksrud.

11. september 2015

Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er forskningsmidler som favner alle fagområder. I vår ble kriteriene for å søke støtte endret, og et alderskriterium ble lagt til. Dette gir fordeler til søkere under 39 år, og forskere over 39 år med minimum seks års erfaring etter avlagt doktorgrad.

Forsker Elisabeth Staksrud er blant dem som kritiserer de nye aldersreglene, og mener Forskningsrådet med dette driver aldersdiskriminering.

– Argumentet om at «ja, vi utelukker en gruppe, men det er ikke diskriminering fordi de kan jo søke midler andre steder» holder ikke. Det er som å si at man ikke vil ansette noen fordi de er gravide, men at det er ok fordi de kan få jobb et annet sted, sier hun.

Les Staksruds kronikk Forskningsrådet ser seg blind på alder

Faller mellom to stoler


– Forskningsrådet anser meg som kompetent nok til å sitte i et programråd og tildele midler til andre forskere, men ikke kompetent nok til å søke selv, sier Elisabeth Staksrud, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Staksrud mener at Forskningsrådet ser seg blind på biologisk alder, og er ikke overbevist om at «de unge» og «de gamle» akademikerne skal få forskningsmidler, mens de «i midten» blir ekskludert. 

– Jeg forstår ikke hvorfor det skal være en motsetning mellom det å gi muligheter til biologisk unge forskere og å gi andre muligheter til å søke. Slik det er nå er det én gruppe som ikke kan søke. Alle andre kan. De kunne bare laget tre kategorier hvis biologisk alder på forskeren var så viktig, sier hun.

Alderskriteriet vil gå hardest utover de som har valgt å høste erfaringer i privat eller offentlig sektor før doktorgraden, samt de som i flere år har midlertidige stillinger i påvente av et doktorgradsstipend, mener Staksrud.

– Forskningsrådet har sagt i sitt tilsvar at alderskriteriet kun berører «en liten gruppe forskere». Likevel viser tall fra NIFU at gjennomsnittsalderen for de som disputerer innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er 40 år, og over 40 år for kvinner, sier hun.

Satser på unge talenter

Forskningsrådet endret alderskriteriene etter at prosjektmidlene ble gjennomgått for å se hvor støtten havnet ut fra alder.

– Vi fant at snittalderen for dem som fikk midler var over 50 år, forteller divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anders Hanneborg.


– Vi er klar over at snittalderen for ferdige doktorgradsstipendiater er rundt 40 år, men målgruppen vår er ikke gjennomsnittsstipendiaten, sier Anders Hanneborg, divisjonsdirektør i Forskningsrådet. (Foto: Forskningsrådet)

Forskningsrådet ville derfor sette inn tiltak for å gjøre det lettere for yngre forskere å få forskningsmidler.

– De første årene etter avlagt doktorgrad er kritisk. Mange får kun midlertidige stillinger fram til de er i 40-årene. Det er derfor grunn til å tro at mange unge forlater akademia fordi det blir for tøft, sier han.

Langsiktig kompetanse er et satsingsområde for Forskningsrådet, og Hanneborg mener derfor det er viktig å sette av en del av FRIPRO for å gi noen av de aller dyktigste unge kvinner og menn bedre muligheter for å gjøre karriere i akademia.

– Yngre forskere tør oftere å satse på mer radikale prosjekter enn de eldre. Det gjelder både kvinner og menn, sier han.

Kvinner rammes hardest

Flertallet av de som startet på doktorgrad etter 30 år er kvinner, viser tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) i 2014. Kvinnene brukte i tillegg lenger tid på å fullføre doktorgraden enn mennene, og flertallet av kvinnene var eldre enn mennene når de avla doktorgraden.

– Ut fra disse tallene fremgår det at Forskningsrådets alderskriterium rammer kvinner i større grad enn menn, ettersom det viser at kvinner i større grad enn menn befinner seg i den gruppen Forskningsrådet utelukker, sier Edona Maksutaj fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Alderskriteriet kan være indirekte kjønnsdiskriminering.

– Alderskriteriet kan føre til at kvinner ikke får samme muligheter som menn dersom de disputerer senere enn menn. Det kan derfor være snakk om indirekte diskriminering, sier Maksutaj.

Forskningsrådets praksis kan likevel være tillatt etter likestillingslovens unntaksadgang, dersom det er en såkalt «hensiktsmessig forskjellsbehandling i henhold til alder».

Et bevisst valg

Den nye aldersbegrensningen er ifølge Hanneborg et bevisst valg for Forskningsrådet.

– Kravet om seks års erfaring etter avlagt doktorgrad for de som er over 39 år, er satt fordi søkere med mindre erfaring i praksis uansett ikke når opp i den harde konkurransen. Vi har også et ansvar for å formidle hvor forskere har reelle muligheter for å få forskningsmidler, sier han.

Hanneborg er klar over at reglene utelukker en gruppe forskere, og at noen forskere derved faller mellom to stoler.

– Vi er klar over at snittalderen for flertallet av ferdige doktorgradsstipendiater er rundt 40 år. Men målgruppen for denne delen av FRIPRO er ikke gjennomsnittsstipendiaten. De aller fleste stipendiatene vil ikke ende opp i en fast vitenskapelig stilling. Men vi er ute etter de få som har potensial for å nå nettopp dit, og vi vil tilby dem en solid finansiering tidlig i sin karriere, forklarer han.

At kvinner i større grad enn menn faller innenfor den gruppen som blir utelukket, synes Hanneborg er uheldig.

– Vi vil vurdere disse kriteriene for neste utlysning. Hvis vår ordning rammer kvinner, vil vi søke å endre dette. Det er også en mulighet å fjerne kravet om minimum seks års erfaring etter avlagt doktorgrad, og heller gi dette som en anbefaling. Dette vil bli diskutert i styret neste vår, sier han.

Raskere saksbehandling

De nye kriteriene kan dessuten spare ressurser og effektivisere behandlingstiden.

– Tidvis kritiseres vi for at alt for mye arbeid genereres i forskningssektoren med søknader som aldri får midler. Internt kan vi nå spare ressurser, fordi vi slipper å gå gjennom søknader som i praksis aldri når igjennom, forklarer Hanneborg.

Manglende diskrimineringsvern

Forskningsrådets aldersbegrensning kan ifølge LDO ikke bli vurdert som klagesak, slik diskrimineringsvernet for alder er i dag.


– Dersom Forskningsrådets alderskriterium rammer kvinner mer enn menn, kan det være indirekte kjønnsdiskriminering, sier Edona Maksutaj fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. (Foto: LDO)

– Vi fikk inn en lignende sak i 2011 som ble avslått. Bakgrunnen for avslaget var at diskrimineringsvernet for alder kun gjelder i arbeidsforhold. Forskere ansatt ved et universitet eller en høyskole har ikke et ordinært arbeidsforhold til Forskningsrådet, og dermed gjelder ikke vernet for slike saker, forteller Maksutaj.

Dersom diskrimineringsvernet for alder utvides, ville Forskningsrådets aldersbegrensning blitt vurdert som klagesak.

– Hvis det hadde vært et generelt diskrimineringsvern på bakgrunn av alder, ville Forskningsrådets aldersbegrensning vært noe den nye loven kunne fanget opp. Det LDO i så fall måtte vurdert, er om personer over 39 år ble diskriminert på grunn av alder, sier Maksutaj.

Nytt aldersvern på høring

Regjeringen sendte tidligere i år ut et lovforslag om å utvide vernet for alder på høring. Lovforslaget tar utgangspunkt i en rapport som anbefaler at vernet utvides til å gjelde også utenfor arbeidslivet.

Les rapporten: Utredning av behovet for et utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder

– Det er likevel uklart hva den nye loven vil innebære og om den vil tre i kraft, mener Maksutaj.

I høringsbrevet fremgår det at Regjeringen ikke har tatt stilling til om det skal foreslås et vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet, men ønsker tilbakemelding fra aktuelle instanser. Høringsprosessen ble avsluttet i slutten av mars.

Les mer

Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO):

  • En åpen, nasjonal konkurransearena for forskningsmidler, som favner alle fag.
  • I 2014 var det budsjettert med om lag 704 millioner kroner til Fripro, og det kom 1272 søknader.
  • For søkere over 39 år må det fra og med 2015 være minst seks år siden prosjektleder oppnådde doktorgraden eller førstestillingskompetanse.
  • For unge søkere er øvre aldersgrense fra og med 2015 39 år, og det må være minst to år og mindre enn åtte år siden dato for godkjent doktorgradsdisputas. Eventuelle lovbestemte permisjoner kan trekkes fra tiden.

Tall fra NSD viser:

  • De fleste av begge kjønn starter med doktorgrad når de er mellom 25 og 29 år, men i denne gruppa er det noe flere menn enn kvinner. I alle de tre eldre gruppene (30-34, 35-39 og >40 år) er det flere kvinner enn menn. I den yngste gruppa (yngre enn 25 år) er det få av begge kjønn, men flest menn.
  • Flertallet menn leverer før de fyller 35 år, mens flertallet kvinner leverer når de er over 35 år.
  • Flest menn bruker inntil fire år, mens kvinner er i flertall blant dem som bruker fem år og mer.

Svensk statistikk fra 2014 viser:

  • Flere kvinner enn menn begynner på en doktorgrad etter at de har fylt 40 år.
  • 19 prosent av kvinnene var over 40 da de startet på doktorgrad
  • 12 prosent av mennene var over 40 år da de startet
  • Flere menn enn kvinner var yngre enn 29 år da de startet

Kilder: Forskningsrådet, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Sveriges officiella statistik

Se også