Fortellingene i Projekt Storytelling viser hvordan menn kommer til orde og blir lyttet til, mens kvinner blir ignorert, latterliggjort eller nedvurdert.

Forskernes historier skal gjøre akademia likestilt

Til tross for at studier viser at kvinner og menn ikke har samme muligheter innenfor akademia, beskrives forskerverdenen gjerne som merittbasert og rettferdig. I et banebrytende prosjekt ved Umeå universitet forteller kvinnelige forskere selv hvilke hindre de har møtt på i løpet av karrieren.

04. november 2011

– Gjennom personlige fortellinger kan man belyse komplekse fenomener på en hverdagsnær måte. Menneskers historier snakker til følelsene våre på en annen måte enn statistikk, og det er viktig for å få folk til å bry seg, sier prosjektleder Hanna Lönnerskog Nilsson.

Som utviklingskonsulent ved Umeå universitet oppdaget hun at de universitetsansatte ofte ble overrasket når hun foreleste om likestillingsspørsmål og viste til mangelen på likestilling innenfor akademia. Det ble opptakten til Prosjekt Storytelling der 21 kvinnelige forskere forteller om sine erfaringer med å gjøre akademisk karriere.

– Det finnes allerede forskning om likestilling i akademia, men det er for få som leser den. Jeg mente det trengtes noe nytt, sier Nilsson.

Menn kommer til orde, kvinner møter hersketeknikker

I sin helhet viser fortellingene et mønster der kvinnelige forskere forfordeles gjennom subtile hendelser i hverdagen. Det kan for eksempel handle om at menn kommer til orde og blir lyttet til, mens kvinner blir ignorert, latterliggjort eller nedvurdert. Det kan også handle om sjefer som ikke oppmuntrer kvinner til å søke bestemte stillinger, eller veiledere som nedvurderer det en kvinnelig forsker gjør.

En av prosjektets deltakere forteller for eksempel om et tilfelle der sjefen hennes på et møte informerte om at hun hadde fått forskningsmidler:

“…da sa sjefen min foran hele arbeidsplassen at “ja, og så har ‘mitt navn’ hatt flaks og fått penger fra FAS (Forskningsrådet för Arbetsliv och Socialvetenskap red.anm.)”. Det med flaks har sjefen aldri sagt til noen mann.”

Låner metoder fra næringslivet

Flere av forskerne gjentar i sine historier at det i de enkelte tilfellene kan være vanskelig å vite om man opplever hersketeknikker på grunn kjønnet sitt eller på grunn av andre omstendigheter.

– Noen erfaringer går igjen både i flere av fortellingene og i annen forskning på området. Det synliggjør at det eksisterer et strukturelt problem, sier Nilsson.

Hun forteller at metoden Corporate Storytelling er relativt veletablert i USA. Metoden er også tatt i bruk av noen svenske bedrifter, men er sjelden innen akademia. I bunn og grunn handler det om å forstå at de fortellingene som omgir en organisasjon, får betydning.

– Fortellingene bidrar til å skape kulturer og til å forandre dem, sier hun og konstaterer at fortellingene om akademia ofte preges av en forestilling om at de beste forskerne når lengst, uavhengig av kjønn.

– Det snakkes ikke så mye om hva det egentlig er som vurderes, som at naturvitenskap vurderes høyere enn humaniora, eller at metoder som domineres av menn, vurderes høyere enn metoder som domineres av kvinner, sier hun.

Sjefene kan bryte tausheten

Historiene fra prosjektet er samlet i en bok, og i sluttrapporten presenteres tiltak som kan tenkes å fremme likestilling i akademia. Større gjennomsiktighet i forbindelse med forfremmelser, tydeligere strategier og visjoner for universitetenes likestillingsarbeid og et årlig diskusjonsforum for universitetets ledere er noen av Hanna Lönnerskog Nilssons forslag.

– Sjefene har et stort ansvar for å sette ned foten og prøve å motvirke taushetskulturen som ser ut til å omgi disse spørsmålene. Man bør tenke over hvilken kultur man selv er med og fostrer.

Les originalteksten

Originalversjonen av denne artikkelen finner du hos Nationella sekretariatet för genusforskning.

Les boka

Projekt Storytellings nettsted kan du lese mer om prosjektet. Her kan du også laste ned boka og sluttrapporten.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019