Et nytt grep?

I Stockholm ble det nylig arrangert en nasjonal likestillingskonferanse for universitet og høgskoler, Förändring i fokus – praktiskt likabehandlingsarbete i dåtid, nutid och framtid.

Her møttes forskere og rektorer, likestillingsarbeidere og byråkrater, for å diskutere likestillingstiltak i akademia. Hva har blitt gjort i Sverige, hvordan er situasjonen i dag, og hva kan gjøres framover?

Dette var de store spørsmålene under konferansen, som blant annet bød på et tilbakeblikk mot et av Sveriges mest kontroversielle likestillingstiltak noensinne.

Tham-grepet

Carl Tham, tidligere utdanningsminister i Sverige, opprettet 30 nye professorater i 1995. Professoratene skulle gå til det underrepresenterte kjønn, og om nødvendig skulle radikal kjønnskvotering benyttes for å sikre dette. I praksis betydde dette at stillingene gikk til kvinner.

Vedtaket førte til en av de største diskusjonene om likestilling i Sverige noensinne. Mediedebatten var preget av argumenter om at kvalitet nå ville vike for kjønn, og at de nye professoratene ville få et B-stempel.

– Jeg håpet det skulle skape et skjelv på grunn av forholdene i akademia, sier Tham i dag. Han mener akademia har en grunnholdning om at alt skjer på rett måte. Det var ingen interesse for å endre systemet fordi man hadde en forestilling om at ansettelser og opprykk skjedde etter nøytrale kvalitetskriterier.

Gunnel Forsberg, professor ved Stockholms universitet (SU), er en av de 30 kvinnene som ble ansatt i de såkalte Tham-professoratene. Hun mener det ikke alltid er mulig å kun basere seg på objektive kvalitetskriterier ved ansettelser.

– I praksis er det ofte ikke flere enn to-tre aktuelle kandidater, som i tillegg er ganske likestilte. 

Forsberg ble første kvinnelige professor i kulturgeografi på SU i Sverige. Også mange av de andre kvinnene som fikk såkalte Tham-professorat ble ansatt som professorer på områder der det ikke fantes kvinner fra før. I dag tar hun til orde for å skifte ut begrepet ”positiv særbehandling” med ”strategisk likhetsbehandling” i likestillingsarbeidet.

– Det er jo dét det handler om, å skape like muligheter og behandle menneskene i akademia likt, sa hun.

Hva er problemet?

Hvordan er så situasjonen i dag? I Sverige, som i Norge, er kvinneandelen på professornivå i underkant av 20 prosent, og det er få kvinner i ledende stillinger innenfor mange fagområder. Samtidig er kvinneandelen blant studenter og doktorgradsstudenter i mange fag over 50 prosent. Debatten på konferansen tydet på at Sverige enda har en lang vei å gå.

– Likestilling var i Lunds universitets policy fra 2001 til 2005, men det skjedde ingenting, sa Kajsa Widén på konferansen.

Tomas Brage og Kajsa Widén jobber med genussertifisering ved Lunds universitet. De peker på at det ofte snakkes mer enn det handles når det gjelder likestilling. Ifølge de to er det problematisk at likestilling ofte bare står omtalt i høgskolenes og universitetenes dokumenter, uten at dette får konsekvenser for praksis.

Agneta Stark, rektor ved Högskolan Dalarna, mener at dagens holdning i akademia er at det ikke finnes noen problem, og at dersom man gjør noe så skaper man et problem. Holdningen er at det allerede er likestilling, sa Stark, og mener bank-eksemplet kan illustrere situasjonen i akademia.

– En dyktig mann jobber i kassen i en bank. Denne mannen må opp og fram, tenker lederne. En dyktig kvinne jobber også i kassen i en bank. Så flott at vi har en dyktig kvinne i kassen, tenker lederne.

Flere tok til orde for mer grunnleggende diskusjoner om verdiene i akademia. Ingegerd Palmér, rektor ved Mälardalens högskola, mener at det ikke er nok med tiltak som meritteringsprogram og mentorprogram. Hun hevder selve kvalitetsbegrepet innen forskning er skjevt.

– Hvem bestemmer hva som er best? Dette er et maktspørsmål. Kvalitet er en sosial relasjon, en sosial konstruksjon, sa Palmér.

Hun forteller om forskning fra 1990-tallet som viste at avhandlinger utført av kvinner ble dårligere vurdert enn avhandlinger av menn.

Pia Sandvik Wiklund som leder Delegationen för jämställdhet i högskolan, tok tak i det samme.

– Jeg opplever at det ikke er rom for å stille spørsmålstegn ved hva som er ”fremragende”, mener hun. Det er samtidig de mest mannsdominerte fagene som har startet med dette. Fokuset på fremragende forskning gagner derfor disse fagene mest, ifølge Sandvik Wiklund.

Et nytt Tham-grep?

Hva kan da bli Sveriges nye ”Tham-grep”? Tham selv mener støtet må settes inn der hvor man ser de store skillene mellom kvinner og menn.

– Hva med positiv særbehandling for doktorer, foreslo Tham. I mange fag er det omtrent like mange kvinnelige og mannlige studenter og doktorander, men så stopper det. Vi må jobbe med de nydisputerende, mener han. Han viser til at det i mange fag er omtrent like mange kvinner som menn, både blant studenter og doktorander, men etter dette er det mennene som i størst grad fortsetter.

Flere mente man må jobbe med hvordan akademia meritterer, med nærmest kun å regne antall publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, samt endre den kollegiale styremåten.

Andre la vekt på at man må tørre å fremme radikale forslag i likestillingsarbeidet.

– Vi må formulere forslag som vi vil ha for å nå litt lenger, sa forsker Fredrik Bondestam. Dette istedenfor det som vi gjør i dag; komme med forslag som er veldig forsiktige, og så må vi likevel kompromisse.

Penger til tiltak

Diskusjonen om hvilken strategi som er best egnet i likestillingsarbeidet foregår ikke i løse lufta. For svenske myndigheter har nylig tatt et grep for å styrke likestillingsarbeidet. I februar 2009 nedsatte de Delegationen för jämställdhet i högskolan som skal støtte initiativ og foreslå tiltak som fremmer likestilling. Delegasjonen har nylig delt ut rundt 25 millioner svenske kroner.

Pia Sandvik Wiklund leder dette arbeidet i Delegasjonen. På konferansen fortalte hun hva som kjennetegnet tiltakene som fikk støtte (se faktaboks).

– Få av prosjektene handlet om struktur og strukturelle endringer. Det var også lite som handlet om menn og menns makt, sa hun.

Den svenske regjeringen har til sammen satt av 50 millioner kroner til fordeling via Delegationen för jämställdhet i högskolan. Sandvik Wiklund mener dette likevel ikke er så store penger i forhold til utfordringene i sektoren, men håper de kan legge grunnen for varig forandringsarbeid.

– Vi har lite penger, men det er tross alt bedre å få gjort noe. Derfor er det viktig å finne fram til strukturelle tiltak, utvikle ny kunnskap og sette i gang tiltak.

Et av hennes ønsker er at man framover ikke bare skal prøve å øke andelen kvinnelige professorer, men også jobbe med tiltak på nivåene under.

Når det gjelder kriteriene for utdeling av midler, skal Delegasjonen gi støtte til innsats som har vist seg framgangsrik eller som kan gi nye kunnskaper om hvordan likestilling fremmes. Tiltakene skal også være langsiktige og ha en mulighet til videre finansiering.

Ifølge Delegasjonens egne prioriteringer vil de særlig støtte innsats som sikter mot strukturell forandring, helst på utdanningsområder eller i virksomheter som preges av en kraftig ubalanse når det gjelder antall kvinner og menn.

Framtid

Så hvordan få til forandringer? Et gjennomgående tema på konferansen var hvor viktig det er at ledelsen er engasjert i likestillingsarbeidet.

– Ledelsen må være med når man driver forandringsarbeid. Det kan ikke bare være ildsjeler som jobber med likestilling, det må være mennesker med penger og makt, sa Marie Christine Taylor, utviklingsstrateg i Krus (Kompetensrådet för utveckling i staten).

Hun jobber med å støtte den svenske staten i strategisk arbeid, og la vekt på nødvendigheten av å koble likestillingsarbeidet til virksomhetsutvikling for at ledelsen skal engasjere seg.

Eva Mark, leder ved Grundtviginstitutet ved Göteborgs universitet, oppfordret på sin side deltakerne til å tenke nytt.

– Om man gjør som man pleier, hender det ikke noe som aldri har skjedd før, konkluderte hun.