En praktisk start

Startpakka var ingen livredder, men den har gitt professor Heidi C. Dreyer mulighet til å jobbe målrettet og langsiktig.

25. september 2006

Professor Heidi C. Dreyer. (Foto: Stine Bøe)

- Jeg er i utgangspunktet imot at kvinner blir særbehandlet, men når midlene engang finnes er de utrolig nyttige å benytte seg av, sier professor Hilde C. Dreyer på Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU. Hun har utdannelse både som siviløkonom og ingeniør, og jobber med logistikk i verdikjeder, – hvordan man kan få en mest mulig effektiv strøm av varer og informasjon.

Da Dreyer ble professor i fjor, var hun den første fast ansatte kvinnen på sitt institutt. Og hun er fremdeles en av få. Dreyers institutt ligger under Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, hvor kvinneandelen er på 4,6 prosent. Det er NTNUs største teknologiske fakultet, og samtidig fakultetet med den laveste kvinneandelen.

Viktige midler

Som ansatt ved et institutt med svært få kvinner var Hilde C. Dreyer kvalifisert til å søke på NTNUs startpakke for nytilsatte kvinnelige førsteamanuenser og professorer. En startpakke består av penger til utstyr, drift og lønnsmidler, tilgjengelig for kvinner som blir ansatt ved institutt med lavere kvinneandelen enn ti prosent.

Pengene kan komme godt med ettersom forskning innen teknologi- og naturfag er dyrere enn forskning på andre områder, mens instituttene har begrensede forskningsmidler til rådighet.

- Jeg hadde tilbrakt noen år som post.doc før jeg fikk professoratet, men opplevde likevel at det var mye nytt å sette meg inn i som professor, forteller Dreyer.

Det var kontorsjefen som tipset henne om startpakken, og etter nærmere vurderinger sendte Dreyer inn en søknad.

- Jeg var heldig og fikk innvilget søknaden. Det er viktig å ha midler disponibelt til å bygge opp nettverk, publisere og delta i andre aktiviteter du synes er viktig for egen faglig utvikling. Vanligvis må man konkurrere med alle på instituttet om samme pott. Som nyansatt tar det tid å generere tilstrekkelig volum på forskningsaktivitetene i forhold til finansiering.

Nettverksbygging

Fra april i år har Dreyer disponert sin startpakke på 300.000 kroner. Det betyr at hun med egen pengepott har kunnet planlegge og realisere både kort- og langsiktige prosjekt. Midlene har gjort at hun ikke har behøvd å stresse med å finne finansiering andre steder, og penger er brukt til både kjøp av forskningsassistanse, publisering og konferansedeltagelse.

Framover er det nettverksbygging som står sentralt, og muligheten til å igangsette og lede forskningsprosjekt – i samarbeid med nettverkskontaktene. Sammen med andre fra logistikkmiljøet på NTNU har hun allerede skrevet en prosjektsøknad til St. Olavs Hospital i Trondheim. Neste år blir det trolig et studieopphold i Skottland. Det vil ikke bare gi faglig utvikling, men også styrke språkferdighetene.

- For meg er det viktig å utvikle et internasjonalt nettverk gjennom å delta på konferanser og i forskningsprosjekt for å bli kjent med forskere som jobber med det samme som meg. Du er avhengig av et internasjonalt nettverk i dag.

Studentrekruttering

Selv om Hilde C. Dreyer tilhører et fakultet med lav kvinneandel kan hun i år glede seg over hele 30 prosent jenter i det nye kullet. Det er en økning på mer enn ti prosentpoeng. Likevel dropper mange jenter ut fra slike fag. Dreyer er opptatt av rekruttering, og ønsker å bruke noen av startpakkemidlene til dette.

- Å utvikle og forbedre fagene gjør det mer fristende for studentene å bli. Jeg synes også aktiv rekruttering er viktig, ved å være til stede i de fora studentene og særlig jenter er, på arrangement og introduksjonskurs.

Dreyer tror ikke jenter og gutter må rekrutteres eller behandles på ulike måter eller at jenters studieløp må tilrettelegges. Men det er en tradisjon for at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har høy jenteandel, mens guttene dominerer de realvitenskapelige. Det er den kulturen som må endres, mener hun.

Ingen livredder

Likestillingsmidlene fra NTNU har vært praktiske for en professor i oppstartsfasen, men de har ikke vært en livredder.

- Jeg skulle fått til prosjektene og planene mine på andre måter, men det ville tatt lengre tid. Arbeidet med å få midler ville vært mer stykkevis og delt, og arbeidet mitt ville blitt mer tilfeldig etter når jeg hadde midler. Nå kan jeg jobbe målrettet og langsiktig. Startpakka er et viktig virkemiddel for å komme raskt og lett i gang med planer og ønsker, som jo er bra for både meg og miljøet rundt meg.

Gir selvtillit

Tilbakemeldingene til likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir viser at startpakka er nødvendig.

- Flere sier at startpakka ble det løftet de trengte, den gir selvtillit. I flere søknader skriver kvinnene at de har prøvd alle andre muligheter, og at startpakka er siste utvei. Det kan være veldig tøft å etablere seg som ny forsker. Å være ung kvinne i mannsdominerte miljø øker den belastningen, sier hun og legger til:

Håpet er at startpakka kan være et tiltak for å øke kvinneandelen ved enkelte fag. Pengesummen forskerne får er også viktig fordi fagene med lav kvinneandel er teknologiske fag som krever ressurser, for eksempel til å bygge opp egen lab eller skaffe dyrt teknisk utstyr. Forskere her trenger dermed mer penger i arbeidet enn ansatte ved andre fakultet.

Og på NTNU har de tro på pakkene. Potten til startpakkene har økt betraktelig de siste årene, på tre år er 3,8 millioner fordelt på 14 kvinner.

- NTNU ønsker å synliggjøre kvinners kompetanse, og satse på deres kvaliteter. Startpakka viser at vi verdsetter den faglige kvaliteten alle ansatte har, avslutter Benediktsdottir.

NTNUs startpakke

Startpakkene ved NTNU skal gjøre det lettere for nytilsatte kvinner å etablere seg som forskere og å forbli i stillingen. Kvinnelige førsteamanuenser og professorer tilsatt i 2002 eller senere oppfordres til å søke. Forutsetningen er at de tilhører institutt med lavere kvinneandel blant vitenskapelig ansatte enn ti prosent. Det kan søkes om drifts- og utstyrsmidler og lønnsmidler til forskningsassistanse. To viktige kriterier for å få tilslag er søkers forskningsmessige behov, og hvordan det kan bidra til å rekruttere og beholde kvinner i vitenskapelige stillinger. På tre år er 3,8 millioner fordelt på 14 kvinner.

Kjønnsfordeling ved NTNU

Status for 2005 viste at NTNU har en kvinneandel på 22,1 prosent blant faste vitenskapelige ansatte. Innen 2010 skal tallet ha nådd 30, og innen 2020 er målet reell likestilling – altså minst 40 prosent av begge kjønn. 2005-statusen viser at det historisk-filosofiske fakultet er ”best i klassen” med 36,3 prosent, mens fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har en stor utfordring foran seg med lave 4,6 prosent kvinner. Av syv fakultet, har bare tre av disse en kvinneandel blant fast vitenskapelig ansatte på over 20 prosent. Fakultetene har utarbeidet tiltaksplaner for å forbedre likestillingen blant NTNUs fast vitenskapelig ansatte.